– Helt enige er vi ikke. Og for å være ærlig er jeg ikke alltid enig med meg selv om hvordan funnene skal tolkes heller.

Det sier forsker Vilde Hoff Bernstrøm ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved Oslomet i en e-post til Sykepleien.

Hun leder forskningsprosjektet Compressed, som undersøker langvakter og komprimerte arbeidstidsordninger i helse- og omsorgstjenestene.

Prosjektet varer ut 2027. Under Arendalsuka presenterte forskerne ferske funn fra arbeidet så langt. Etterpå deltok Marit Solheim fra Delta, Kai Øivind Brenden fra Sykepleierforbundet, Line Tollefsen fra Fagforbundet og Hege Mygland fra KS i en debatt om langvakter.

Rundt 6000 turnusarbeidere har svart

Mye av forskningen bygger på spørreundersøkelser blant medlemmer i Norsk Sykepleierforbund, Delta og Fagforbundet i 2022, 2023 og 2025. I 2025 deltok også medlemmer i FO.

Forskerne har først og fremst undersøkt ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester. Til sammen har rundt 6000 turnusarbeidere svart.

De har også undersøkt virksomheter i kommunal helse og omsorg og koblet noen av svarene til registerdata.

Forskningen spriker

Tidligere studier av langvakter har ikke gitt noe klart svar på om lange arbeidsdager er bra eller dårlig for de ansatte.

– Ulike studier har fått ulike funn, sier Bernstrøm.

Studier som undersøker langvakter generelt, finner ofte negative konsekvenser, særlig for de ansattes helse. Andre finner ingen tydelig forskjell.

Bildet ser annerledes ut når langvaktene inngår i en komprimert turnus. Da jobber de ansatte lengre vakter, men får til gjengjeld flere fridager.

Her er forskningsfunnene mer blandet. Noen studier finner også positive virkninger.

Fant mindre utmattelse

I Compressed-prosjektet har forskerne så langt funnet enten positive resultater eller ingen tydelig forskjell mellom gruppene de sammenligner.

Ansatte med enkelte former for langvakter har blant annet rapportert mindre utmattelse og en bedre opplevelse av kvaliteten på arbeidet de gjør.

Da forskerne undersøkte uønskede hendelser ved hjelp av diagnoser hos brukerne, fant de ingen tydelig forskjell.

Det betyr ikke nødvendigvis at det ikke finnes noen forskjell, understreker Bernstrøm.

Når forskere ikke finner en statistisk sikker forskjell, kan de ikke slå fast at gruppene faktisk er like. Det kan også skyldes at datagrunnlaget ikke er godt nok til å fange opp en forskjell.

Kan handle om antall timer i uka

Et viktig spørsmål er hvorfor studier av langvakter gir forskjellige resultater.

Én mulig forklaring er hvor mange timer de ansatte jobber totalt.

Hvis ansatte jobber lange vakter uten at turnusen samtidig gir flere fridager, kan de ende med mange arbeidstimer i løpet av en uke.

– En hypotese har vært at det er dette som fører til de negative helsekonsekvensene, sier Bernstrøm.

Men det forklarer ikke alt. Noen studier finner negative helsekonsekvenser også når forskerne tar hensyn til hvor mange timer de ansatte jobber i uka.

Tempo og pauser kan spille inn

Forskerne undersøker derfor også hva som skjer gjennom en lang arbeidsdag.

Langvakter kan organiseres svært forskjellig fra arbeidsplass til arbeidsplass. Tempoet kan variere, og de ansatte kan ha ulike muligheter til pauser og hvile.

Forskerne ser også på hvor komprimert turnusen er. Så langt tyder funnene på at dette kan ha betydning.

– Vi finner mer positive resultater når tempoet er lavere og langvaktene er organisert i mer komprimerte løsninger, sier Bernstrøm.

Forskerne vil undersøke videre om forskjeller i organiseringen kan forklare hvorfor langvakter fungerer godt noen steder og dårligere andre.

Ser på hva som skal til for å lykkes

Under arrangementet «Langvakter – hva skal til for å lykkes?» på Arendalsuka presenterer Bernstrøm de foreløpige funnene.

Forskerne undersøker blant annet hva som kjennetegner arbeidsplasser som lykkes med langvakter, hvordan turnusen påvirker arbeidsmiljø og trivsel, og hvilken betydning pauser og organisering av arbeidsdagen har.

Prosjektet er ennå ikke ferdig.

– Vi ønsker å forstå bedre hvordan forskjellige måter å organisere langvakter på kan forklare hvorfor resultatene blir forskjellige, sier Bernstrøm.

Her kan du se hele debatten fra Arendalsuka: