Titusenvis av nybakte britiske mødre kan lide av udiagnostisert PTSD

Titusenvis av nybakte mødre i Storbritannia kan lide av udiagnostisert PTSD etter fødsel, ifølge en ny rapport. – Ikke bare et britisk problem, sier jordmorleder.
Rapporten er fra University of East Anglia (UEA) og publisert i septemberutgaven av British Journal of General Practice.
Under tittelen «Diagnosing in the dark: The childbirth-related post-traumatic stress disorder GP evidence gap», skriver forskerne om emosjonelle og psykiske traumer hos mor etter fødsel.
De hevder at traumene kan forbli uoppdaget eller bli feildiagnostisert under konsultasjoner hos fastlegen etter fødselen, på grunn av flere medvirkende faktorer.
– Dette er nok ikke bare et britisk problem. I Norge er det også risiko for at fødselsrelatert PTSD ikke fanges opp godt nok, og vi i Jordmorforbundet NSF er opptatt av å sette perinatal mental helse på agendaen så ofte som vi kan, sier Sara Fugledal Wiik, leder av Jordmorforbundet NSF.
Økende bekymring for mødres psykiske helse
«Advarselen kommer etter to sterkt kritiske rapporter om fødsels- og nyfødttjenestene i England, og i en tid med økende bekymring for mødres psykiske helse», står det i en pressemelding fra Eurekalert.
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) kan utvikle seg etter et vanskelig svangerskap eller en vanskelig fødsel og gir symptomer som tilbakeblikk, mareritt, angst og vedvarende negative tanker.
Nå oppfordrer forskerteamet det offentlige helsevesenet NHS til å gi fastlegene bedre metoder for å identifisere nybakte mødre med PTSD, for å hindre at flere tilfeller forblir uoppdagede.
Norske tall varierer fra 2–6 prosent
– Vi har ikke like gode norske data på fødselsrelatert PTSD og om det blir oversett eller feildiagnostisert, men norske fagmiljø har i flere år vært opptatt av at mange kvinner med fødselstraumer ikke blir identifisert tidlig nok, sier Wiik.
Hun legger til at norske forskere også har påpekt at det ikke finnes systematisk kartlegging av hvordan kvinner opplever fødselen, noe som gjør det vanskelig å fange opp de som strever.
Ifølge Store medisinsk leksikon forekommer fødselsrelatert PTSD hos omtrent 3–6 prosent etter fødsel. Mens forskning fra Folkehelseinstituttet sier at opptil en tredjedel av kvinner skildrer fødselen som traumatisk, mens 2–6 prosent utvikler PTSD.
Kan ha overlappende symptomer
Wiik minner om at fødselsrelatert PTSD og fødselsdepresjon kan ha overlappende symptomer som søvnproblem, angst, nedstemthet og konsentrasjonsvansker.
– Samtidig vil nok PTSD være preget av gjenopplevelser, unngåelse med mer. Faganbefalingene understreker at PTSD-symptomer kan utvikle seg i uker eller måneder etter fødselen og derfor ofte må oppdages i primærhelsetjenesten, sier hun.
Derfor er Jordmorforbundet NSF opptatt av at alle kvinner bør få tilbud om etterfødsel-samtale hos jordmor, særlig etter krevende eller akutte fødsler.
– Vi jordmødre har brukt lang tid på å bygge relasjon og trygghet hos kvinnen gjennom svangerskapet, men slipper dem dessverre for tidlig med dagens retningslinjer, mener Wiik.
De ønsker å være der for å kunne spørre aktivt om opplevelse av fødsel, være oppmerksomme på symptom og eventuelt ha mulighet til å henvise videre ved behov.
Beskriver selvmordstall som «toppen av isfjellet»
Ifølge en rapport fra 2025 var selvmord fortsatt den vanligste dødsårsaken blant kvinner i perioden fra seks uker til ett år etter svangerskap i Storbritannia i 2021–2023.
