For bare noen uker siden var 16 nye flerkulturelle doulaer klare for innsats for fødende minoritetskvinner ved Sykehuset i Vestfold (SiV).

I statsbudsjettet for 2027 fikk prosjektet 4,7 millioner kroner i øremerkede midler.

– Det er ikke nok til å drive prosjektet videre, sier Kristina Sæhle, som leder prosjektet i Sanitetskvinnene.

Trenger mer penger

I fjor fikk prosjektet 4,4 millioner kroner i øremerkede midler over statsbudsjettet for 2026.

Økningen i årets budsjett kompenserer i praksis for prisveksten i år og neste år.

– Skal man utvide i tråd med Stortingets ønske, slik at flere kvinner kan få tilbudet, så trengs det minst 5,3 millioner kroner, ifølge Sæhle.

– Det håper vi at SV, MDG, SP og Rødt kan få til i forhandlingene, skriver hun i en e-post.

Har kurset over 230 doulaer

Sanitetskvinnene og jordmødre ved tolv norske sykehus har til nå kurset over 230 kvinner til å bli flerkulturelle doulaer. Rundt 170 av dem er aktive.

Tiltaket startet i 2017. Opplæringen består av fire fysiske kursdager med jordmødre og et obligatorisk e-læringskurs.

Hver fødende minoritetskvinne får tilbud om opptil 25 timer med en flerkulturell doula før, under og etter fødselen.

Kvinner kan henvises til tilbudet av jordmor eller fastlege i kommunehelsetjenesten, eller av jordmor eller gynekolog ved svangerskapspoliklinikken på sykehuset.

Behersker 15 språk

De 16 nye doulaene ved Sykehuset i Vestfold gjør at sykehuset nå kan tilby støtte på 15 språk:

• Hamideh fra Afghanistan: dari og farsi
• Muska fra Afghanistan: dari og pashto
• Fatima fra Afghanistan: dari og farsi
• Madline fra Palestina: arabisk
• Maha fra Syria: arabisk
• Sahar fra Iran (Kurdistan): soranni og farsi
• Chantal fra Burundi: kirundi, kiyrwanda og fransk
• Ester fra Kongo: kinyarwanda, luganda og swahili
• Gabriela fra Mexico: spansk
• Netsanet fra Eritrea: tigrinja og amhari
• Nazret fra Eritrea: tigrinja og amhari
• Tsegereda fra Eritrea: amhari og tigrinja
• Iman fra Tsjetsjenia: tsjetsjensk og russisk
• Liudmyla fra Ukraina: ukrainsk og russisk

Et av kravene er at doulaene selv har født barn i Norge.

Doulaene tar oppdrag ved SiV, men lønnes av Sanitetskvinnene. De får 242 kroner i timen, i tillegg til godtgjørelse for oppdragene. De får 850 kroner i ulempekompensasjon for kvelds- og nattarbeid og 1050 kroner for hovedoppdrag. En reservedoula får et tillegg på 650 kroner per fødsel.

For mange er arbeidet en tilleggsjobb. Etterspørselen varierer mellom språkene. Noen doulaer får mange oppdrag, mens andre får få.

Sæhle skriver i en e-post at de flerkulturelle doulaene får feriepenger, men ikke pensjon.

Færre keisersnitt og store blødninger

– Forskning gjort ved andre sykehus i Norge som har flerkulturell doula, viser at mødre som får dette tilbudet, oftere tar kontakt og også oftere føder på sykehus med jordmor. De vet hvor de skal ringe, og de vet at det er gratis, forteller jordmor og koordinator for doulaene Benedicte Holte ved SiV på sykehusets hjemmesider.

Forskningen viser også dette:

«Tilstedeværelse av flerkulturelle doulaer ga 41 prosent færre akutte keisersnitt og 75 prosent færre store blødninger ved naturlig fødsel.»

Det skrev jordmor og seniorrådgiver i Sanitetskvinnene, Kristina Sæhle, i en artikkel i Tidsskriftet for norsk legeforening i 2025. 

Tallene er hentet fra en studie av 339 nyankomne migrantkvinner som fikk støtte fra en flerkulturell doula. De ble sammenlignet med 339 lignende kvinner som ikke fikk slik støtte. Dataene er hentet fra sykehusjournaler fra 2018 til 2023.

Studien er gjennomført av en tverrfaglig forskergruppe med blant andre jordmødre, lege og antropolog. Forskerne er tilknyttet Sørlandet sykehus, Universitetet i Sørøst-Norge, Universitetet i Oslo, NTNU, Högskolan Dalarna i Sverige og Kirkens Bymisjon.

Studien inngår i Hanna Oommens doktorgradsarbeid om flerkulturell doulastøtte.

– Et supplement til jordmor

Sara Fugledal Wiik, leder i Jordmorforbundet i Norsk Sykepleierforbund, mener de flerkulturelle doulaene kan spille en viktig rolle:

– Tiltak som kan gi minoritetskvinner større trygghet og bidra til mer likeverdige helsetjenester, er vi positive til. Flerkulturelle doulaer kan være en viktig støtte for kvinner som møter språklige og kulturelle barrierer, og de kan være gode samarbeidspartnere for jordmødrene.

Hun understreker samtidig at rollene må være tydelige.

– Den flerkulturelle doulaen er en støtteperson og et supplement til jordmor, ikke en erstatning for jordmorfaglig kompetanse, tilstrekkelig jordmorbemanning eller kvalifisert tolk.