Navn: Marica Fjeldskår Johnsen

Alder: 21

Jobber som: Student ved Oslomet på Kjeller, har sommerjobb ved Ahus og Kommunal akutt døgnenhet (KAD) på Lillestrøm

Hvor mange skritt går du på en vanlig vakt?

– Det blir fort 10 000 skritt. Har en helseapp i lomma. Det er litt gøy å følge med.

Hva skammer sykepleiere seg over å innrømme?

– Som sykepleierstudent er det å ikke få hjulpet alle som trenger det. Dårlig tid kjenner jeg på.

Når følte du deg sist skikkelig god som sykepleier?

– Når jeg opplever at pasientene takker meg for at jeg tar meg god tid til å høre på dem eller for eksempel smøre beina deres. Det gir en deilig følelse når jeg selv kjenner på dårlig samvittighet fordi jeg kanskje kom en halv time for sent.

Hvilken arbeidsoppgave ville du outsourcet umiddelbart?

– Rydde ut av rom etter at pasienter har flyttet. Det stjeler tid fra viktigere oppgaver.

Hva er din mest brukte hvite løgn på jobb? 

– Det går fint. Jeg har ikke dårlig tid.

Hva gjør deg misunnelig på folk med vanlige jobber?

– At de har en viss døgnrytme. Å jobbe kveldsvakt, for så å gå dag, det kjenner jeg litt.

Hva er den største myten om sykepleiere? 

– At vi er flinke til å ta vare på oss selv, siden vi tar vare på andre. Det er ikke alltid sånn. Kanskje tvert imot. På fritiden kan også vi nedprioritere oss selv – i hvert fall med tanke på gode pauser der vi kobler av fra alt med jobb, for jobben er også med hjem.

Hvem ville du helst sittet fast i heisen med på nattevakt?

– Kirurgene. De er kunnskapsrike og morsomme. Da jeg hospiterte på en kirurgisk avdeling, ble det vartet opp med både barnesanger og dans på operasjonsstuen mens de ventet på ting. Arbeidsdagen blir morsom med slike innslag.

Følger du med på fotball-VM?

– Ja. Jeg har sett alle kampene.

Hva har du alltid i sekken eller lomma?

– Kjedelig svar, men det må bli mobilen.

Du kan fjerne én ting fra norsk helsevesen i morgen. Hva ryker først? 

– Arbeidspresset. Jeg trives godt på jobb, men i et yrke der stadig flere trenger sånne som oss, blir kravene høyere, og det blir vanskeligere å få jobb.

Hvilken pasient glemmer du aldri?

– Jeg møtte en fin dame i første praksis. Hun åpnet opp om sykdommen sin og ga meg masse kunnskap. Jeg fikk delta i både stell og behandling. Tilliten hun ga meg, gjorde inntrykk. Men det er mange pasienter jeg husker. Første gang jeg satt sammen med en terminal pasient på det siste, gjorde også sterkt inntrykk. Det var mye kaos i situasjonen og ganske tøft. Samtidig var det fint å oppleve at pasienten som hadde levd et godt liv, fikk lov å slippe når kroppen sviktet.

Hva spiser du når vakta har vært helt forferdelig? 

– Is eller iskaffe. Det er aldri feil med is. Det kan jeg spise når som helst.

SOMMERPRATEN: Les flere intervjuer her