Nesten 600 000 narkotiske piller ble stanset på vei inn i Norge i løpet av ett døgn i mars i år, melder Tolletaten. 

Pillene ble funnet i to biler ved svenskegrensen – på Svinesund og Ørje.

Beslagene besto av Rivotril, Bensedin og Ksalol, tre typer tabletter som tilhører gruppen benzodiazepiner. Dette er legemidler som virker beroligende og angstdempende, men som også kan gi sterk avhengighet.

På Prindsen mottakssenter i Oslo kjenner spesialsykepleier og fagansvarlig Christina Livgard godt til disse stoffene. Hun har jobbet ved senteret i 17 år og møter daglig rusavhengige som bruker pillene, ofte sammen med heroin.

Trygg heroinbruk

På brukerrommet følger helsepersonell med når rusmidlene inntas, og griper inn dersom noen får en overdose.

– Vi er der for å se til at man er trygg når man først skal innta, forklarer hun.

Det gir også de ansatte en nær kjennskap til hva som skjer i rusmiljøet i Oslo.

– Om ikke alle, så i hvert fall en stor andel oppgir å ha inntatt benzodiazepiner på vei inn for å få litt bedre effekt av heroinen sin som de injiserer, forteller hun.

Andre knuser tablettene og injiserer dem, enten alene eller sammen med andre rusmidler.

Kan inneholde hva som helst

Livgard forklarer at pillene som selges på det illegale markedet, ofte likner vanlige legemidler. De kan komme i profesjonelle pakninger og se ut som tabletter fra et apotek. Hun mener mange av tablettene kommer fra det tidligere Øst-Europa, spesielt fra Balkan.

Men utseendet gir ingen garanti for hva de inneholder.

– Det som gjør det litt uforutsigbart, er at de kan være uekte. Da kan de inneholde hva som helst, sier hun.

Hun viser til tidligere funn av falske tabletter der innholdet har vært noe helt annet enn det kjøperen forventet.

Tre forskjellige piller

De tre preparatene som ble beslaglagt i store mengder på ett døgn tidligere i år, har ulike egenskaper. Angst og panikkangst er stikkord.

• Bensedin inneholder normalt diazepam, det samme virkestoffet som finnes i Valium. Det brukes blant annet mot angst og virker beroligende.
• Ksalol inneholder normalt alprazolam, et virkestoff som også finnes i legemiddelet Xanor, kjent internasjonalt under merkenavnet Xanax. Det brukes blant annet mot panikklidelser.
• Rivotril inneholder klonazepam og brukes blant annet i behandling av epilepsi. Det skiller seg fra de andre ved å ha lang virketid.

Livgard forteller at Rivotril kan påvirke brukeren lenge etter at tabletten er tatt.

– Hvis du spiser nok til å få en blackout, vil du kunne ha det i dagevis.

Den lange halveringstiden gjør at stoffet blir værende lenge i kroppen. Også abstinensene kan komme senere.

Kan teste om pillene er ekte

Livgard understreker at det er vanskelig for dem som kjøper tabletter på gata å vite om de er ekte.

Hun forteller at nettstedet overdosefare.no har fått feste i miljøet. Det drives av Helsedirektoratet. 

Også de som tester narkotika for brukerne har mer å gjøre, oslodrugcheck.no, som drives av Foreningen for human ruspolitikk og Prolar Nett, er nå eneste sted i Oslo man kan få testet det man har kjøpt.

Dårlig heroin øker etterspørselen

Ifølge Livgard må bruken av benzodiazepiner i Oslo også ses i sammenheng med utviklingen i heroinmarkedet.

Heroin har tradisjonelt vært et mye brukt rusmiddel blant rusavhengige i hovedstaden. Men Livgard forteller at kvaliteten på heroinen har blitt dårligere.

Her er hun nøye:

– Vi sier rusavhengige. Det heter ikke misbrukere. 

Tilbake til heroinen:

Christina Livgard knytter utviklingen blant annet til redusert opiumsproduksjon i Afghanistan etter at Taliban innførte restriksjoner på dyrkingen.

Når heroinen gir svakere ruseffekt, forsøker noen å kompensere med tabletter.

– De er villige til å ta dem i håp om å dempe abstinensene eller få en ruseffekt av den dårlige heroinen som er på gata, forteller hun.

Men tablettene kan samtidig skape nye problemer.

– Det de risikerer, er å få en toleranse og avhengighet av disse tablettene i tillegg.

Dermed kan personer som allerede er avhengige av heroin, også bli avhengige av benzodiazepiner.

Frykter overdoser

Det er to sykepleiere til stede inne på brukerrommet på Prindsen mottakssenter.

