Skip to main content

Nyhetsstudio

Flest selvmord skjer uten kontakt med psykisk helsevern

(NTB): Svært mange av de som dør i selvmord, har ikke hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten i sitt siste leveår.

Forskere ved FHI har undersøkt hvor mange som dør i selvmord uten å ha vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten. I perioden 2010 til 2021 ble det registrert 7211 selvmord i Norge. Av disse var det 3983 tilfeller, mer enn 55 prosent, som ikke hadde kontakt med psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (PHV/TSB) det siste året før dødsfallet.

Les mer: Flest selvmord skjer uten kontakt med psykisk helsevern


Over 10 000 smittet av ebola

(NTB): Ebolautbruddet i Afrika har passert 10 000 bekreftede smittetilfeller, de fleste i Kongo.

10 060 mennesker er blitt smittet, og 4887 har dødd hittil i det dødeligste utbruddet av viruset i Kongo, ifølge landets helsemyndigheter.

Smittetilfeller er også påvist i Kenya, Nigeria og Uganda.


Flere ledere og «uavhengige» fritas fra arbeidstidsreglene

(NTB): Blant norske arbeidstakere er det 16 prosent som oppgir at de er unntatt reglene om arbeidstid. Grunnen er at de er ledere eller har «særlig uavhengig stilling».

Andelen er høyere enn for et drøyt tiår siden, viser en ny rapport fra Oslo Met-AFI.

– Vi må vite hvor mange dette gjelder, hvorfor, og om de fortsatt er godt nok beskyttet. Derfor ba vi om denne rapporten, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng i en pressemelding.

Rapporten viser at nesten 8 prosent er unntatt fordi de har en ledende stilling, mens 9 prosent har en særlig uavhengig stilling. Flere menn enn kvinner er unntatt, og unntakene er vanligere i privat enn i offentlig sektor.

Ledere innen reiseliv, hotell og restaurant, medier, reklame og PR og i varehandelen er oftest unntatt fra reglene. For dem i særlig uavhengige stillinger er det mest utbredt innen forskning og analyse, sosialtjenester og barnevern, telekom og IT, kultur, idrett og organisasjoner.


Marit Berg satser i Bodø

Marit Berg er en av tre fotterapeuter som er gått sammen om å starte Bodø Fotklinikk. I tillegg til å være autorisert fotterapeut med fordypning i diabetes er Berg sykepleier med sårbehandlings om spesialfelt.

– Vi ser gjerne pasientene oftere enn det andre helsetjenester gjør. Da kan vi følge opp endringer i beina og oppdage nedsatt sirkulasjon tidlig, men vi oppfordrer til tverrfaglig samarbeid mellom annet helsepersonell, sier Marit Berg til Bodø Nu.

Fotklinikken vil også tilby å reise hjem til pasienter.


Selvbetjent betaling og digital registrering for pasienter ved Kongsberg sykehus

Pasienter ved Kongsberg sykehus kan nå registrere ankomst og betale egenandel digitalt. Målet er mindre kø og en enklere vei gjennom sykehuset, skriver Laagendalsposten.

Pasienter som skal til poliklinisk time, kan registrere ankomsten på mobilen før de møter opp. Før timen får pasienten en SMS. Via lenken i meldingen kan man sjekke inn på mobilen før man drar hjemmefra.

For dem som ikke har gjort dette på forhånd, blir det mulig å registrere ankomsten ved en automat når de kommer til sykehuset.

Etter registreringen får pasienten en bekreftelse og informasjon om besøket.

Betaling på SMS gjelder foreløpig ikke for pasienter under 16 år.


Sjeføkonom: Lønnsveksten må ned på 3-tallet om rentene skal ned

(NTB): Lønnsveksten må ned mot 3 prosent dersom Norges Bank skal nå inflasjonsmålet og kunne senke rentene, mener sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.

Sjeføkonomen mener sentralbanksjef Ida Wolden Bache kom med en tydelig advarsel om lønnsveksten under Kåkånomics i Stavanger forrige uke.

– Hun sier rett ut at en lønnsvekst på 4-5 prosent ikke er forenlig med inflasjonsmålet. Det er rene ord for pengene, sier Hov til Finansavisen.

Hov mener budskapet er klart: Lønnsveksten må ned mot 3 prosent for at Norge skal nå inflasjonsmålet på 2 prosent.

