Ap og Frp om Sykepleiens språkundersøkelse:

Hvor gode språkkunnskaper må en sykepleier ha for å sikre trygg pasientbehandling? Det var tema da Sykepleien inviterte til debatt i Oslo onsdag.

Språkproblemer kan få konsekvenser for både pasientsikkerheten og arbeidshverdagen i helsevesenet. Men hvor gode norskkunnskaper bør kreves av sykepleiere, og hvem har ansvaret når språket ikke strekker til?

Det var tema da Sykepleien inviterte til debatt om språkkrav i helsevesenet på Pressens hus i Oslo onsdag 30.9.

28 ulike nasjonaliteter

Avdelingsleder Heidi Smestad Hvaal fra Tislegård bo- og behandlingssenter i Kongsberg er aktuell fordi hun ble intervjuet i Sykepleiens nye magasin. Av 68 ansatte ved hennes arbeidsplass er 14 norske. De resterende har 28 ulike nasjonaliteter.

Panelet besto ellers av NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen, Kai Steffen Østensen fra Arbeiderpartiet og Kristian August Eilertsen fra Fremskrittspartiet. Østensen og Eilertsen er medlemmer av Stortingets helse- og omsorgskomité.

Debatten ble ledet av Hannah Luna Egeland Micalsen fra Sykepleien.

Undersøkelse: Språkproblemer ført til pasientskader

Bakgrunnen for debatten er Sykepleiens ferske undersøkelse om språk.

Nesten alle sykepleiere som deltok, mener manglende norskkunnskaper er en risiko for pasientsikkerheten. Hele 98,2 prosent sykepleierne som svarte på undersøkelsen, svarer bekreftende på det.

Videre viser svarene at:

36 prosent opplever at språkproblemer utgjør en risiko på jobb daglig eller ukentlig.
15 prosent av sykepleierne sier språkproblemer har ført til pasientskade.
1 prosent av sykepleierne sier de har opplevd at språkproblemer har ført til feil hvor pasienter døde.

1100–1200 sykepleiere deltok i undersøkelsen.

Språkdebatt Sykepleien — MØTTE POLITIKERNE: Heidi Smestad Hvaal, avdelingsleder ved Tislegård bo- og behandlingssenter i Kongsberg, møtte NSF-lederen og politikere fra Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet til debatt onsdag. Av 68 ansatte ved demensavdelingen på Tislegård er 14 norske og i tillegg har de resterende 28 ulike nasjonaliteter. Hvaal er opptatt av å ikke bare se på språk, men også jobbe med kultur. *Foto: Marit Fonn*
Les mer

Ønsker nasjonale språkkrav

– Det er alvorlige tall når så å si alle sykepleierne i undersøkelsen svarer at manglende norskkunnskaper er en risiko for pasientsikkerheten, sa Kristian August Eilertsen fra Fremskrittspartiet (Frp). De leverte et forslag om strengere språkkrav til Stortinget i februar 2025.

– Denne undersøkelsen fra Sykepleien viser at vi må ta grep, sa Kai Steffen Østensen fra Arbeiderpartiet.

Frp mener konkret at det skal være nasjonale krav om B1 for all pasientkontakt og B2-nivå for alle som har en stilling som krever høyere utdanning. Det skal gjelde også sykepleiere som er utdannet innenfor EØS, også de som er svenske og danske. (Se faktaboks nederst om de ulike språknivåene)

Arbeiderpartiets Kai Steffen Østensen mener språkkrav må vurderes sammen med konsekvensen for bemanning og bedre språkopplæring, og har ikke landet på B1 eller B2 enda.

NSF-leder: – Se til Danmark

Lill Sverresdatter Larsen ønsker også språkkrav, og viser til Storbritannia som har enda et høyere nivå, C1, og også Danmark som har hatt både B2 og C1.

– Pasientsikkerheten må komme først. Språkkrav handler både om muntlig og skriftlig språk, og det er nødvendig med nasjonale krav. Det er et arbeidsgiveransvar, og det skal ikke være slik at sykepleierkolleger må ta seg av språkopplæringen i en avdeling.

Gjeldende anbefaling er at alle som ansettes i norsk helsevesen «bør kunne dokumentere norsk på B2-nivå, både skriftlig og muntlig».