Forskerne beskriver disse dødsfallene som «toppen av isfjellet» og argumenterer for at langt flere kvinner lever med alvorlige psykiske helseproblemer, men ikke får tilgang til den hjelpen de trenger.
– Hvordan er tallene for dette i Norge, Wiik?
– Norge publiserer ikke rutinemessig tal for selvmord det første året etter fødsel, slik som Storbritannia gjør, men nordiske data viser at selvmord er blant de viktigste årsakene til mødredødelighet, selv om antall tilfeller er svært lavt.
Førsteforfatter og fastlege Megan Foreman ved UEAs Norwich Medical School sier i pressemeldingen:
– Forskning viser at rundt én av 20 kvinner utvikler PTSD etter fødsel, noe som tilsvarer titusenvis av mødre i Storbritannia. Det skjer vanligvis etter et traumatisk svangerskap eller en traumatisk fødsel, men det kan også skje etter en medisinsk ukomplisert fødsel.
De skjulte konsekvensene
Foreman peker på at konsekvensene av ubehandlede fødselstraumer for kvinner og familier kan være vidtrekkende:
– Noen kvinner blir så engstelige at de gjentatte ganger søker beroligelse hos helsepersonell for seg selv eller barnet sitt. Andre unngår helsetjenestene helt, også under senere svangerskap.
– De kan også be om planlagt keisersnitt i senere svangerskap for å gjenvinne en følelse av kontroll. Andre kan avvise anbefalt medisinsk behandling eller velge hjemmefødsel, selv ved høyrisikosvangerskap, for å unngå inngrep som forbindes med den tidligere opplevelsen.
– Fastleger «diagnostiserer i blinde»
Førsteforfatter Foreman hevder videre at det største problemet er at fastlegene i praksis «diagnostiserer i blinde» fordi de ikke har den informasjonen eller de verktøyene som trengs for å gjøre ordentlige vurderinger.
Selv om fødselstraumer er omtalt i nasjonale retningslinjer fra NICE og NHS England, viser den nye rapporten at fastleger ikke får praktiske råd om hvordan de skal måle alvorlighetsgrad, vurdere risiko eller avgjøre hvem som trenger spesialistbehandling.
Mange helsearbeidere, inkludert fastleger, opplever at de mangler tryggheten og ferdighetene som trengs for å hjelpe kvinner som er rammet av fødselstraumer.
En norsk faglig metodebok
I Norge ble det i 2025 publisert en egen norsk faglig metodebok om fødselsrelatert posttraumatisk stress, med anbefalinger som oppfølging, risikovurdering og bruk av kartleggingsverktøy.
– Det pågår også forsking på dette feltet. Men jordmødrene ute i kommunene er for få og med for små stillinger til å kunne gjøre alt dette, mener Wiik og oppsummerer:
– Vi vet at noen kvinner utvikler betydelige traumesymptom etter fødsel, og at dette ikke alltid vert fanget opp. Derfor er det viktig med god oppfølging i barseltiden, tid til samtaler om perinatal mental helse, fødselsopplevelsen og liknende.
Jobb for både jordmor og helsesykepleiere
I Norge kan både jordmødre og helsesykepleiere kjenne igjen symptom på fødselsrelatert PTSD.
– Derfor har begge yrkesgrupper en viktig rolle i å identifisere disse kvinnene tidlig og sikre nødvendig hjelp, sier Wiik og minner om at hun også er opptatt av partner.
– Fødsel er en voldsom hendelse også for hen, og en slik omveltning i livet gir også risiko for både posttraumatiske symptom, psykisk uhelse og selvmordsfare hos partner. Her kunne vi med fordel tatt mye større plass og forebygd mye, oppfordrer Wiik.
Feildiagnostiseres med fødselsdepresjon
Storbritannias helsevesen har mye av de samme utfordringene vi kjenner fra Norge:
– Fastlegene står også overfor økende press, bemanningsmangel og begrenset tid til konsultasjoner, til tross for at de er den viktigste inngangsporten til spesialiserte psykiske helsetjenester for nybakte mødre, sier Foreman i pressemeldingen.
