I Finnmark startet pilotprosjektet med vandrende blodbank i fire kommuner for fem år siden. Det vil si en beredskapsordning der blod tappes akutt, og gis til pasienten som har en pågående livstruende blødning. Longyearbyen på Svalbard har også dette.

Videreføres til 1. november

Som Sykepleien har skrevet, har Helse Nord tidligere bestemt at Vandrende blodbank avvikles fra 1. august i tre av kommunene: Alta, Vadsø og Berlevåg. 

På Helse Nords nettsider begrunnes det med at det er nødvendig å prioritere en styrking av den ordinære blodberedskapen ved sykehusene.

Men etter at kommuneoverlegene i de tre kommunene søkte om at ordningen med vandrende blodbank opprettholdes, har Helse Nord bestemt at ordningen videreføres til 1. november.

– Lite mening

Hilde Hætta Eng ved Alta legevakt har engasjert seg i arbeidet med å få den vandrende blodbanken opp og gå. Hun har nylig skrevet et leserinnlegg i Altaposten hvor hun oppfordrer folk til å bli med i demonstrasjonstoget. Det skal gå onsdag klokken 16.30 fra Alta videregående skole.

– Vi har fått til gode prosedyrer, rigget et system for opplæring og har rekruttert frivillige blodgivere. I arbeidshverdagen min ser jeg at vi får disse pasientene som trenger dette blodet. Vandrende blodbank har absolutt vært en nødvendig og driftbar tjeneste, med lite kostnader. Derfor gir det så lite mening at Helse Nord bare med et pennestrøk fjerner det, sier Eng til Sykepleien.

– Hva er målet med toget for deg?

– At Helse Nord innfører vandrende blodbank permanent.

Per 21. august har 200 personer sagt på Facebook at de skal eller er interessert i å gå i toget.

– Jeg jobber i det stille

I leserinnlegget redegjør Eng for hvorfor hun har latt seg engasjere så mye at hun vil gå i demonstrasjonstog:

– Det bor ingen demonstrant i meg, og det er ikke så ofte jeg virkelig føler for å fronte saker. Jeg jobber i det stille og prøver med min kunnskap og overbevisning å jobbe for alle gode ting som gagner pasienten, skriver hun.

Eng minner om at dødeligheten ved massiv traumatisk blødning er over 50 prosent. I tillegg har de blødning i forbindelse med fødsel, komplikasjoner til kirurgi og blødning forårsaket av sykdom.

– Det kan ramme alle, i alle livsfaser. Fra barn til gammel. Og det rammer faktisk også befolkningen som har lang vei til sykehus. Vi som har stått med kritiske pasienter, vet at blod er helt avgjørende i visse situasjoner. Det kan være mye blod. Vi snakker ikke kutt i fingeren her altså, advarer hun.

– Må ha respekt

Til Sykepleien sier hun:

– Hvis man skal ha to sykehus i Finnmark, slik som i dag, i Hammerfest og Kirkenes, da må man ha respekt for at de som ikke bor i de to byene, også ønsker sikkerhet. Trygghet for befolkningen er utrolig viktig for å få folk til å bi i distriktene.

I leserinnlegget peker hun på at Finnmark består av mye distrikt, målt opp mot distanse til sykehus. 

– Det betyr at vi må rigge oss deretter. Vi vet kor vi bor.

Hun advarer om at dersom vandrende blodbank legges ned, vil pasientens blodvolum erstattes med «vann» inntil de kommer innenfor døren på et sykehus.

– Hvor du befinner deg, avgjør hvor lang tid det tar. Pasienten mister blodvolum til å opprettholde livsviktige funksjoner. Det blir vanskeligere for oss å stabilisere pasienten, og mottaket på sykehus får en pasient inn med et langt dårligere utgangspunkt med tanke på overlevelse og varige skader.

– Det gagner ingen å fjerne blodberedskapen som er bygget opp. Så ser kanskje tallene litt penere ut i regnskapet, men på hvem sin bekostning, spør Eng i Altaposten.