Onsdag 7. oktober legger regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2027. NSF er en av mange aktører som har forventninger til hva som skal prioriteres. Sykepleien har spurt NSFs forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen hva hun mener regjeringen må sette av ekstra penger til.

NSF: Regjeringens helsepersonellplan er viktigst

– Regjeringen må sørge for å finansiere Helsepersonellplan 2040, styrke kompetansen i helsetjenestene, bygge ut psykisk helse, bemanne beredskapen og gi kommunene langt bedre økonomisk handlingsrom, sier Larsen til Sykepleien.

På spørsmål om hvilken sak som er aller viktigst, svarer Larsen at det må bli Helsepersonellplan 2040.

Den første store testen

– Dette budsjettet avgjør om barn får hjelp før problemene vokser seg store, om eldre møter kvalifisert helsepersonell hjemme og på sykehjemmet, eller om sykehusene har nok helsepersonell på jobb den dagen krisen rammer, sier Larsen.

Hun minner om at det er regjeringen selv som har laget planen, og at de nå må sette penger bak den.

– Statsbudsjettet er den første store testen på om planen blir til bedre tjenester for pasientene og brukerne. Eller om den blir stående som tomme ord og brutte løfter, sier Larsen.

Vil øke presset på politikerne

– Hva vil dere gjøre om deres saker ikke er å finne i statsbudsjettet?

– Den største utfordringen som helsetjenestene nå står overfor, er mangelen på helsepersonell. Dersom regjeringen ikke setter av penger til sin egen helsepersonellplan, vil mangelen på helsepersonell fortsette å vokse fremover, sier forbundslederen og legger til:

– I så fall sender politikerne regningen til pasientene, de ansatte og helsetjenestene. Da kommer vi til å øke presset på politikerne og gjøre konsekvensene av denne prioriteringen svært synlige.

KS: Frie inntekter må økes

Det er ikke bare NSF som har forventninger til neste års statsbudsjett. Arbeidsgiverorganisasjonen KS har også en forventningliste.

Direktør for samfunn, velferd og demokrati, Helge Eide, forteller til Sykepleien at øverst på deres liste står realvekst i kommunene og fylkeskommunenes inntektsrammer.

– Det er det vi mener når vi snakker om såkalte frie inntekter. Veksten må være tilstrekkelig til å sikre et robust finansieringsgrunnlag lokalt og regionalt for gode velferdstjenester og samfunnsutvikling, sier Eide,

Punkt nummer to på KS's liste er en tydelig satsing på sivil beredskap generelt – og kommunene og fylkeskommunens bidrag til totalforsvaret og den sivile motstandskraften.

– Ikke bare på styrking av militær beredskapsevne, presiserer han.

På tredjeplass kommer styrking av helse- og omsorgsfeltet.

– Det må satses på tiltak som kan styrke grunnlaget for og motivere til effektive, likeverdige og forpliktende samarbeid mellom kommunene og sykehusene om vår felles helsetjeneste, sier Eide.

Kommunenes handlingsrom på topp

– Hva er den viktigste saken, og hvorfor?

– Som ved tidligere statsbudsjettbehandlinger vil det også i år være å sikre tilstrekkelig økonomisk handlingsrom for tjenestetilbudet til innbyggerne, sier Eide.

Ifølge ham vil det handle både om inntektsrammen i seg selv og å unngå ny statlig detaljstyring som svekker kommunenes mulighet til å bruke handlingsrommet mest mulig målrettet ut ifra sin lokale kunnskap og nærhet til innbyggerne.

Lobbygjengen står klar

– Hva vil dere gjøre om deres saker ikke er å finne i statsbudsjettet?

– Vi vil selvsagt ta det opp med Stortinget, sier han og legger til:

– Vi er også trygge på at det er våkne folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner som sier ifra hver i sine respektive partikanaler.

KS har i tillegg dialog med egne tillitsvalgte i KS-systemet regionalt.

– I tillegg søker vi samarbeid med gode alliansepartnere, også blant arbeidstakerorganisasjonene, i de mange sakene vi har felles interesser.

Spekter: Bevilgningene må stå i stil til utgiftene

Viseadministrerende direktør Odd Erik Stende i Spekter, som blant annet har arbeidsgiveransvar i sykehusene, svarer kort og kontant på spørsmålet om hva som er viktigst for dem i neste års budsjett:

– Satsing på helse, samferdsel og kultur.

– Hva er den viktigste saken, og hvorfor?

– At bevilgningsfinansierte virksomheter får bevilgninger basert på realistiske anslag som gjelder lønns- og prisvekst i 2027. Det må være et samsvar mellom disse bevilgningene og de kravene som stilles til virksomhetene, sier Stende.

– Hva vil dere gjøre om deres saker ikke er å finne i statsbudsjettet?

– Da vil vi ta dette opp i høringsprosessene og i vår kontakt med partiene på Stortinget, sier han.