RIKSHOSPITALET (Sykepleien): – Her går aortabuen. Her er hjertet. Og her er hjerteklaffen.

På bordet foran intensivsykepleier Bernt Gulla ligger et vanlig papirark, og på det har han skisset opp en uvanlig hjertefeil. Skissen er laget etter et CT-bilde, tatt to dager etter fødsel.

Med tuppen av en penn forklarer han hvordan det tidlig i fosterlivet hos dette barnet oppsto en feil som fører til at det kommer for mye blod inn i lungene og for lite oksygenrikt blod ut i kroppen.

Dette er én type medfødt hjertefeil han kan møte i jobben på Thoraxkirurgisk intensiv på Rikshospitalet.

Ville forstå

Hvert år opereres rundt 200 barn, de fleste nyfødte, for medfødte hjertefeil her.

Da kan hjertet veie så lite som 20 gram.

Med avanserte metoder kan kirurgene endre hjertets arkitektur slik at det klarer å gjøre den essensielle jobben med å pumpe oksygenrikt blod ut til kroppen og oksygenfattig blod til lungene. Etterpå gjør intensivsykepleierne det de kan for at barnet skal komme seg uten å få komplikasjoner.

For Bernt Gulla er det viktig å forstå i detalj hvordan feilen har oppstått og hvordan den repareres. Og det gjør han ved å tegne.

– Jeg begynte for å utfordre meg selv, forteller han. 

– For å se om jeg fikk det til.

– Så opplevde jeg at en tegning er et veldig godt utgangspunkt for å diskutere hjertefeilen og det kirurgiske inngrepet med legene. Det hjalp meg til å forstå hva som feiler barnet, og dermed ble det lettere for meg å behandle barnet godt.

Han erfarte at foreldrene ble veldig glade for det han tegnet.

– Og etter hvert er det blitt det viktigste for meg.

Tegner hjemme

Skissen han ser på, fremstiller en variant av truncus arteriosus communis. Det er en veldig sjelden medfødt hjertefeil, som det bare er en, to eller maks tre av i Norge hvert år.

Hvorfor han valgte å tegne akkurat den, var først og fremst fordi han hadde et CT-bilde å se etter. Og fordi han syntes han fikk den til.

– Det er en del ganger jeg prøver, og så er jeg ikke fornøyd med mitt eget produkt, sier han.

Da blir det ingen tegning.

– Jeg må være fornøyd med min lille skisse.

Han ber alltid om innspill fra en av de to kirurgene som har utført inngrepet.

– Og med denne var de veldig godt fornøyd.

Grovskissen lager han på avdelingen, etter å ha gått av vakt. Fintegne gjør han hjemme, ved kjøkkenbordet. Og han beholder bare kladdene selv.

Den ferdige tegningen legger han i en konvolutt. På den skriver han barnets navn, dato og «Fra Bernt». Så gir han den til foreldrene.

– Og det synes de er veldig hyggelig, sier han.

Ganske abstrakt

Han forklarer alltid tegningen muntlig. Av og til skriver han den ned på et ark. Han beskriver hjertefeilen og hva som er gjort kirurgisk. Foreldrene sier ofte at det gjør det lettere å forstå – og enklere for dem å forklare videre til familie og venner.

– Det som er inne i hjertet, er ganske abstrakt, ikke bare for mor og far, sier han.

– Men også for oss som jobber i bransjen.

Derfor tar han noen ganger kopi av tegningen og legger den i papirjournalen, så den blir med barnet til nyfødtintensiv eller sengepost.

– Der er det mange leger og sykepleiere som har sagt «åh, så kjekt, nå forstår jeg bedre hva dette dreier seg om», forteller han. 

– Og det er ikke rart, fordi det er så mange spesielle hjertefeil, og journalnotatene er så kortfattede og med så komplisert vokabular at det ikke er så lett å få med seg alt.

