Jorid Skuthe Myklebust ble ferdig sykepleier i 2014 og jobbet på sengepost på Sørlandet sykehus. I 2020 begynte hun tilfeldigvis som studiesykepleier, altså en sykepleier som følger opp pasientene i kliniske studier.

– Jeg ble spurt av en lege om jeg ville være med på et forskningsprosjekt som studiesykepleier. Hadde jeg visst hvordan det ville slå ut på lønnstillegg og pensjonsrettigheter, er jeg ikke sikker på at jeg hadde turt å si ja, sier hun.

Ingen særaldersgrense

Som studiesykepleier fikk Myklebust en egen stillingskode som forskningssykepleier. 

– Jeg tenkte ikke så mye over det, annet enn at det helt sikkert var korrekt å ligge inne med denne stillingskoden. Jeg så ikke at særaldersgrensen ikke gjaldt denne type stilling.

Hun oppdaget at stillingskoden definerte forskningssykepleier som administrativt arbeid 37,5 timer i uka. 

– Dette er en generell stillingskode som brukes på alle sykehus, sier hun.

Dermed falt hun ut av den spesielle særaldersgrensen som gjelder for pensjonsordningen for sykepleiere, som gjør at de kan gå av ved 65 års alder.

Nestleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Kai Øivind Brenden, skriver til Sykepleien at det ikke er stillingskoden som bestemmer om du er omfattet av særaldersgrense eller ikke. Svarene hans ligger lenger ned i saken.

Særaldersgrensen er ikke for alle sykepleiere

De fleste sykepleiere har særaldersgrense på 65 år, det vil si at de har mulighet til å pensjonere seg ved 65 år, eventuelt tre år før.

Men særaldersgrensen gjelder altså ikke for alle sykepleiere.

En forskrift til §6 i pensjonsloven for sykepleiere sier at du må jobbe turnus eller ha mer enn 50 prosent med regelmessig fysisk kontakt med pasienter eller klienter, for at særaldersgrensen skal gjelde.

– De fleste har pasientkontakt

– Tar man et raskt googlesøk ser man fort at forskningssykepleier innebærer mer administrativt arbeid, og ikke passer inn i hverdagen som studiesykepleier, sier Jorid Skuthe Myklebust.

Hun mener de absolutt skulle hatt en egen stillingskode for studiesykepleier.

– Det er bare de som sitter med kvalitetsregistre og observasjonsstudier som kan lukke døren og sitte ved skrivebordet. Men de aller fleste jobber med andre typer studier som krever en form for pasientkontakt i mer enn halvparten av arbeidstiden, hevder Myklebust.

Ingen tillegg

Hun fikk heller ikke noen funksjonstillegg eller ulempetillegg for å delta på møter utenfor arbeidstid, jobbe overtid i forbindelse med monitorering, delta på pasientvisitter som tar lengre tid enn planlagt eller snakke med pasienter som ringer utenfor arbeidstid og på helge- og helligdager.

– Jeg trodde det var en fordel å få stillingskode som forskningssykepleier. Men egentlig er det bare en ulempe. Min tidligere leder ønsket å gi meg tillegg for dette arbeidet, men hun hadde ingen kode å kople tillegget til.

Vil si fra for kolleger

Siden høsten 2024 har Jorid Skuthe Myklebust jobbet i en 100 prosent dagstilling som overordnet studiesykepleier og studiekoordinator ved forskningsseksjonen i fagavdelingen på sykehuset.

– I den rollen har jeg pasientkontakt, men ikke mer enn 50 prosent av stillingen min. Jeg er derfor enig i at særaldersgrensen ikke skal gjelde for meg nå. Men jeg vil si fra om dette fordi jeg ønsker at den skal gjelde for mine kolleger som er studiesykepleiere i praksis, men ansatt i stillingskode som forskningssykepleiere, sier hun.

– Forsøkte du å si fra om dette til NSF da du jobbet som «forskningssykepleier»?

– Nei, det var først i vår jeg ble klar over at særaldersgrensen ikke gjelder. Men jeg henvendte meg til en lokal tillitsvalgt for noen år tilbake fordi jeg ikke fikk fast stilling. Jeg fikk bare engasjement som ble fornyet år for år. Jeg forsøkte også å ta opp dette med funksjonstillegg, men jeg fikk ingen hjelp fra NSF til det.

Ønsker egen faggruppe

Myklebust er enig med Magnus Strømmen som tidligere har etterlyst en egen faggruppe i NSF for studiesykepleiere.

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen har tidligere uttalt at de kan bli med i faggruppen «NSF Utforsk», for medlemmer med særlig interessefelt innen forskning, fagutvikling og utdanning. 

– Dere er vel ikke så mange, så det hadde kanskje vært en start?