Livgard forteller at personalet jevnlig håndterer overdoser, men at de ikke har hatt dødsfall inne på brukerrommet.

Overdose opplever de nesten daglig.

Faren øker når flere rusmidler kombineres.

– Dersom du inntar dem i kombinasjon med andre ting, alkohol eller heroin, risikerer du en overdose, sier Livgard.

Hun peker også på en annen følge av langvarig bruk av angstdempende tabletter.

– En snedig bivirkning av angstdempende tabletter er jo angst.

Når kroppen utvikler toleranse og avhengighet, kan abstinensene forverre problemene som tablettene opprinnelig skulle dempe.

For rusavhengige som allerede lever med angst og abstinenser, kan det bli enda en belastning.

– Der er det ikke lenger et valg

Tolletaten mener de store beslagene viser hvor omfattende markedet for smuglede benzodiazepiner har blitt.

Bare hittil i 2026 har etaten beslaglagt over én million slike piller, nesten like mange som i hele fjor.

– Det er et stort marked for smuglede benzodiazepiner i Norge, og vi vet at den ulovlige aktiviteten både er omfattende og godt organisert, sier områdeleder Henning André Lilleng i Tolletaten i en pressemelding.

Han oppfordrer dem som kjøper pillene, til å tenke over at pengene bidrar til å finansiere organisert kriminalitet.

Christina Livgard er enig i at dette er et viktig budskap. Men hun mener det er nødvendig å forstå situasjonen til dem som har utviklet en sterk rusavhengighet.

– Jeg tror ikke de har noe valg, sier hun.

Hun skiller mellom personer som bruker rusmidler på fest, og mennesker som har levd med avhengighet over lang tid.

– For de som jeg treffer flest av, er det ikke lenger et valg. Det er avhengigheten som styrer.

Nye stoffer finner veien til Oslo

Livgard har gjennom mange år sett hvordan tilgangen på rusmidler forandrer seg.

Hun forteller at det tidligere har vært perioder med mangel på enkelte stoffer. Men når én type rusmiddel blir vanskeligere å få tak i, dukker gjerne andre opp.

Også crack, en form for kokain som røykes, har fått fotfeste i hovedstadens rusmiljø.

På Prindsen mottakssenter merker de endringene gjennom stoffene brukerne forteller om og tar med seg inn på brukerrommet.

Livgard mener derfor at de store beslagene langs grensen er viktige, men at de ikke nødvendigvis fører til merkbare endringer i rusmiljøet.

– Om noe blir stoppet, så kommer noe annet. Det er andre ting som når frem.

Hun mener samtidig at det er bedre å stanse store partier ved grensen enn å beslaglegge små mengder fra rusavhengige på gata.

Da rammes dem som tjener penger på smuglingen, mens den rusavhengige slipper å måtte skaffe stoffet på nytt.

Frykter nitazener

En særlig bekymring er syntetiske opioider som nitazener eller fentanyl.

Dette er svært sterke stoffer som har vært knyttet til dødsfall både i Norge og i andre land.

– Det er nitazener som er det man frykter, sier Livgard.

Det er ikke opplyst om Tolletaten har funnet nitazener i de to aktuelle beslagene.

Så langt har de ikke sett noen bruke fentanyl på brukerrommet i Oslo.

Over 200 besøk om dagen

Ved Prindsen mottakssenter jobber de ikke bare å forhindre overdoser.

De ansatte deler ut rent brukerutstyr, gir helsehjelp og hjelper rusavhengige videre til behandling når de ønsker det. De har også en akuttovernatting. De henviser til rusbehandling og heroinassistert behandling.

– Møte folk, bygge tillit og relasjon. Kople på ordinært hjelpeapparat, det er målet og mandatet vårt.

Livgard forteller at brukerrommet har over 200 besøk om dagen, og at opptil 500 personer kan hente brukerutstyr daglig.

Over 3500 personer er i brukerrommets base.

– Brukerrommet jobber med skadereduksjon, vi skal tåle å møte folk der de er, som de er – og ønske dem et bedre liv, sier Christina Livgard.

Brukerrommet i Prindsens gate blir stadig besøkt av delegasjoner fra utlandet. Når Sykepleien er innom står en delegasjon fra Island for tur. I dag er det besøk fra Australia.

Konferanse om rus

I slutten av oktober skal Livgard delta på Nasjonal sykepleierkonferanse -psykisk helse og rus, arrangert av Norsk sykepleierforbund og faggruppa Psykisk helse og rus NSF. 

Livgard holder innlegg om nettopp endringer i bruk og tilgjengelighet av
rusmidler under konferansen.