Magnet-modellen handler om å skape sykehus der sykepleiere har gode faglige arbeidsvilkår, blir hørt og ønsker å bli, med bedre kvalitet og pasientresultater som mål.

40 år med forskning har vist at Magnet virker. 

Nå skal Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) og Norsk Sykepleierforbund (NSF) finne ut hvordan implementering av Magnet på hele sykehuset faktisk kan føre til forbedringer lokalt på den enkelte post. 

Torsdag 3. september ble hele samarbeidsprosjektet lansert i en sal på LDS.

– Et implementeringsprosjekt

Fra 2021 var LDS med som eneste norske sykehus i et europeisk forskningsprosjekt rundt Magnet. De norske dataene i Magnet4Europe viste blant annet at Magnet gir helsepersonellet bedre trivsel og psykisk helse.

Det nye forskningssamarbeidet mellom NSF og LDS kalles Improve.

– Det er riktigere å kalle det et implementeringsprosjekt, sier professor Anners Lerdal.

Han er forskningssjef ved Lovisenberg Diakonale Sykehus og den som ledet den norske delen av Magnet4Europe. Nå skal han lede forskningen knyttet til Improve, sammen med en av verdens mest innflytelsesrike sykepleierforskere, professor Linda Aiken (83) fra Penn University i USA. Implementeringsdelen skal ledes av sykepleiefaglig direktør Kari Raaum Hovde.

Selve forbedringsarbeidet skal måles 

– Denne gangen skal vi ikke se på effekt, men vi skal måle selve forbedringsarbeidet.

Det skal måles innen tre ulike områder: pasienterfaringer, sykepleieres arbeidsmiljø og kliniske resultat ved hjelp av såkalte sykepleiesensitive indikatorer. Hvert område har flere mål som skal følges over tid.

Resultatene fra hver post på sykehuset skal sammenliknes med tilsvarende poster – helst i Norge, men hvis de mangler norske data, kan de bruke sammenlikningsdata fra for eksempel Finland eller USA.

– For å bli Magnet-anerkjent må vi ha slike målinger fra hver av sykehusets poster i åtte sammenhengende kvartaler. I minst halvparten av kvartalene må resultatene ligge bedre enn normen vi sammenlikner oss med, opplyser Lerdal.

Måle, lære, forbedre og feire

– Vi skal gjøre følgeforskning. Spørsmålet vil ikke bare være «hva er skåren?», men «hva kan vi gjøre bedre neste uke?». Improve lykkes når forbedringen merkes på pasientresultatene på posten, sier Lerdal.

Han påpeker at de hele tiden må spørre seg om det de måler gir mening.

– Poenget er ikke flere tall, men bedre beslutninger nær pasienten.

De skal måle, lære, forbedre og feire.

– Feiring av seiere er veldig viktig i Magnet-sykehus, slår han fast.

Mer autonomi gir mer ansvar

Noe av det viktigste for trivselen til sykepleiere er å få mer faglig autonomi.

– Men med mer autonomi følger også større ansvar. Jeg håper sykepleierne er klare for å ta det, sier Lerdal.

– Hva slags ansvar tenker du på da?

– Jeg mener absolutt ikke at sykepleierne ikke tar ansvar i dag. Det nye er at hver sengepost jevnlig får konkrete tilbakemeldinger på kvaliteten på sykepleien som gis, gjennom målingene våre. 

– Hvis en post ligger dårligere an enn sammenliknbare poster eller normen, må sykepleierne sammen vurdere hvorfor og om noe bør gjøres annerledes. 

Hvis de gjør tiltak, kan de følge med på om resultatene faktisk blir bedre i de neste kvartalene.

– Det er denne koplingen mellom større faglig innflytelse, kunnskap om egne resultater og ansvar for forbedring jeg tenker på, forklarer han.

To forskningsspor

Forskningsdelen i Improve har både et lokalt og et nasjonalt spor:

På LDS skal prosjektet støtte innføring av Magnet-strukturer, utvikle og kvalitetssikre målinger og gi data tilbake til postene for læring og forbedring.

