Måler pleietyngden automatisk med hundrevis av parametere fra journal
Et nytt verktøy i Helse Midt-Norge bruker hundrevis av opplysninger fra pasientjournalene til å beregne hvor mye pleie pasientene trenger.
Helse Midt-Norge har tatt i bruk et nytt digitalt verktøy som måler pleietyngde – altså hvor mye pleie og oppfølging pasientene til enhver tid trenger.
– Målet er å gi et bedre grunnlag for planlegging av bemanning, fordeling av pasienter og vurdering av arbeidsbelastning.
Det forteller sykepleier, helsefaglig rådgiver og leder av innovasjonsprosjektet Silje Haugum til Sykepleien.
– Sykehus som måler pleietyngde manuelt, gjør det gjerne med langt færre parametere enn vi kan nå.
Bruker strukturerte journaldata
På en sykehusavdeling er det ikke nok å telle pasienter for å vite hvor mye personell og hvilken kompetanse som trengs. Noen pasienter trenger langt mer pleie enn andre.
Verktøyet er en del av Helseplattformen og bruker opplysninger som allerede er registrert strukturert i pasientjournalene. De ansatte trenger derfor ikke å registrere opplysningene på nytt.
Flere hundre parametere vektes, blant annet sårstell, administrasjon av legemidler, vurderinger, forordninger, logistikk, forflytning og risiko for utagering.
Hver pasient får en samlet skår og en fargekode. Dermed kan de ansatte raskt få oversikt over hvor mye pleie pasientene trenger.
Løsningen bygger på et eksisterende Epic-verktøy som er videreutviklet og tilpasset norske forhold.
Verktøyet har vært tilgjengelig i hele Helse Midt-Norge siden i vinter. Ifølge Haugum bruker mange avdelinger det aktivt, særlig ved St. Olavs hospital.
– Den siste tiden har vi evaluert og tatt stikkprøver for å se at vektingene av ulike parametere stemmer, og at vi inkluderer alt som bør med, forteller Haugum.
Verktøyet justeres ved behov og når måten de ansatte dokumenterer på, endrer seg. Målet er at beregningene skal gjenspeile pasientenes behov best mulig.
Skal fordele ressursene bedre
Haugum understreker at verktøyet ikke skal styre grunnbemanningen. Det skal brukes til å fordele personell og kompetanse som allerede er tilgjengelig.
– En seksjonsleder vil for eksempel raskt kunne se hvilke pasienter som trenger oppfølging av sykepleier, og hvilke som denne dagen kan ivaretas av helsefagarbeider eller annet personell, sier hun.
– Sammenstilling av total pleietyngde opp mot antall inneliggende pasienter kan også bistå leder i å ta beslutninger om omfordeling av personell mellom sammenlignbare avdelinger.
Verktøyet har også et dashbord med sanntidsrapporter og rapporter som viser utviklingen over tid.
– Disse kan brukes for å se hvordan for eksempel ferieavviklingen har vært, og planlegge og tilpasse neste år ut fra det, sier Haugum.
Treffer ikke alltid
En foreløpig evaluering blant sykepleiere og seksjonsledere tyder på at verktøyet gir bedre oversikt over pasientenes pleiebehov, støtter planleggingen og bidrar til mer strukturert dokumentasjon.
Evalueringen viser samtidig at verktøyet må videreutvikles.
– Mange opplever at målingene ikke alltid samsvarer med faktisk pleietyngde, forteller Haugum.
– Det gjelder spesielt for pasienter med komplekse psykososiale behov, intensivpregede forløp eller omfattende oppfølging.
Ansatte etterlyser også mer opplæring, tydeligere føringer for hvordan verktøyet skal brukes og bedre tilpasning til ulike fagområder.
– Erfaringene tyder likevel på at verktøyet har et betydelig potensial som beslutningsstøtte, og at nytteverdien øker når dokumentasjonspraksis og bruk av verktøyet blir godt innarbeidet.
