RIKSHOSPITALET (Sykepleien): Fra personalrommet til operasjon 3 på Rikshospitalet høres tunge kirkeklokker. Det er en eldgammel måte å kalle folk sammen på, og også her har de samlet seg. Kledd i grønt, ispedd lilla.

På tv-skjermen oppe på veggen skrider prosesjonen med kong Haralds båre frem mot Oslo domkirke og ett minutts stillhet. Her, på en av de største operasjonsavdelingene i Oslo universitetssykehus, går operasjonsprogrammet som normalt.

– Men vi har forsøkt å legge til rette for at de ansatte kan få se litt av gravferden, sier seksjonsleder Anne Melaas.

Klirr i metall

Ti på ett går småpraten lett. De er mellom ti og tjue stykker, de fleste operasjonssykepleiere, men også laboranter og kirurger. Noen sitter, noen er innom for å titte stående, andre tar seg kaffe. I det klokken nærmer seg ett, senker stillheten seg.

Når det kommer tre klokkeslag fra alle landets kirker, er det ikke en lyd å høre her inne. Men fra gangen klirrer det i metallhjul. Et sovende barn trilles fra operasjon, like bak skyves en voksenseng ut fra avdelingen og over til postoperativ.

Mens det er ett minutts stillhet i hele Norge, er det nå fem operasjoner i gang på stuene her.

Sitter vegg i vegg

Avdelingen som dekker fagfeltene øre-, nese- og hals, plastikkirurgi og obstetrikk, utfører både planlagte og akutte inngrep. I dag er de planlagte keisersnittene unnagjort før klokken tolv, men går alarmen for et akutt snitt, må barnet være forløst innen fem minutter.

Akkurat klokken ett går ingen alarmer.

Fra tv-skjermen minnes stortingspresident og statsminister kongen. Kameraet sveiper over sørgende familie og statsoverhoder. Fremdeles er det stille her inne. Noen tar bilder av øyeblikket med mobilen.

På anestesisykepleiernes personalrom vegg i vegg sitter også et knippe grønnkledde og følger med på sin tv-skjerm.

Ikke presset program

– Vi er blitt enige om at de skal forsøke å ha ett minutts stillhet inne på operasjonsstuene også, forteller Anne Melaas.

– Men de kan ikke stoppe å operere.

I forkant har hun fått spørsmål om det vil bli lagt til rette for å se begravelsen. Og hun har gjort det som er mulig, som å ha på TV-en hele dagen, forskyve eller endre tidspunkt for faste møter. Operasjonsprogrammet er for en gangs skyld ikke presset utover det normale.

– Vi gjør det vi skal, presiserer hun.

– Men vi pleier som regel å finne plass til noe ekstra. Det har vi ikke gjort i dag. Og så prøver vi å legge til rette for litt hyppigere bytter, slik at de som står inne på operasjon, kan komme ut og få med seg noe.

Pasientene kom

Ingen her har spurt om fri for å kunne se hele gravferden.

Mest spenning var knyttet til om pasientene møter til operasjon på denne historiske dagen.

– Ved spesielle hendelser, som denne, erfarer vi at pasienter ikke møter opp. Kanskje ikke så ofte her, men poliklinikker og dagkirurgen kan oppleve det.

Men også på dagkirurgen har alle pasienter møtt.

På Rikshospitalet er det vanlig drift på en uvanlig dag.