– Budskapet fra sentralbanksjefen er tydelig: For å nå inflasjonsmålet holder det ikke med en lønnsvekst på 4,4 prosent, som var årets ramme, eller 4 prosent. Da må lønnsveksten ned på 3-tallet, sier Hov.

I 2025 endte gjennomsnittlig lønnsvekst på 5 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.


Sykepleier vant Farmen

Aurora Hoff vant Farmen på TV2 i helgen.

Til vanlig jobber hun som sykepleier på Ullevål sykehus, og det var en pasient som oppfordret henne til å melde seg på realityserien.

Til TV2 forteller hun at det var lysten på eventyr som gjorde at hun ble med. Men hun innrømmer også at opplevelsen ble tøff.

– Årets «Farmen»-endringer ga mye mer fokus på det sosiale spillet og intrigene. Jeg er veldig konfliktsky og hater drama, men der inne kom jeg inn i et spill hvor det var drama fra dag én, forteller hun.

Hun sier at hvis hun kunne valgt om igjen, hadde hun nok ikke søkt og gått gjennom en lang prosess bare for å sitte etterpå og tenke: «Hva i alle dager var det der for noe?».

Hun sier likevel at hun er takknemlig for at hun deltok.


Fant antistoffer flere år før barn fikk kreft

Forskere ved Universitetet i Bergen har oppdaget at mange barn som senere utviklet kreft, hadde spesielle antistoffer i blodet flere år før sykdommen ble diagnostisert.

Det melder Universitetet i Bergen.

Håpet er at funnet kan bidra til å belyse hvordan enkelte kreftformer hos barn oppstår. Forskerne oppdaget at mange av barna med kreft hadde antistoffer mot proteiner som reparerer skader i DNA, og spurte seg om de hadde oppstått på grunn av kreften, eller om de hadde vært der før kreften.

De fant at antistoffene ikke var til stede i kreftsvulsten, og forskerne undersøker nå om disse antistoffene kan forstyrre cellenes evne til å reparere DNA. Altså om det er en mekanisme som gjør at barn kan utvikle kreft.


Sykepleier Ole Tobias Olsen blir beredskapssjef ved UNN

Fra nyttår går Ole Tobias Olsen (44) inn i stillingen som sikkerhets- og beredskapssjef ved Universitetssykehuset Nord-Norge. 

Han kommer fra en stilling som beredskapssjef i Narvik kommune, der han også har vært helse- og velferdssjef. 

Fra 2014 til 2020 ledet han akuttmottaket i Narvik. 

Han har en master i helseledelse og har også erfaring fra Forsvaret.


Sykehus i rød beredskap etter nytt vannledningsbrudd

(NTB): Kirkenes sykehus avlyser alle planlagte operasjoner og polikliniske avtaler etter et nytt brudd på en hovedvannledning i Sør-Varanger.

Sykehuset er i rød beredskap og innfører begrenset pasientinntak, opplyser Finnmarkssykehuset i en pressemelding natt til mandag. På foretaksnivå er beredskapen hevet til grønt nivå.

– Vannmangelen får konsekvenser for driften. Pasienter som får avlyst avtalene de har, blir kontaktet i løpet av morgenen og vil få tilbud om ny avtale, sier Eirik Palm, kommunikasjonssjef ved sykehuset.

Akuttpasienter i Øst-Finnmark som ikke må innom Kirkenes først, skal transporteres direkte til andre sykehus, fortrinnsvis Hammerfest sykehus.

– Kirkenes sykehus prioriterer inneliggende pasienter og akuttpasienter så lenge situasjonen pågår. Sør-Varanger kommune stiller med vannvogn, slik kommunen også har gjort tidligere, sier Palm.

Les mer: Sykehus i rød beredskap etter nytt vannledningsbrudd


Norge hjelper Danmark med transplantasjoner

Rigshospitalet i København har nylig meldt at en norsk lege var hentet inn for å gjøre levertransplantasjoner hos barn, og at spesielt sårbare barn vil bli fløyet til Rikshospitalet i Oslo.

Fra november vil det samme gjelde for transplantasjon av bukspyttkjertler. Det skriver Dagens Medisin.

Avtalen er inngått for tre år, og er ifølge det danske sykehuset inngått fordi to av deres kirurger har sluttet. Dagens Medisin viser til danske Sundhedsmonitor som nylig skrev at bakgrunnen er de siste måneders arbeid med organisatoriske endringer. Flere leger ved avdelingen skal ha sendt et bekymringsbrev og blitt «hjemsendt».

