Året er 2019. Ved Kvinneklinikken hos Helse Førde reagerer en pasient kraftig på antibiotika og utvikler akutt anafylaktisk sjokk.

I slike situasjoner kan det stå om sekunder.

Virksomheter der det ytes helsehjelp som kan gi slike reaksjoner, skal ha beredskap og tilgjengelig utstyr for umiddelbar behandling.

Det hadde da også Kvinneklinikken i 2019.

Likevel oppsto det problemer da en nyansatt ble bedt om å hente «den blå boksen».

Det viste seg nemlig at avdelingen hadde fem akuttskrin for anafylaktisk behandling. De var i ulike farger, og den blå var ikke å finne.

Uoversiktlig

Skrinene hadde riktignok alt de skulle av medisiner og utstyr til formålet, men de var uoversiktlige og lite systematisert for håndtering av en akuttsituasjon.

– Både jeg og ledelsen mente dette gikk utover pasientsikkerheten.

Det forteller Kjersti Grinde til Sykepleien sju år og en gründerhistorie senere.

– Utstyret lå løst i boksene og kunne falle ut når lokket ble åpnet.

Ifølge Grinde manglet også oppdatert bruksanvisning og flytskjema. I tillegg hadde boksene, som nevnt, ulike farger.

– Alt dette kan forsinke arbeidet med å finne riktig utstyr og starte behandling, påpeker Grinde.

Fant ingen løsninger

Grinde, som da jobbet som fagutviklingsjordmor, ble skremt. Hun fikk klarsignal fra ledelsen ved Kvinneklinikken om å forsøke å gjøre noe med situasjonen.

Hun lette, men fant ingen løsninger tilgjengelig som dekket behovet.

– Jeg tok derfor initiativ til å utvikle et eget anafylaksiskrin, i samarbeid med leger, sykepleiere og farmasøyter, forteller hun.

Hun kontaktet verktøykasseprodusenten Fosen Tools AS, som raskt tente på ideen.

Det gjorde også ledelsen i Helse Førde.

I 2021 fikk Kvinneklinikken 100 000 kroner i interne innovasjonsmidler slik at Grinde kunne jobbe videre med prosjektet.

Prototyper ble testet ut, og etter hvert ble 120 skrin bestilt og levert ut til alle relevante avdelinger i helseforetaket.

Løsningen er blant annet vanntett, støtsikker og har gjennomsnittlig lokk. Skrinet leveres med flytskjema, bruksanvisning og QR-koder som leder videre til filmer om håndtering av anafylaktisk sjokk.

Øvrig innhold følger ikke med, men skrinet har faste, merkede plasser til alt som trengs. Det vil blant annet si adrenalin, Solu-Cortef, deksklorfeniramin, sprøyter, spisser og desinfeksjonstørk.

Foreløpig er to versjoner lansert – en universell for helsevesenet og en tilpasset tannklinikker.

Grinde mener langt flere kan ha nytte av løsningen.

– Kolleger jeg har snakket med ved andre sykehus, forteller at heller ikke de har noe godt system for dette. De har utstyr for anafylaksibehandling, men det ligger gjerne løst plassert i ulike typer skrin.

Veien videre

Grinde ønsket å ta ideen videre. Siden skrinet var blitt utviklet som del av jobben hennes, hadde derimot Helse Førde førsterett til eierskap.

– Men – og dette tror jeg kan være nyttig for andre gründerspirer å vite – en slik rettighet varer ikke evig, påpeker Grinde.

Det finnes nemlig en «lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere».

Ifølge paragraf 6 her må arbeidsgiver som vil «erverve rett til en oppfinnelse», underrette arbeidstaker om dette innen fire måneder etter å ha blitt varslet om oppfinnelsen.

– Jeg ga dem åtte måneder og fikk så muntlig og skriftlig beskjed om at jeg eide oppfinnelsen, forteller Grinde.

Så satt hun der, med et skrin og lurte på hva hun skulle gjøre videre.

– Hadde du spurt meg for ti år siden om jeg noensinne kom til å drive eget firma, ville jeg aldri trodd det. Det har vært en veldig bratt læringskurve, sier Grinde.

Hun jobber fremdeles i full stilling som jordmor, ved siden av gründervirksomheten. Tre av barna hennes er også blitt involvert i virksomheten på ulikt vis.

Vanskelig marked

Selv om hun har stor tro på produktet, har avkastningen så langt vært begrenset.

– Å komme inn på sykehusmarkedet utenom eget helseforetak har vist seg å være supervanskelig og kilde til mye frustrasjon, sukker hun.

– Det holder ikke med et godt produkt.

Hun forteller at måten å gjøre det på for henne har vært å få et visst antall sykehusavdelinger til å melde inn behov til Sykehusinnkjøp.

– Så må Sykehusinnkjøp definere behovet nærmere og legge det ut på anbud. I Helse Førde var dette et internt prosjekt, og dermed mye enklere å nå ut med.

Hun forteller at hennes egen arbeidsgiver var veldig fornøyd med at noen på gulvet så et behov og begynte å pirke i det.

– Jeg håper min historie kan inspirere andre sykepleiere som ser behov og løsninger, men ikke vet hvordan de skal gå videre, sier hun.

– Alle har jo dårlig tid, så det er viktig at ledelsen støtter opp om ansatte som har ideer og ønsker å gjøre noe med dem.

Og den uheldige pasienten som satte det hele i gang? Hun som fikk anafylaktisk sjokk i 2019?

– Det gikk helt fint med henne. Vi fant det riktige skrinet i tide, forteller Grinde.