3 Kommentarer
Tobias A Heiberg
,Vi ryker Helseplatformen på avdelingen der jeg jobber, og pleieryngde-verktøyet har kommet frem i flere av våre “flater”. Når det blir beskrevet som “automatisk” Får jeg inntrykk av at noe skjer av seg selv. Det stemmer dårlig med slik verktøyet har blitt beskrevet for oss på avdelingen. Informasjonen pleieryngden blir beregnet ut i fra er registreringer gjort av sykepleiere. Det er ofte travelt, og da må en del dokumentasjon og registrering ofte vike for direkte pasientkontakt, lindring og behandling. Det vil si at mye av det vi gjør ikke står beskrevet noe sted. Så hører jeg verktøyet ikke skal brukes til grunnbemanning. Det har jeg vanskelig for å tro på fordi jeg ikke forstår hva det skal brukes til da? Og så står det i neste setning at dette f.eks kan være nyttig når man skal vurdere og planlegge sommerferieavvikling. Veien derfra til grunnbemanning er bare fem bokstaver lang, og da er det lett å se for seg en ond sirkel hvor vi har det travelt fordi vi er lavt bemanna, ikke registrerer alt vi gjør for hver enkelt som ikke er helt essensielt i øyeblikket (Mat, Stell, samtaler med pasient og pårørende, leiring etc), og så bemannes ut i fra en pleietyngde som ikke er reell. Igjenføles det som det er lang vei fra de som sitter med reell beslutningsmyndighet til de som får livet og arbeidshverdagen påvirket av beslutningene de tar.
Tove Giske
,Er pleietyngde det samme som sjukepleie?
Og korleis er sjukpleiens terapeutiske og pedagogiske funksjon bygd inn i dette målet?
For ikkje å seie heilheitleg omsorg?
Artikkelen
Hynnekleiv, I. Giske, T. & Heggdal, K. (2025). How is individualized nursing care documented in nursing records of cancer patients? A qualitative content analysis. BMC Nursing, 24(1), 1-12. doi: https://doi.org/10.1186/s12912-025-03230-6
Viser at til og med i kreftomsorgen og innan palliasjon, er det størst fokus på kropp, sjukdom og det teknisk-medisinke og lite på heilheitleg og individualisert omsorg for pasientane.
Eg stiller derfor spørsmål om i kva grad dokumentasjonen hjelper oss til å vurdere kva behov pasientane har for personsentrert omsorg.
Thomas
,Tror det er på tide å få folk tilbake på gulvet… ikke bare sitte å analysere data på skjerm..
Helseplattformen er programmet som blir brukt og pleietyngde er noe som man kan trekke ut av ‘programmet’
Journalsystemet blir ikke brukt med et eneste ord… det må være spekulativt og bevisst.
Dataene som kan trekkes ut er ikke bedre enn hva som blir matet inn og registrert. Ergo, det er ikke bedre enn, eller mer til å stole på enn hva en gjør det til selv
Jeg jobber selv med HP og har selv oppdaget en enorm skjevhet i både fargelegging og hva som har betydning for tyngden i pleie.
En overstadig beruset ungdom ligger til overvåkning gjennom natten og skårer enormt høyere enn nabopasientenen som ligger kontinuerlig på NIV, Nora infusjon og dexdor, kontinuerlig overvåket på skop er de begge…
Riktignok stor forskjell i alder..
Men, for de som kjenner igjen hva det er som krever mest, skulle en tro at den yngste skåret lavest.. lysere farge. Dernest at den eldste høyrer hvorpå mørkere farge… fargene er til sammenlikning gradert likt som varmekartet på værmeldingen…
Den med størst behov for pleie, observasjon er den som skårer lavest… men som krever mest..
Så… en pas er ikke bare en pas. Pleie er ikke bare pleie og til slutt tyngde er ikke bare tyngde…
Statistikk er statistikk, og kan brukes både for og imot gode eller dårlige avgjørelser