Rigshospitalet viser til vedvarende uenighet om avdelingens faglige og organisatoriske utvikling og sier at saken håndteres tjenestevei.


Listen over yrkessykdommer skal oppdateres – flere kan få erstatning

(NTB): For første gang siden 1960 skal yrkessykdomslisten oppdateres. Det gjør at flere kvinner kan få rett på erstatning.

Det melder FriFagbevegelse.

Torsdag holdt det nyopprettede yrkessykdomsutvalget sitt første møte.

– Dette her er jo en historisk dag, sa arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) da hun åpnet møtet.

Dagens liste inneholder mange sykdommer som er typiske for mannsdominerte yrker, mens sykdommer som oftere rammer kvinner i kvinnedominerte yrker, ikke er inkludert. Dette gjør at færre kvinner enn menn får godkjent yrkessykdom og dermed rett på erstatning.

Det nye utvalget ledes av arbeidsmedisiner Britt Grethe Sandem ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Hun skal gi råd om en ny liste.

Den nye listen skal gjelde fra 1. januar 2027.


Gen Z kan bli den første generasjonen uten mange røykere: – Nikotin er problemet

(NTB): Kull født fra midten av 1990-tallet røyker langt sjeldnere enn eldre generasjoner, men det er nikotinavhengigheten som er problemet, ifølge Kreftforeningen.

– For å bruke en mye brukt generasjonsinndeling kan man si at «Gen Z» (1997–2012) muligens er den første generasjonen uten, og «Millennials» (1981–1996) den siste generasjonen med, en betydelig andel som har røyket daglig, sier seniorrådgiver Sindre Mikael Haugen i Statistisk sentralbyrå.

Bare 1 prosent av unge mellom 16 og 24 år røyker daglig, viser nye tall fra SSB.

– Det er selvfølgelig gledelig at dagligrøykingen går ned, men her er det store generasjonsforskjeller. At så mange som 40 prosent av de unge bruker ett eller flere nikotinprodukter, er svært urovekkende. Dette følger vi tett, og vi er dypt bekymret, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.

Les mer: SSB: Gen Z kan bli den første generasjonen uten mange røykere


Øystein Bergøy disputerer om blodtilførsel til fosterets binyrer

Øystein Bergøy disputerer fredag 30. oktober for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlinga "Doppler Assessment of the Fetal Adrenal Arteries".

Han har utviklet en ny og pålitelig metode for å måle blodtilførselen til binyrene hos fosteret ved hjelp av ultralyd. Metoden kan i framtiden gjøre det lettere å oppdage fostre som ikke vokser som de skal, og å avgjøre når det er tryggest å forløse barnet.

Les mer om det her.


Forventer færre flyktninger i 2027

(NTB): Behovet for å bosette flyktninger i Norge fortsetter å falle. I 2027 anslår Imdi at 8680 personer må bosettes – ned fra rundt 10 500 i år.

I 2023 ble det bosatt 33 700 flyktninger i Norge. Etter dette har behovet gradvis gått ned. I år forventes det at rundt 10 500 personer vil bli bosatt, mens prognosen for 2027 viser behov for å ta imot 8680 personer, skriver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) i en pressemelding.

– Det har vært en markant nedgang de siste årene, men fra et historisk høyt nivå. Antallet som skal bosettes neste år, er fortsatt betydelig i norsk sammenheng, sier Imdi-direktør Libe Rieber-Mohn.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) sier regjeringen har tatt en rekke grep for å få ned antall fordrevne som kommer til Norge.

Siden 2022 har norske kommuner bosatt over 110 000 flyktninger. De fleste kommer fra Ukraina.


USA: De fleste drap på sykepleiere skjer i boliger

Tre av fire drap på sykepleiere og helsefagarbeidere i USA skjedde i private boliger, i sakene der åstedet var kjent. I 44 prosent av tilfellene var drapet knyttet til partnervold.

Det viser en studie av 1577 drap i perioden 2003–2022, publisert i American Journal of Nursing i slutten av september.

Forskerne ville undersøke hvem som ble drept, hvor drapene skjedde og hvilke forhold som gikk igjen. Målet var å finne tiltak som kan forebygge drap.

Tidligere forskning har først og fremst handlet om vold på arbeidsplassen. Men bare 24 av de 1577 drapsofrene ble utsatt for dødelig vold på jobb.

