Tre spørsmål alle hjemmesykepleiere bør kunne for å avdekke fallrisiko

Eldre forteller ofte ikke om fall før de blir spurt. Men helsepersonell spør ikke alltid. Her er tre enkle spørsmål som passer godt til hjemmetjenestens klientell.
Spørsmålene du snart skal få servert i denne saken er ikke noe kunstig intelligens har hallusinert seg frem til.
Det er en amerikansk kvalitetssikret klinisk beslutningsstøtte som Rune Solli har undersøkt nærmere i doktorgradsarbeidet sitt i helsevitenskap ved Oslomet.
Han jobber til daglig som fysioterapeut ved Ås Helse i Akershus.
Beslutningsstøtten har fått navnet 3KQ, der K står for key og Q for questions, altså «tre nøkkelspørsmål».
– Fall blir ofte underrapportert, fordi eldre ikke nødvendigvis forteller om fall dersom de ikke blir spurt, og helsepersonell ofte unnlater å spørre. Dette understreker behovet for systematiske tilnærminger for å identifisere eldre som har behov for fallforebyggende tiltak, sier Solli.
– Sykepleiere har en viktig rolle
Han mener sykepleiere har en viktig rolle i fallforebygging, og utdyper:
– De jobber i varierte settinger og ser pasienten ofte. De har både kompetanse og mulighet til å oppdage forandringer i allmenntilstand og funksjonsnivå, slik som ustøhet eller bekymringer for å falle.
Derfor anbefaler han at alle sykepleiere i hjemmetjenesten lærer seg 3KQ for hvordan identifisere og håndtere fallrisiko.
– Det er tre enkle spørsmål som er lette å huske, hevder han.
De tre nøkkelspørsmålene er:
1 Har du falt i løpet av de siste 12 måneder?
2 Føler du deg ustø når du står eller går?
3 Er du bekymret for å falle?
Svarer personen ja på ett eller flere av spørsmålene, har den økt risiko for å falle og bør følges opp med ulike tiltak tilpasset den enkelte.
De tre spørsmålene bør stilles til samme person en til to ganger i året. Det kan man ha automatisk påminner om i journalsystemet.

Prosedyrer for oppfølging
Hvis hjemmesykepleieren avdekker risiko for fall, er det bare starten på en mer omfattende oppfølging.
– Risiko må følges opp med tiltak, minner Solli om.
I doktorgradsarbeidet hans kom det frem at selv om helsepersonell screenet for fallrisiko, hjalp ikke 3KQ med videre oppfølging basert på de eldres svar. En journalgjennomgang viste at bare 40 prosent av pasientene med høy fallrisiko og 22 prosent av pasientene med moderat risiko hadde fått egnede fallforebyggende tiltak.
– Det er tidvis dårlig oppfølging av fallfare i hjemmetjenesten. Oppfølging og tiltak bør derfor den enkelte kommune sørge for å ha gode prosedyrer på, mener Solli.
Mulige tiltak
– Hva bør sykepleierne gjøre hvis de avdekker risiko?
– Det mest effektive enkelttiltaket er trening av muskelstyrke og balanse, i tråd med Helsedirektoratets råd om trening og fallforebygging, sier Solli.
Sykepleiere kan henvise til fysioterapeut for det. Solli mener det beste er å trene tre til fem ganger i uken på en halv til én time per gang.
– Andre tiltak?
– Sykepleierne kan samarbeide med legene om legemiddelgjennomgang. Da kan de avdekke overforbruk eller en dosering som ikke er optimal, eller en interaksjon mellom to legemidler som ikke er heldig for balansen.
– Videre kan de sjekke at boligen er lagt til rette med ryddige gulv, god belysning, lave dørterskler og trapper som ikke er glatte. Den eldre bør ha en trygg vei til toalettet.
– Hva hvis de merker et høyt alkoholforbruk?
– Da er det ikke så mye mer å gjøre enn å informere om risikoen det innebærer.
Solli legger til at sykepleiere er gode på å ha det helhetlige perspektivet:
– De bør følge med på vekt, allmenntilstand og eventuelle urinveisinfeksjoner. Sistnevnte øker fallrisiko fordi den eldre må forte seg på do.


Bør ha en klar falldefinisjon
Fysioterapeuten mener 3KQ egner seg best for hjemmetjenesten fordi den er med på å luke ut dem med lav risiko for å falle.
– De som bor på institusjon har fra før av gjerne høy risiko for å falle, så det gir ikke like stor mening å bruke 3KQ på dem, sier han.
– Trenger helsepersonellet noen undervisning før de kan sette i gang med dette?
– Ja, de bør få opplæring av lederen eller dedikert fagpersonell med erfaring fra fallforebygging. De bør lære om gruppen som skal kartlegges og hvorfor man stiller disse spørsmålene.
– Man bør også formidle en klar definisjon av fall til den eldre før man spør.
Solli forklarer at eldre ofte tenker at det ikke er et fall hvis ikke du skader deg. Men dersom du havner utilsiktet på gulvet eller et lavere nivå enn der du opprinnelig befant deg, er det et fall slik helsepersonell definerer det.
– Hva hvis de har snublet, men ikke falt?
– Da må man snakke med den eldre for å få sammenhengen. Hvis personen snubla mens den var ute og jogga, er det gjerne et tegn på at vedkommende er sprek.
Gjennomførbart
I Sollis doktorgradsarbeid vurderte ti helsepersonell fra hjemmetjenesten i Oslo 3KQ som gjennomførbart. Tre av dem var sykepleiere, fire var fysioterapeuter, en var ergoterapeut, en var helsefagarbeider og en var pleieassistent.
– Kjenner du til noen kommuner hvor de bruker 3KQ i dag?
– Foruten Oslo, vet jeg blant annet om Oppdal, Tromsø og Sandefjord.
– Ikke Ås hvor du holder til, altså?
– Nei, men jeg har vært på Ås seniorsenter og holdt et foredrag. Det resulterte i at noen ønsket å trene styrke og balanse etterpå.





















2 Kommentarer
Trille
,I rapportsystemet Dips, som mange sykehus benytter, ligger vurderingsverktøy for vurdering av fall risiko, vurdering av ernærings status og vurdering av fare for trykksår . Disse benyttes jevnlig på innlagte pasienter , men økt fokus og gjennomføring også i hjemmesykepleie, og gjerne på legekontoret også, vil sannsynligvis kunne medvirke til økt forebygging og oppmerksomhet rundt fallrisiko. ☺️
Lilly
,Jeg jobber i Israel på noe lignende helsesenter/legevakt. Vi har i årevis brukt denne 3KQ. Hvis de svarer ja på et eller flere spørsmål, går vi videre til et nytt spørreskjema hvor det er spørsmål om personens diagnoser og allmenntilstand. Alt dette er veldig nyttige redskaper for å unngå unødvendige fall med deres eventuelle konsekvenser. Vi henviser videre til lege og fysioterapeut, og de får i tillegg til trening, også hjelp og stønad til å legge til rette, eventuelt ombygge bad eller annet for å gjøre det mer sikkert i hverdagen.
Dette gjør vi en gang i året etter fylte 65 år. Dette gjør vi når de f.eks kommer for sprøyter, vaksiner, sårstell, ekg-sjekk eller annet. Dvs ikke bare gjennom hjemmesykepleien, men også for de som ikke nødvendigvis trenger hjemmesykepleie.