Sykepleier Sondre Nygard var lei av å måtte lete rundt etter informasjon og verktøy han trengte i jobben sin, så han laget en app.

– Det begynte som en liten idé som vokste seg til noe langt større, forteller han til Sykepleien.

I sommer ble hans SykepleierPro lansert i Apples App Store.

Løsningen samler en rekke fagressurser for sykepleiere, fra legemiddelregning og antibiotikaveiledning, via NEWS2 og ISBAR til kliniske påminnelser og diagnosebibliotek.

– For meg handler prosjektet først og fremst om noe jeg selv har kjent på som sykepleier, nemlig behovet for rask tilgang til relevant og strukturert faglig støtte når tiden er knapp, sier Nygard.

Enormt utvalg

SykepleierPro er blant de nyeste tilføyelsene på listen over digitale verktøy rettet mot helsepersonell.

Utvalget av helseapper har lenge vært enormt og blir stadig større. Så hvordan kan sykepleiere vite hvilke verktøy som er trygge og faglig forsvarlige å bruke?

– Digitale verktøy kan gjøre helsehjelpen bedre og mer effektiv, men det stiller også krav til at både arbeidsgiver og den enkelte sykepleier vet hva de faktisk tar i bruk og hvilket ansvar som følger med, understreker Helga M. Brøgger via en e-post til Sykepleien.

Brøgger er spesialrådgiver i Direktoratet for medisinske produkter (DMP), et statlig forvaltningsorgan som blant mye annet veileder og fører tilsyn med produsenter av slike produkter.

Det første spørsmålet man bør stille seg før et nytt digitalt verktøy tas i bruk, er ifølge Brøgger hva det skal brukes til.

– Hvis formålet er å diagnostisere, behandle, overvåke eller forebygge sykdom eller skade, regnes verktøyet som medisinsk utstyr.

I så fall gjelder regelverket for medisinsk utstyr, med krav blant annet om CE-merking og norsk bruksanvisning.

Medisinsk utstyr eller ei?

Tilsyn fra DMP har de siste årene avdekket flere utfordringer. Blant annet er mange produsenter ikke klar over at programvaren deres faktisk er medisinsk utstyr, eller de har bevisst forsøkt å omgå regelverket.

Mange digitale verktøy sykepleiere bruker i jobben, faller ikke inn under kategorien medisinsk utstyr. Det betyr ikke at det er fritt frem.

– Det er fortsatt viktig å tenke gjennom personvern og informasjonssikkerhet, særlig når verktøyet håndterer pasientopplysninger eller annen sensitiv informasjon, påpeker Brøgger.

– Et nyttig utgangspunkt for sykepleiere, uansett hvilken type verktøy det er snakk om, er å spørre om verktøyet er anskaffet og godkjent gjennom arbeidsgivers ordinære rutiner eller om det er tatt i bruk mer på eget initiativ, uten at noen har vurdert det på forhånd. 

Systematisk og ryddig

Brøgger understreker viktigheten av at all innføring av nye apper og andre digitale verktøy vurderes på en systematisk og ryddig måte.

– Ansvaret for at utstyret er egnet til formålet, at det er risikovurdert, og at ansatte får nødvendig opplæring ligger hos arbeidsgiver. Den enkelte sykepleier skal på sin side bruke utstyret som beskrevet i bruksanvisningen, og melde fra om feil eller uønskede hendelser.

Andre spørsmål som bør avklares, er om verktøyet kan integreres trygt med andre systemer, hvordan oppdateringer og vedlikehold skal håndteres og hvor ansatte skal melde fra dersom det oppstår feil.

Kun et støtteverktøy

Sondre Nygard understreker at hans app SykepleierPro kun er ment som et faglig støtteverktøy i en travel hverdag.

– Den skal ikke skal brukes som erstatning for selvstendige kliniske vurderinger, dialog med kolleger eller gjeldende prosedyrer.

– Innholdet bygger på norske fagkilder, nasjonale veiledere og etablerte kliniske verktøy, og jeg har vært opptatt av at kildene skal være synlige for brukeren, sier han.

Amalie Nilsen Hagen er sykepleier og førsteamanuensis ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap på Nord universitet. Hun har blant annet forsket på digital helsekompetanse hos helsepersonell. 

Sykepleien ber henne ta en titt på SykepleierPro.

– Jeg synes i utgangspunktet appen virker kjempenyttig. Den samler mye på ett sted og er lagt opp veldig tett opp til sykepleieres hverdag, sier hun.

Hagen trekker spesielt frem diagnosebiblioteket som et nyttig redskap.

– Det gir ikke bare innsyn i selve diagnosene, men kopler dem til hva sykepleiere faktisk skal gjøre. Dermed blir det lettere å omsette informasjonen til klinisk praksis.

Selvstendige vurderinger

Hagen kommer også med noen advarsler.

– Det er viktig ikke å ha overdreven tillit til teknologien og apper som dette, sier hun.

– Et slikt verktøy kan gi god støtte, men man må ikke lene seg for kraftig på det. I møte med pasienter er det mye som skal observeres og det må ikke bli for mekanisk. Sykepleiere må selvsagt gjøre selvstendige vurderinger, tenke helhetlig og sørge for at det er rom for å diskutere faglig med kolleger.

Appen inkluderer som nevnt verktøy som ISBAR og NEWS2.

– Da er det viktig at ikke bruk av appen erstatter registrering av vesentlig informasjon i journal. Da kan viktig informasjon gå tapt.

Sondre Nygaard sier seg helt enig i Hagens råd.

– Klinisk skjønn, helhetlige og tverrfaglige vurderinger og kontinuerlig kompetanseutvikling må alltid ligge til grunn for sykepleierens praksis, understreker han.