Forskerne mener derfor at forebyggingen også må omfatte vold i privatlivet.

Antallet registrerte drap økte i perioden, men stadig flere delstater begynte å rapportere. Forskerne kan derfor ikke fastslå om drapsrisikoen har økt.


Shamondavirus påvist hos menneske for første gang

Franske myndigheter har meldt om verdens første kjente tilfelle av shamondavirus hos et menneske. Viruset har tidligere bare vært påvist hos dyr, opplyser Det europeiske smittevernbyrået (ECDC).

Pasienten døde tidlig i oktober, men det er ikke avklart om viruset forårsaket eller bidro til dødsfallet. Pasienten var under behandling for en alvorlig sykdom som gjorde vedkommende særlig utsatt for infeksjoner og komplikasjoner.

Dette er foreløpig det eneste kjente tilfellet hos mennesker. Myndighetene undersøker hvordan pasienten ble smittet, og hvilke konsekvenser funnet kan ha for folkehelsen.

Viruset ble først påvist hos husdyr i Europa sommeren 2026 og er siden funnet i flere europeiske land. Det spres vanligvis mellom dyr gjennom bitt fra sviknott.


Svensk sykepleier dømt for å ha gitt intravenøs ernæring for raskt

En sykepleier er dømt for å ha forvoldt en annens død, ifølge en dom i Uppsala tingsrätt.

Det er Vårdfokus som melder dette.

Dommen er ikke rettskraftig, fordi sykepleieren har mulighet til å anke.

Det var i 2023 at en 90 år gammel pasient døde på en geriatrisk akuttavdeling. Forut for dødsfallet var det ordinert en liter intravenøs ernæring, som skulle gis over tolv timer. Men hele mengden ble gitt på én time. Ifølge obduksjonsrapporten døde pasienten av fettembolisme, mikroskopiske fettpropper i blodårene i lungene. Retten mener det er en sammenheng mellom dødsfallet og infusjonen som ble gitt for raskt.

Sykepleieren benekter å ha gjort noe galt, og er helt sikker på at infusjonspumpen ble stilt inn riktig.

Retten ser også at det er alvorlig mangler i sykehusets rutiner, men velger likevel å dømme sykepleieren.


Tore B. Våset får heder

Anestesisykepleier Tore B. Våset er sammen med Sander van Huijksloot og Kristine Smedby hedret av Redningsselskapet for innsatsen de gjorde for å redde to gutter fra å drukne.

Det er lokalavisen Glåmdalen som skriver om dette.

Hendelsen skjedde i sommer. En av guttene var bevisstløs da de fant ham i vannet, og de startet hjerte- og lungeredning. Begge guttene overlevde, og er tilbake på skolen.

Redningsselskapet hedrer mennesker som gjennom mot og resolutt handling har berget mennesker fra å drukne. Tore B. Våset og de to andre som mottok hederen trakk frem en tredje gutt, som også spilte en avgjørende rolle for å redde de to guttene.


Forbud mot KI-briller foreslås i Bergen kommune

(NTB): Byrådet i Bergen foreslår forbud mot bruk av KI-briller i kommunens lokaler, og at kommunalt ansatte ikke får bruke KI-briller på jobb.

Det skriver Bergensavisen.

Byrådet foreslår følgende vedtak:

* Å innføre forbud mot bruk av KI-briller og tilsvarende teknologi i kommunens lokaler når kommunen har aktivitet eller leverer tjenester der.

* Ansatte får ikke lov til å bruke KI-briller på jobb. Dette skal også gjelde når utstyret ikke brukes i arbeidet.

Dette er en oppfølging fra et vedtak i Bergens bystyre 23. september om forbud mot KI-briller i skolene. Bystyret ba samtidig byrådet se på regler for kommunale tjenester og legge fram mulige tiltak.

– Det er viktig for oss å ha en lik praksis for hele kommunen i våre tjenester og være tydelig på at personvern må sikres for både ansatte og innbyggerne i møte med kommunen, skriver byråd for finans, Lise-May Sæle (H), i en e-post til avisen.


Åtte universiteter søker om kjønnskvoter for menn

(NTB): Åtte universiteter søker om kjønnskvoter på 19 studier i neste års opptak. Alle søknadene gjelder studier der menn er underrepresentert.

Det er ikke kommet inn søknader om kjønnskvoter på studier der kvinner er i mindretall, skriver Khrono.