Kunstnerisk frihet

Han ser på skissen foran seg. Den viser at det bare er én blodåre som går ut fra hjertet, og ikke to, slik det skal være. Lungearterien vokser ut som en sidegren på aorta.

– Aorta er avbildet godt, kommenterer han. 

– Men selve trunkus, eller karstammen, ligger ikke akkurat sånn i virkeligheten og er altfor lang.

For ham er ikke poenget å lage en anatomisk lærebok.

– Litt kunstnerisk frihet må til, sier han og forklarer:

– Jo mer lik tegningen er det anatomisk korrekte, desto vanskeligere er den å forstå. Det er det fysiologisk korrekte som er viktig for meg og for foreldrene.

At han for eksempel klarer å illustrere hvor blodet går. Hvor kirurgene kutter, lapper og føyer til.

En pinlig korrekt anatomisk gjengivelse ville uansett ikke presentert hele virkeligheten.

– Hjertet ligger ikke i et tomrom. Inne i brystkassen stikker luftrøret opp, og det er nervefibre og andre blodårer. Så det er ikke så pent og pyntelig som jeg fremstiller det her.

Fascinert av Fallot

Bitte små hjerter kan forekomme i så mange varianter at det fremdeles kan komme en han ikke har sett før. Kirurgien endrer seg. Og når legene velger å gjøre ting på litt nye måter, må han tegne etter.

Men mange hjertefeil har han illustrert flere ganger. Som Fallots tetrade, som han trekker frem som en favoritt.

– Først og fremst fordi den er mulig å tegne, sier han og smiler.

– Og fordi illustrasjonen gir foreldrene en god forklaring på hvorfor det er nødvendig å operere.

Fallots tetrade er en ganske vanlig hjertefeil, og mange av barna må komme tilbake for å bytte ut blodårer senere i livet. Bernt Gulla synes det er hyggelig å se dem igjen.

– Og det er veldig hyggelig hvis foreldrene husker meg, legger han til.

Denne hjertefeilen stiller ekstra krav til intensivsykepleierne etter inngrepet, fordi det er risiko for alvorlig arytmi.

– Klarer vi ikke å behandle den, så dør barnet, sier Bernt Gulla.

– Det er veldig sjelden de gjør det, men spenningen er til å ta og føle på. I timevis.

Vil bli flinkere

Han har ofte ansvar for nyopererte barn. En utfordring er at de klarer bedre å kompensere sirkulatorisk enn det voksne gjør. Så når de først fallerer, så skjer det ekstremt raskt.

– Da må man kunne ta beslutninger på under et sekund, sier Bernt Gulla rolig.

Medfødte hjertefeil er han så interessert i at han ikke bare tegner, men også har skrevet bok om dem. Det er den boken han selv savnet da han var ny, og den brukes i avdelingen og av studenter.

Gjennom å skrive, tegne og lese har han søkt mot må bli faglig sterkere og faglig tryggere. 

– Jeg gjør det for å bli enda flinkere som sykepleier, sier han.

– For at det ikke skal skje noe med mitt barn. Det skal gå bra. 

Han vet at det han gjør som sykepleier, er viktig for pasienten. Som å unngå hjertestans eller skade på organer som hjerne og nyrer.

Det han gjør, kan også påvirke hvor lenge barnet må være på intensiv.

– Ved å gjøre en god jobb så kan jeg kutte ned liggetiden. Da reduserer jeg tiden hvor det er størst risiko for at det oppstår noe uønsket med barnet, og det kommer fortere hjem. Det er det som driver meg aller mest.

Får blyanter

De foreldrene som får en tegning av ham, viser sin takknemlighet på ulike måter. Noen sender melding og forteller at den henger på barnerommet. Andre kjøper blyanter og tegneblokker.

«Du gjør en kjempegod jobb», står det skrevet på en blokk han har i skapet.

«Bruk den til å tegne til andre barn.»

Og det har han tenkt å fortsette med.