– Vi er nok flere enn NSF tror. Men dessverre er vi en glemt gruppe i NSF-sammenheng.

Myklebust viser Sykepleien kommentarer på facebook-gruppen for studiesykepleiere. Der klager mange på det samme denne saken tar opp. 

Noen hevder også at de ikke fikk noen lønnstillegg ved lokale oppgjør, slik forbundslederen tidligere har opplyst om at det var satt av midler til ved lønnsoppgjøret i år.

Fanesaken er funksjonstillegg

Studiesykepleiere har ingen offentlig videreutdanning eller egen master. Per i dag er det kun Oslomet som har et offentlig tilbud om et emne på 10 studiepoeng: Innføring i kliniske studier for helsepersonell.

NorCRIN har også et nasjonalt kurs i studiesykepleie med rundt 25 timers arbeid, med to halve kursdager/webinarer med mer, arrangert i samarbeid med universitetssykehusene. Det gir ingen studiepoeng, men kostet 1500 kroner våren 2026.

 – Fanesaken min er at studiesykepleiere som jobber aktivt med pasienter får et funksjonstillegg inntil studiesykepleier blir en formalisert videreutdanning eller master for sykepleiere og annet helsepersonell, sier Jorid Skuthe Myklebust.

Inntil dette er på plass mener hun at man også må være oppmerksom hvilke oppgaver den enkelte skal ha i arbeidet med studier før man benytter stillingskoden som forskningssykepleier.

NSF: – Ta opp saken med tillitsvalgte

Nestleder i NSF, Kai Øivind Brenden, skriver i en e-post at de ikke kan vurdere den konkrete saken til Myklebust.

– Men hva råder NSF medlemmene sine å gjøre hvis de opplever at den lokale tillitsvalgte ikke kan hjelpe?

– Det er viktig for NSF at medlemmer som tar kontakt med en tillitsvalgt, opplever å bli lyttet til og får hjelp til å avklare hvilke rettigheter og muligheter de har. NSF har mange og svært dyktige tillitsvalgte som hver dag bistår medlemmer. Samtidig kan det være saker hvor den lokale tillitsvalgte ikke har anledning til å løse saken, eller hvor det er behov for ytterligere bistand eller kompetanse. Da er det mulig å løfte saken til hovedtillitsvalgt eller fylkeskontoret, svarer han.

– Hva tenker NSF om det Myklebust peker på i saken?

– Hun peker på en viktig problemstilling, men det er ikke stillingskoden som bestemmer om du er omfattet av særaldersgrense eller ikke. Det må gjøres en konkret vurdering opp mot vilkårene i loven. Det er heller ikke slik at en stillingskode kan defineres som 100 prosent administrativ, dersom det er faktisk pasientkontakt i stillingen og slike stillinger har gjerne også pasientkontakt. 

Brenden skriver videre at sykepleiere som faktisk har mer enn 50 prosent regelmessig fysisk pasientkontakt bør absolutt få beholde særaldersgrensen. 

– NSF mener at sykepleiere som har særskilt ansvar, kompetanse eller belastning skal ha lønn som gjenspeiler dette. Det må også være arbeidsinnholdet som avgjør om vilkårene for særaldersgrense er oppfylt, og ikke navnet på stillingskoden, utdyper han. 

– Hva vil NSF gjøre for å hjelpe studiesykepleierne med dette?

– NSF vil fortsette å jobbe videre for at studiesykepleiere får riktige lønns- og arbeidsvilkår. Medlemmer som mener at arbeidsoppgavene deres gir grunnlag for funksjonstillegg eller særaldersgrense, bør ta opp saken med de tillitsvalgte og NSF. Vi kan ikke love et bestemt utfall i enkeltsaker, men vi skal bidra til at saken blir vurdert på riktig grunnlag.

– Et paradoks

Gjennom den nasjonale handlingsplanen for kliniske studier er målet at flere pasienter skal få mulighet til å delta i kliniske studier, og at flere studier skal gjennomføres i norske sykehus.

– Det er et paradoks at studiesykepleiere fortsatt er en lite synlig yrkesgruppe, samtidig som myndighetene har høye ambisjoner for klinisk forskning. For å lykkes med dette er man avhengig av studiesykepleiere som kan koordinere studiene, følge opp deltakerne og sikre at studiene gjennomføres i henhold til regelverket, sier Jorid Skuthe Myklebust. 

Hun mener at studiesykepleiere ofte er limet i gjennomføringen av kliniske studier. 

– Uten denne kompetansen blir det vanskelig å inkludere pasienter, følge opp studieprotokoller og gjennomføre studier med god kvalitet. Dersom Norge skal nå målene i handlingsplanen, må vi både rekruttere flere studiesykepleiere og legge bedre til rette for at de blir værende i fagfeltet, sier hun.