Søknadene vil bli behandlet mot slutten av november, opplyser Kunnskapsdepartementet.

Universitetet i Agder (UiA) og Universitetet i Oslo (UiO) søker om flest kvoter, med fire studier hver. Blant annet ønsker UiO kjønnskvoter på tannpleie og psykologi.

– Målet er å få flere kvalifiserte mannlige studenter uten å senke de faglige kravene. Dette vil kunne styrke læringsmiljøene, bidra til større mangfold i de aktuelle profesjonene og gi bedre tjenester til ulike bruker- og pasientgrupper, sier studiedirektør Audun Digerud til Khrono.

Kvoteordningen fungerer slik at begge kjønn må være representert med en gitt prosentandel, før resterende plasser fordeles på ordinært vis etter karakter.


Paven friskmeldt etter lungekreftoperasjon

(NTB): Pave Leo har ikke behov for ytterligere behandling etter å ha blitt operert for lungekreft forrige uke, opplyser legene hans onsdag.

– En påfølgende onkologisk vurdering har bekreftet at det ikke kreves ytterligere behandling, sier pavens sjefskirurg Stefano Margaritora og hans personlige lege Luigi Carbone i en uttalelse fra Vatikanet.

Den 71 år gamle paven fikk tirsdag 13. oktober fjernet underlappen på høyre lunge etter at leger oppdaget en kul der helgen før.

Operasjonen var vellykket, men det ble bekreftet at paven har adenokarsinom, den vanligste formen for lungekreft, men at sykdommen ikke hadde spredt seg, ifølge en uttalelse fra Vatikanet.

Lørdag ble paven utskrevet fra Gemelli-sykehuset i Roma. Dagen i forveien hadde han holdt en gudstjeneste fra et provisorisk alter på sykehuset.


Lenger ventetid for barn i psykisk helsevern

Nye ventetidstall viser én dag lengre ventetid for barn i psykisk helsevern så langt i år, sammenlignet med samme periode i fjor.

Det skriver Dagens Medisin.

Avisen viser til nye tall fra Folkehelseinstituttet som er rapportert fra spesialisthelsetjenesten til Norsk pasientregister. Her kommer det frem at i psykisk helsevern for barn og unge økte ventetiden fra 41 dager i andre tertial 2025 til 42 dager i andre tertial 2026.

I psykisk helsevern for voksne lå gjennomsnittlig ventetid uendret på 43 dager i andre tertial begge år. 


Hans-Erik Skjæggerud gjenvalgt som YS-leder

(NTB): Marit Solheim tar over som nestleder i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, mens Hans-Erik Skjæggerud fortsetter som leder.

Skjæggerud har vært i stillingen siden 2022. Han var forbundsleder i Parat før han tok over roret i YS.

Arbeidstakerorganisasjonen har rundt 220.000 medlemmer.

De neste årene blir økonomien, trusselbildet og teknologisk utvikling sentralt i arbeidet i organisasjonen.

– YS skal være i forkant av disse tre megatrendene. Vi skal forstå dem og utvikle politikk. YS-medlemmene skal være rustet til å møte utfordringene, sier Skjæggerud.

Solheim tar over som nestleder for Lizzie Ruud Thorkildsen.


Hver femte helsearbeider er innvandrer

(NTB): Andelen innvandrere i helse- og omsorgstjenestene har økt betydelig de siste ti årene.

I 2025 var nesten 88.000 av de sysselsatte i helse- og omsorgstjenestene innvandrere, opp fra 56 000 i 2015, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det utgjorde 19,5 prosent av alle sysselsatte i sektoren, mot 14,4 prosent ti år tidligere.

En firedel av dem har oppgitt arbeid som innvandringsbakgrunn eller har bakgrunn fra Norden. 31 prosent har bodd i mer enn 20 år i Norge.

Blant helsefagarbeidere var andelen enda høyere – i overkant av hver fjerde helsefagarbeider var innvandrer i 2025. Siden 2015 har innvandrerandelen i dette yrket økt med 11,8 prosentpoeng.

SSB peker på at mangelen på helsepersonell ventes å øke videre. Ifølge framskrivinger er det anslått et underskudd på om lag 42.400 årsverk innen 14 utvalgte helseutdanninger i 2040.

Nesten 90 prosent av økningen blant innvandrere siden 2015 har kommet i stillinger med direkte pasientkontakt.


Ads
Ads