Kan vi egentlig velge mellom teknologi og det kliniske blikket når fremtidens helsevesen trenger begge deler?

Jeg leste Liv Bjørnhaug Johansens faste spalte 1. august, og jeg er enig med henne i én viktig ting: Teknologi kan aldri erstatte sykepleierens kliniske vurdering. Et kamera kan registrere bevegelser, en sensor kan registrere endringer, og en skjerm kan vise oss et bilde av pasienten. Men teknologi alene kan ikke forstå hele mennesket.

Likevel må vi passe oss for å sette teknologi og klinisk blikk opp mot hverandre. Spørsmålet bør heller være hvordan vi kan bruke teknologien til å styrke sykepleierens vurderinger og samtidig ivareta pasientens trygghet, verdighet og behov.

Kameraet kan gi pasienten en tryggere natt

Digitalt kameratilsyn kan gi økt trygghet og pasientsikkerhet, redusere unødvendige forstyrrelser, unngå søvnavbrudd og gjøre det mulig å reagere raskt dersom noe skjer. Avhengig av pasientens behov og samtykke kan man legge opp til planlagte, sensorutløste eller kontinuerlig tilsyn.

Problemet er derfor ikke nødvendigvis at teknologien tas i bruk, men hvordan den brukes.

Det er også viktig å skille mellom teknologi og bemanning. Dersom en avdeling har redusert bemanning, er ikke nødvendigvis kameraet årsaken. Teknologien kan tvert imot være et nyttig hjelpemiddel for de ansatte som er på jobb, uten å erstatte deres faglige vurderinger.

For hva er egentlig målet med et nattlig tilsyn? Er det at helsepersonellet fysisk skal gå inn på rommet, eller at vi skal oppdage endringer og handle når det er nødvendig?

Fysisk tilsyn er ikke alltid best

Johansen skriver at pleiere opplever at et digitalt tilsyn bare viser at pasienten ligger stille i sengen, og at mye annet er vanskelig å se på en skjerm. Det er et viktig poeng. Samtidig må vi spørre hva et fysisk tilsyn innebærer for pasienten.

En pasient som sover, kan bli vekket av lys, dører eller bevegelser på rommet. For enkelte kan dette være forstyrrende og inngripende. Dersom pasienten først og fremst trenger å bli observert for å kontrollere at vedkommende ligger trygt i sengen, kan digitalt tilsyn i noen situasjoner være et mindre forstyrrende alternativ.

Dette forutsetter god kartlegging, informert samtykke og en individuell vurdering av om kameratilsyn er egnet. Teknologien skal ikke brukes fordi det er enklest for personalet, men fordi den kan være til pasientens beste.

Johansen beskriver også pasienter som har ligget våte av urin, vært våkne og redde eller sluttet å puste uten at det er blitt oppdaget. Dette er alvorlig og viser hvorfor teknologi aldri må erstatte faglig vurdering.

Samtidig er heller ikke fysisk tilsyn en garanti for at alt blir oppdaget. En pasient kan for eksempel stå opp, falle og bli liggende etter at sykepleieren har forlatt rommet. Ved lav bemanning kan teknologi i noen tilfeller fungere som et ekstra sikkerhetsnett ved å varsle på arbeidstelefonen om at en pasient står opp eller trenger hjelp.

Poenget er ikke at kamera alltid er bedre, men at fysisk tilsyn også har begrensninger.

Sykepleieren tolker det teknologien oppdager

Vi snakker ofte om sykepleierens kliniske blikk som om det står i motsetning til teknologi. Men hvorfor skal det være slik?

Teknologien kan gi oss informasjon. Sykepleieren kan tolke den. Og sammen kan teknologien styrke det kliniske blikket.

Det samme gjelder andre hjelpemidler. En bleiesensor kan registrere at en bleie er våt og gi informasjon om det. Dermed kan helsepersonell unngå unødvendige kontroller som vekker pasienten, samtidig som de får beskjed når pasienten faktisk trenger hjelp. Det kan gagne både pasientens nattesøvn og personalets arbeidsflyt.

Men en sensor kan fortelle oss at noe skjer, uten nødvendigvis å forklare hvorfor. Det er fortsatt sykepleierens oppgave å tolke informasjonen og vurdere hva som må gjøres. Det kliniske blikket er uvurderlig. Erfaring gjør sykepleiere i stand til å oppdage små endringer som teknologien kanskje ikke fanger opp. Men mennesker er heller ikke feilfrie. Vi kan være slitne, ha mange oppgaver og overse viktige tegn.

Derfor er det risikabelt å tenke at det menneskelige alltid er bedre enn det teknologiske. Teknologi kan oppdage det mennesket ikke ser, mens mennesket kan forstå det teknologien ikke kan.

Teknologien må ikke bli en unnskyldning for lav bemanning

Hva om vi begynner å tenke mennesker og teknologi – og ikke enten eller? 

Helsevesenet står overfor store utfordringer med mangel på helsepersonell. Teknologi må likevel aldri brukes som en unnskyldning for uforsvarlig lav bemanning eller som erstatning for menneskelig kontakt når pasienten trenger det.

Samtidig bør vi ikke avvise teknologi av frykt for å miste det kliniske blikket. Vi bør heller diskutere hvordan teknologien implementeres, hvordan arbeidet organiseres og hvilke oppgaver den faktisk kan løse.

Det kliniske blikket skal fortsatt være sykepleierens. Men kanskje trenger det ikke være sykepleierens eneste verktøy.