– Ny teknologi og kunstig intelligens kan endre trusselen fra biologiske våpen, sier Petter Iversen, brigader, sjef for Forsvarets sanitet og leder for Comeds i Nato, til Sykepleien.

Han mener norsk helsepersonell må være forberedt på at sykdom ikke nødvendigvis har oppstått naturlig.

– Jeg tror både risiko- og trusselbildet er alvorlig. Og så må vi jobbe videre for å forstå det, sier Iversen.

Helsedata: Kan brukes til både fremskritt og våpen

Etterretningstjenesten advarer i sin rapport Fokus 2026 om at avansert bioteknologi og kunstig intelligens revolusjonerer mulighetsrommet for biologiske våpen – og nevner spesielt helsedata og stordata.

«Avansert bioteknologi kombinert med kunstig intelligens (KI) og stordata muliggjør design av nye giftige stoffer og mikroorganismer med spesifikke egenskaper. KI-verktøy kan brukes til å generere oppskrifter på giftige stoffer som ikke vil fanges opp i standardanalyser, og som kan bestilles hos en kommersiell leverandør», heter det i rapporten.

Endret syn på biologiske våpen

Iversen har medisinskfaglig bakgrunn som spesialist i ortopedisk kirurgi og forteller at han tidligere hadde et mer tradisjonelt syn på biologiske våpen.

– Biologiske våpen har jeg tidligere ikke sett på som en veldig aktuell trussel, fordi bruken også kan ramme ens egne.

Synet på dette endret seg da han begynte å se nærmere på hva ny teknologi kan brukes til:

– Da ble jeg oppmerksom på mulighetene som ligger i design og hvordan kunstig intelligens blant annet kan konstruere og tegne ut proteiner sammen med crispr-teknologi, bioinformatikk og syntetisk biologi, ble risiko- og trusselbildet endret for min egen del, sier Iversen.

Han mener utviklingen gjør det nødvendig å diskutere biologiske våpen på nytt.

– Vi må få det opp på dagsordenen og ha en kvalifisert diskusjon om dette trusselbildet er reelt eller ikke.

FHI: De som jobber ute i tjenestene, bør kjenne varslingsrutiner

Avdelingsdirektør Siri Feruglio ved Folkehelseinstituttet sier Norge har godt etablerte nasjonale systemer for å oppdage og håndtere biologiske hendelser.

– Som statens smitteverninstitutt overvåker vi fortløpende status for smittsomme sykdommer og følger med på nasjonale og internasjonale endringer via våre overvåkningssystemer. Ved FHI har vi det Nasjonale mikrobiologisk beredskapslaboratorium, som har ansvar for analyser av prøver med mistanke om biologiske agens som kan gi alvorlig sykdom og eller ha stort skadepotensial. 

Laboratoriet har døgnbemannet beredskap og bistår med rådgivning og diagnostikk.

– Hva kan sykepleiere som jobber ute i tjenestene, bidra med for å oppdage bruk eller forsøk på bruk av biologiske våpen? 

– De som jobber ute i tjenesten, bør ha god kjennskap til varslingsrutiner i egen organisasjon og nasjonalt ved mistanke om slike hendelser, sier Feruglio.

Observante sykepleiere

Sanitetssjefen i Forsvaret mener Norge har et godt utgangspunkt for å møte biologiske hendelser, men at helsevesenet må kjenne til muligheten for at et sykdomsutbrudd ikke nødvendigvis har en naturlig årsak.

– Vi har et veldig godt helsevesen i Norge, men igjen så går det på dette med en forståelse av situasjonen, sier han.

Iversen peker på sykepleiere som viktige for å plukke opp at noe er unormalt:

– Sykepleiere kan være de første til å se uvanlige eller uforklarlige mønstre som gjentar seg hos flere pasienter. Sykepleierne er på en måte sensorer som tidlig kan varsle.

– Det handler om å ha et tankesett der man er observant og tør å tenke annerledes, sier han.

– Helse, teknologi og sikkerhet må samarbeide

Han mener videre at fagmiljøer som arbeider med helse, teknologi og sikkerhet, må samarbeide tettere.

– Jeg tror vi trenger å forene disse ulike miljøene til å se i samme retning og snakke om de samme tingene.

Iversen sier han ikke ønsker å spre frykt.

– Vi skal åpne øynene våre og forstå verden. Samfunnet må følge med på hvordan teknologien og mulige trusler utvikler seg. Vi må ta inn over oss de signalene som kommer.

Statssekretær i HOD: Følger utviklingen

Sykepleien har spurt helseministeren om det er nødvendig med en egen nasjonal strategi for å møte trusselen fra biologiske våpen. 

Statssekretær Usman Ahmad Mustaq i Helse- og omsorgsdepartementet svarer i en e-post:

– Arbeidet med biologiske trusler er godt forankret i eksisterende beredskapsstrukturer og i helseberedskapsarbeidet som allerede pågår. Den pågående revisjonen av CBRNE-strategien er et godt eksempel på dette.

Revisjonen er det Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som gjør, og i det arbeidet skal Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet særlig vektlegge biologiske hendelser, opplyser Mustaq.

– Samtidig er det naturlig å vurdere hvordan dette arbeidet bør videreutvikles i lys av et mer sammensatt trusselbilde. Regjeringen følger utviklingen i andre land, herunder Storbritannias arbeid med biologisk sikkerhetsstrategi. Slike erfaringer er relevante i det videre arbeidet, skriver han. 

Helsepersonell kan bidra

Også han mener at helsepersonell kan bidra til å oppdage bruk eller forsøk på bruk av biologiske våpen: 

– Helsepersonell er ofte de første som ser uvanlige sykdomstilfeller. Ved å være oppmerksomme på uvanlige symptomer, sykdomsutbrudd eller mønstre som ikke passer med det som normalt forekommer, og melde fra raskt, kan de bidra til å oppdage mulig bruk av biologiske agens eller utbrudd av en ny smittsom sykdom på et tidlig tidspunkt.