Illustrasjonsbildet viser toppen av to hoder og snakkebobler med utrops- og spørsmålstegn.

Les ogsåSpråkproblemer i helsetjenestene: – Pasienten spiste stikkpillene

– Både språk og kultur

Avdelingsleder Heidi Smestad Hvaal ved Tislegård bo- og behandlingssenter i Kongsberg forholder seg daglig til mange ulike språk hos de ansatte:

– Jeg mener man må se språk og kultur i sammenheng. Det er viktig å ha en tillitsfull kultur der man kan snakke om at man ikke forstår. I stedet for å spørre «har du forstått hva jeg sier», kan jeg som leder spørre «kan du gjenta det jeg sa nå», og også ha en raus kultur for å lese gjennom hverandres rapporter, sier hun.

Bildet viser avdelingsleder ved Tislegård bo- og behandlingssenter i Kongsberg Heidi Smestad Hvaal (til venstre), helsefagarbeider Rgat Sbhatleab Afwerki (i midten) og sykepleier Virginija Buciene fra Litauen (til høyre).

Les ogsåSpråkproblemer i helsetjenestene: «Forstår du hva jeg sier?»

Fakta

Fakta om språknivåer:

I Europa er alle landene enige om å bruke samme ord når de snakker om språklæring og hva noen kan på et språk.

Det fins seks nivåer: A1, A2, B1, B2, C1 og C2.

A1
Du kan forstå og bruke kjente, dagligdagse ord og uttrykk. Du kan delta i en samtale på en enkel måte hvis samtalepartneren snakker langsomt og tydelig og hjelper deg.

A2
Du kan delta i enkle samtaler om vanlige og praktiske aktiviteter som du kjenner. Du kan lese og forstå korte, enkle tekster knyttet til ditt arbeid. Du kan skrive korte, enkle beskjeder og fortelle om opplevelser og hendelser med enkle fraser og setninger.

B1
Du kan forstå hovedpunktene i klar tekst og tale om kjente emner som du ofte møter i forbindelse med arbeid, skole og fritid. Du kan klare deg i de fleste situasjoner som kan oppstå, og kan skrive enkle tekster om kjente emner og kort forklare og begrunne meninger og planer.

B2
Du kan forstå hovedinnholdet i komplekse eller akademiske tekster, også faglige drøftinger innenfor ditt eget fagområde. Du kan delta i samtaler med et relativt spontant og flytende språk, og du kan skrive klare, detaljerte og argumenterende tekster om et vidt spekter av emner.

C1
Du kan forstå et bredt spekter av lengre, krevende tekster og oppfatte budskap som ikke er direkte uttrykt. Du kan skrive klare, velstrukturerte og detaljerte tekster om komplekse emner og vise at du mestrer ulike setningsmønstre, bindeord og sammenbindende markører.

På C1 kan du også bruke språket muntlig og skriftlig til kognitivt krevende oppgaver som å bearbeide, sammenfatte og videreformidle informasjon på en presis og hensiktsmessig måte.

C2
Du mestrer godt et svært stort språklig repertoar og kan bruke det til å formulere tanker presist, poengtere spesielle punkter, få fram nyanser og unngå tvetydighet. Det er ingen tegn til at man må begrense det man ønsker å si.

Kilde: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

1 Kommentarer

Lügya

Sykepleier

3 uker 6 dager siden

Ja, det er viktig å mestre språket. Det er enda viktigere å kunne forstå og tolke riktig nonverbale, når det gjelder en pasient som lider.
Min erfaring er at når en har vansker med verbal språket blir man enda flinkere å kunne se kroppslig uttrykk, mimikk, tone i stemmen, ol. Dette er lært ganske godt i den kulturen som mange norske kolleger ser ned.
Andre problemstillinger er at når noen norske kolleger overser, ikke inkluderer sine kolleger innen faglige diskusjoner og samtaler i pausene, blir det vanskeligere å lære seg norsk.
Når helsevesen sliter med bemanning, burde norske kolleger lære seg å oppføre seg mer etisk mot sine utenlandske kolleger.
Dette med dårlig arbeidsmiljø blir ofte begataliset.