Fredag 16. oktober markeres Rikshospitalets 200-årsjubileum med brask og bram. 

Helseministeren kommer. Frimerkedirektøren i Posten kommer for å avdekke et nytt jubileumsfrimerke. Rasmus på Riksen er selvsagt med.

Mange skal bidra med velvalgte ord, historiske perspektiver og fremtidsvyer.

Det blir bursdagssang, kaffe og sikkert noe godt å bite i.

Så hva er egentlig endret på disse to hundre årene når det gjelder sykehusdriften og pleien?

Det aller, aller meste.

Uten faglig fundament

Er det for eksempel mulig å sammenlikne dagens sykepleiere med den tids gangkoner og jobben de gjorde?

– Nei, lyder det korte svaret fra Tone Rustøen.

Hun er forsker ved Oslo universitetssykehus, professor i sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo, og er blant dem som skal holde innlegg under fredagens feiring under tittelen «Fra sykepleie til sykepleievitenskap og helsefag gjennom tidene».

– Gangkonene, dagkonene og våkekonene den gangen var ufaglærte kvinner fra arbeiderklassen, påpeker hun.

– De hadde ikke noe faglig fundament for det de gjorde, og det er vanskelig å se noen likheter med dagens sykepleie.

– Urettferdig og galt

Ifølge Stein Evensens artikkel «Pleien og pleierne i Rikshospitalets første 50 år» i Tidsskriftet var disse kvinnene lavest på rangstigen.

De ble gjerne omtalt som «ulærte og ukultiverte mennesker, ofte uvennlige, drikkfeldige og fra dårlige sosiale kår».

Da sykepleieutdanningen ble etablert og yrket skulle finne sin form, ble det derfor, ifølge Evensen, viktig å markere mest mulig avstand til gangkonene.

«Likevel var det urettferdig og galt å fremstille en hel yrkesgruppe slik det ble gjort», skriver Evensen.

«Mange gjorde utvilsomt en god jobb, noe sykehusmiljøet etter hvert erkjente.»

Arbeidsoppgavene den gangen inkluderte blant annet å utføre pleie forordnet av lege, administrere legemidler, smøre salver, forbinde samt kle av og på pasientene.

Også å sette igler, skifte strå i halmsekker og tømme spyttebakker inngikk i gjøremålene.

Et yrke blir til

I 1868 ble den første, moderne sykepleierutdanningen i Norge etablert ved Diakonisseanstalten i Christiania.

Allerede fire år senere var gangkonene ute av Rikshospitalet, forteller Rustøen, og sykepleien var helt overtatt av diakonisser.

Både utdanningen, profesjonen og kunnskapsgrunnlaget for sykepleie har selvsagt endret seg svært mye også siden den gang.

Fra de siste tiårenes utvikling trekker Rustøen særlig frem innsatsen til Rikshospitalets tidligere sjefssykepleier, Inger Margrete Holter.

– Hun var tidlig ute med å legge til rette for både master- og p.hd.-utdanning innen sykepleie, forteller Rustøen.

Ifølge Rustøen har dette vært viktige steg for å styrke sykepleie som selvstendig fagfelt.

I sitt innlegg vil hun også trekke fram positive funn knyttet til Manget-modellen, blant annet med tanke på bedring av helse, trivsel og pasientsikkerhet.

– Sykepleiefaget har hatt en enorm utvikling, også i de siste 40 årene, understreker Rustøen.

Under fredagens markering av 200-årsjubileet er det ikke bare sykepleiens utvikling som settes under lupen.

Det blir også innlegg om historikken til blant annet organtransplantasjon, rettsmedisin og også om selve bygningene til Rikshospitalet.

Arrangementet går av stabelen mellom klokken 8 og 14 i Store Auditorium og er åpent for alle i OUS.