Det andre sporet er mer nasjonalt og handler om å kartlegge den samlede arbeidsstyrken av sykepleiere. 

– Vi kaller denne delen for Improve-Nurseforce, sier Lerdal.

Den innbefatter en nasjonal sykepleierundersøkelse som tar for seg arbeidsmiljø, ledelse, bemanning, trivsel, utbrenthet og intensjon om å slutte.

Etter hvert er tanken at de lokalt skal sammenlikne seg med grupper av sykehus, som også driver etter Magnet-metoden.

– Mål nummer én må være å få Magnet ut til flere sykehus i Norge. Foreløpig har vi vært invitert til Drammen sykehus i Vestre Viken og fortalt om Magnetsykehus-konseptet, sier Lerdal.

Skulle de mislykkes med å få med flere sykehus i Norge i kartleggingen av sykepleiesenstive indikatorer, står Helsinki universitetssykehus klar med sine poster, som var det første Magnet-sykehuset i Skandinavia.

– En historisk ambisjon

Lill Sverresdatter Larsen, leder i NSF, sier det er en historisk ambisjon at NSF investerer 14,7 millioner kroner i et forskningsprosjekt. Det er ikke vanlig at forbundet gjør det.

– Vi gjør det fordi vi vil utvikle kunnskap som kan bidra til å løse en av de største utfordringene som norsk helsetjeneste står overfor: Hvordan skal vi sikre nok helsepersonell. Det er et strategisk viktig mål for oss å få data på.

Hun mener også at timingen på lanseringen av Improve er gull:

– Helsepersonellplan 2040 som kom i juni peker på Magnet og Pathway to excellence som er kommunenes versjon av Magnet. Vi jobber iherdig nå for at et samlet storting skal vedta dette som Helsepersonellplan 2040 i oktober.

– Hvorfor ikke be staten støtte forskningen i stedet?

– Det kan godt hende vi gjør på sikt. Når vi har en regjering som sier at dette er noe å satse på, så bør man også få mer kunnskap om det. Men vi synes dette er så viktig for oss som befolkning og for helsetjenestene at vi veldig gjerne vil bidra med en start. Det ligger ingen forpliktelse der om at vi skal gi noe mer når fireårsperioden er over.

– Har etterspurt norske tall

– Vi har 40 år med forskning på Magnet som viser at det fungerer. Hvorfor trenger vi mer forskning på dette?

– Det er 40 års forskning i en amerikansk sammenheng. Og så ble fortellinga «ja, men det fungerer ikke i en europeisk kontekst». Så vi har 30 års forskning i en europeisk kontekst. Men da var fortellinga at «det fungerer ikke i en nordisk kontekst». Så derfor har vi da ti års forskning i Norden. Så ble fortellinga at det fungerer ikke i en norsk kontekst, dermed ble Lovisenberg da det første sykehuset i Norge som gjorde Magnet-forskning fra 2021, sier Larsen.

– Hvem laget denne fortellinga?

– De kunnskapsbaserte faktaene fra Magnet-forskningen har ikke blitt tatt med i styringen av helsevesenet, så det er da Storting, regjering og arbeidsgiverne som har etterspurt norske tall, sier forbundslederen.

Hun understreker at det er ikke slik at NSF betaler for innføring av Magnet, men at de betaler for forskningen som gjøres.

– En investering i fremtidens helsetjeneste

Sykehusdirektøren ved Lovisenberg, Tone Ikdahl, gleder seg til å samarbeide med NSF om dette prosjektet.

– Dette er en investering i fremtidens helsetjeneste og et betydelig løft for sykepleien i sykehuset. Vi har allerede startet arbeidet med å implementere Magnetsykehus-modellen, blant annet ved å ansette en sykepleiefaglig direktør som del av sykehusets øverste ledelse, sier hun.

Direktøren ønsker å dele kunnskapen de kommer frem til med hele den norske helsetjenesten.