Noen kvinner blir også feildiagnostisert med fødselsdepresjon, noe som potensielt kan forsinke tilgangen til de anbefalte psykologiske behandlingsformene som mest sannsynlig vil hjelpe.
Analysen fra Foreman og kollegene påpeker at antidepressiver generelt er mindre effektive mot PTSD enn spesialiserte psykologiske behandlingsformer, og at NICE ikke anbefaler dem som førstelinjebehandling for lidelsen.
Krever bedre identifisering
De britiske forskerne etterlyser nå et raskt arbeid for å utvikle tydelige retningslinjer i samarbeid med kvinner, inkludert et validert vurderingsverktøy som fastleger kan bruke under den rutinemessige kontrollen seks til åtte uker etter fødselen for å bidra til å identifisere symptomer på PTSD.
De understreker imidlertid at prosessen må gjennomføres på en sensitiv måte for å unngå at kvinnene føler at de ikke får støtte, eller at de blir retraumatisert.
Forfatterne mener at eventuelle fremtidige retningslinjer bør etterfølges av bedre opplæring av fastleger, økt bevissthet og tydelige henvisningsrutiner til spesialisthelsetjenester.
– Uten bedre kunnskapsgrunnlag og praktiske verktøy risikerer mange mødre med fødselsrelatert PTSD å bli overlatt til å håndtere dette alene, uten den hjelpen de trenger, sier Megan Foreman i pressemeldingen.
Forskningen ble ledet av UEA i samarbeid med City St George’s, University of London og University of Birmingham.





















2 Kommentarer
Med tanke på hvor utrolig vanskelig det er å få hjelp både før og etter fødsel må det jo være enorme mørketall. Vi hadde en ekstremt traumatisk fødsel og har i to år forsøkt å få hjelp i kommune og dps, med bare avslag. I avslaget ble det beskrevet at jeg ikke kunne få hjelp før jeg faktisk hadde prøvd å ta eget liv, da skulle de revurdere henvisning. Løsningen ble etter to år med avslag, å gå privat, men det er et stort privilegium å kunne "unne" seg det i trange økonomiske tider. Og det går definitivt utover andre ting som da må velges bort. Kommunene burde føle at de ikke råd til å la vær å ha jordmødre i fulle stillinger og tilby mer oppfølging også etter fødsel. Spennende med mer forskning, blir interessant å følge årene fremover med hvilke tiltak som er aktuelle. Politikerne våre burde imidlertidig være åpne for å sette inn midler før nye retningslinjer og vurderingsverktøy er på plass.
Tror mye kunne vært tatt tak i om man hadde kunnet snakke med de som er involverte i fødselen. Opplevelsen etter fødsel er at sykepleier på barsel, jordmor på helsestasjon, helsesykepleier på helsestasjon, sykepleier på fertilitetsklinikk og ellers andre nære og kjære skal «grafse» i fødselen. Men ingen av dem kan gi svar på vurderinger som er gjort og har ført til at man får drypp, vakuum, ingen smertelindring, sydd uten bedøvelse osv. Når ungen er ute skal det dras i puppene, ammes, få ut morkake, sy, spise og på hue og rævva ut til hotellet/på barsel uten så mye som en Paracet innabords.
Ta en kirurg som opererer noen. De snakker med pasientene i etterkant om hva som er gjort. Legeyrket har rutiner for dette. Merkelig dette ikke er rutine at jordmor med ansvar for fødsel snakker med fødekvinnen de har hatt ansvar for i etterkant. Tror veeeldig mye kunne vært løst da. Nå sitter man igjen med store spørsmål og er livredd for å føde igjen.
Det er synd et så stort fagfelt styres så mye av jordmødre som forsker så lite….