Hjerte- og karsykdommer og kognitiv svikt er fortsatt blant de viktigste årsakene til sykdom og død på verdensbasis. Flere risikofaktorer for disse sykdommene er identifisert, men de forklarer ikke hele sykdomsbyrden. Nå har et finsk doktorgradsarbeid gitt flere brikker til puslespillet. 

Enebarn og foreldres røyking

Doktorgradsavhandlingen har undersøkt hvordan familiemiljøet i barndommen påvirker helsen midt i livet, skriver Universitetet i Turku i Finland i en pressemelding.

Studien viser at enebarn har en mindre gunstig profil av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom gjennom livet. I tillegg har eksponering for foreldres røyking en negativ innvirkning på hjerte- og karhelsen og kognitive funksjoner også i godt voksen alder.

Fulgte deltakerne i mer enn 30 år

Det er lege Jukka Pihlman, spesialist i indremedisin ved Universitetet i Turku, som har undersøkt om familierelaterte faktorer i barndommen påvirker helsen flere tiår senere.

Forskningsdataene er hentet fra den befolkningsbaserte studien Cardiovascular Risk in Young Finns Study, som har fulgt deltakerne fra barndommen og i mer enn 30 år.

Deltakernes helse ble undersøkt ved å kartlegge risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, hjertets struktur og funksjon ved hjelp av ultralyd, tidlige tegn på aterosklerose, samt kognitive funksjoner i midten av livet ved hjelp av standardiserte tester.

De viktigste funnene

De viktigste funnene viser at eksponering for foreldres røyking i barndommen er forbundet med endringer i hjertets struktur og dårligere kognitive funksjoner hos middelaldrende.

• Særlig er episodisk hukommelse, det vil si hukommelse for egne opplevelser og hendelser, samt arbeidsminne og læring svakere hos personer som har vært utsatt for tobakksrøyk i barndommen.

Studien fant også at antall søsken er forbundet med risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer og metabolske sykdommer gjennom livet. 

• Enebarn har allerede i barndommen en mindre gunstig profil av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, blant annet høyere kroppsmasseindeks (BMI) og lavere fysisk aktivitetsnivå. I voksen alder har de dessuten høyere forekomst av fedme og høyt blodtrykk, ifølge doktorgradsavhandlingen.

Ny kunnskap

Forskningen gir ny kunnskap om hvordan virkningene av familiemiljøet kan strekke seg betydelig lenger frem i livet enn man tidligere har vært klar over, skriver universitetet i pressemeldingen.

Pihlman uttaler:

– Selv om skadevirkningene av passiv røyking i barndommen er godt kjent, tyder resultatene fra studien vår på at disse virkningene fortsatt kan være synlige i hjertets struktur og i kognitive funksjoner midt i livet. Studien viser dessuten at familiestørrelse og antall søsken kan være forbundet med senere hjerte-, kar- og metabolsk helse, uavhengig av flere andre kjente sosioøkonomiske faktorer og livsstilsfaktorer.

Kan identifisere barn med høyere risiko

Funnene understreker betydningen av å beskytte barn og unge mot passiv røyking, noe som jo har vært kjent fra før. De tyder også på at faktorer knyttet til familiestruktur kan brukes til å identifisere barn og unge som kan ha høyere risiko for å utvikle helseproblemer senere i livet.

Studien styrker oppfatningen om at grunnlaget for menneskers helse legges tidlig i barndommen, og at forebyggende tiltak rettet mot forhold tidlig i livet sannsynligvis kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdom og kognitiv svikt senere i livet, heter det i pressemeldingen.