Er du sykepleier født i 1962 eller tidligere? Da gjelder fortsatt de gamle pensjonsreglene for deg.

Er du fortsatt i jobb, er det på høy tid å tenke fremover: Hvor lenge vil du jobbe? Vil du ta ut pensjon mens du ennå jobber? Vil du bli pensjonist, men fortsatt jobbe litt? 

– Pass på, sier Øyvind Røst, pensjonsøkonom i Kommunal Landspensjonskasse (KLP).

– Det gjelder å gjøre de rette valgene. Det som er rett for deg.

Men for å ta gode valg må du sette deg inn i reglene. I tide.

Gjelder dem som er født i perioden 1959–1962

Denne artikkelen er spesielt relevant for deg som er født mellom 1959 og 1962, og som:

• fortsatt jobber i offentlig sektor
• vurderer om du skal gå av før, ved eller etter fylte 67 år

For dem som er født i 1963 eller senere, gjelder andre pensjonsregler.

Gå av før du er 67 – hva skal du velge?

Vil du for eksempel gå av før du er 67 år? Da må du velge mellom avtalefestet pensjon (AFP) og særalderspensjon.

Disse ordningene har flere likheter:

• De kan tas ut tidligst fra du er 62 år.
• De kan utgjøre inntil 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt – hvis du har full opptjeningstid (30 år).
• De varer bare frem til du er 67 år.

– Et betydelig skattefradrag

For de fleste som står i jobb til de er 65 år, vil AFP trolig være et bedre valg enn særalderspensjon, ifølge Røst.

Han forklarer hvorfor:

– AFP gir deg rett til et betydelig skattefradrag for pensjonen.

Dessuten:

– For mange som fortsatt vil jobbe, kan AFP fra fylte 65 år gi høyere pensjon enn AFP fra fylte 62 år. Normalt er den 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, sier Røst.

Pensjonsgrunnlaget er den arbeidsinntekten det er trukket pensjonsinnskudd av og som pensjonen skal bli beregnet ut ifra.

Uansett er det viktig å undersøke hva som er best i din konkrete situasjon, understreker han.

Både pensjon og lønn

Du vil kanskje jobbe litt ved siden av pensjonen frem til du fyller 67 år?

– Da kan særalderspensjon noen ganger være et bedre valg enn AFP, fordi reglene for arbeidsinntekten er forskjellige i de to ordningene.

Han forklarer nærmere:

– Du kan ta ut alderspensjon fra folketrygden, altså Nav, ved siden av særalderspensjonen, men ikke ved siden av AFP. Men husk da at alderspensjonen fra Nav blir lavere fra du fyller 67 år, fordi du har tatt ut pensjon tidlig.

Du kan også trappe gradvis ned i stilling, både med særalderspensjon og med AFP. 

Pensjonen du får fra du fyller 67 år, vil uansett bestå av både ordinær tjenestepensjon og alderspensjon fra Nav.

Se eksempel på pensjon lenger nede i saken for dem som fortsatt jobber fra de er 67 år.

Misforstår 66-prosentregelen

Mange eldre tror at de er sikret en pensjon på 66 prosent av lønn livet ut.

Men dette gjelder ikke alle:

– Noen blir overrasket og skuffet når de oppdager det: «Oi, får jeg ikke 66 prosent?» Ikke alle har fått med seg endringene i pensjonssystemet.

Han legger til:

– Noen får mindre, mens andre faktisk får mer enn 66 prosent.

Regelen mange er blitt opplært i, er at full offentlig tjenestepensjon og folketrygd til sammen skal gi 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.

• For deg som er født i 1958 og tidligere, er regelen fortsatt gyldig så lenge du har full opptjening.
• For kullene født fra 1959 til og med 1962 blir nivået mellom 62 og 65 prosent.
• For personer som er født i 1963 eller senere, gjelder de nye reglene for offentlig tjenestepensjon. Pensjonen tjenes opp år for år, og alle år i arbeid teller.

– Hvorfor får ikke alle full uttelling?

– Levealdersjustering og samordning spiller inn, og den individuelle garantien utfases, forklarer Røst.

Her trengs det noen begrepsforklaringer:

Levealdersjustering betyr at pensjonen justeres ut ifra forventet levealder for ditt årskull.

Samordning: For å beregne hvor mye du skal få utbetalt i offentlig tjenestepensjon, trekkes en beregnet folketrygd ifra. Dette kalles samordning.

– Hva med dem som er født i 1958 eller før?

– De får 66 prosent ved fylte 67 år med full opptjening. Men de må altså være klar over at tjenestepensjonen kan bli mindre om de jobber etter fylte 67 år. 

Røst påpeker at det som gjelder for 1959–1962-kullene, i hovedsak også gjelder de som er født i 1958 og tidligere.

– Hvor mange sykepleiere er det som følger gamle regler – som mange andre sikkert misunner dem?

– Det er jo et mindretall. Flere av dem har allerede gått av med særalderspensjon eller AFP, sier Røst.

Av innmeldte sykepleiere i KLP som er født i 1959–1962, jobbet fortsatt 3 057 per 31. juli 2026.

Aldersgrensen på 72 år er for alle

Den generelle aldersgrensen er nå 72 år, også for sykepleiere.

Den tidligere plikten til å gå av ved særaldersgrensen på 65 år ble opphevet i 2021. Dette gjelder for alle sykepleiere, også de som er født i 1962 eller tidligere.

Pensjonen ved fylte 67 år blir mindre enn 66 prosent

Er du født i perioden fra 1959 til 1962?

– Da får du ikke lenger 66 prosent i samlet livsvarig pensjonsnivå fra folketrygden og tjenestepensjon fra du er 67 år, slik som dine eldre kolleger har fått, fastslår Røst.

Dette gjelder selv om du har full opptjening i offentlig tjenestepensjon. Altså minimum 30 år på heltid.

Det gjelder uavhengig av om du går av når du er 67 år eller før.

Røst forklarer hvorfor: 

– Den individuelle garantien ble innført for å skjerme de første årskullene som ble omfattet av pensjonsreformen, mot virkningene av levealdersjusteringen. Garantien trappes gradvis ned for årskullene 1959–1962.

Hvor mye får du i pensjon? 

Røst har laget et eksempel (se tabell under) for hva pensjonen kan bli for dem som er født i 1962. Eksempelet er også relevant for eldre årskull.

• De som går av med AFP eller særalderspensjon før fylte 67 år, kan se på pensjonsnivået ved fylte 67 år i tabellen
• De som går av ved fylte 67 år, kan se på pensjonsnivået ved fylte 67 år.
• De som går av senere enn fylte 67 år, kan se på pensjonsnivået ved den aktuelle alderen.

Eksempelet gjelder både om du har særaldersgrense eller ikke. 

Forutsetninger ellers for sykepleieren i eksempelet:

• Født: 1962
• Lønn: 800 000 kroner
• Full opptjening i tjenestepensjonen: Startet i yrket som 25-åring, ansatt på heltid i offentlig sektor hele karrieren

Dette kan pensjonen bli for sykepleiere født i 1962:

Eksempelet er representativt for alle som er født i perioden 1959–1962. De som er født før 1962, får litt mer i pensjon ved samme avgangsalder og ellers like forutsetninger.

Hva betyr dette for deg?

Alderspensjonen fra folketrygden øker jo lenger du jobber, og jo lenger du venter med å ta ut pensjonen.

Tjenestepensjonen blir derimot redusert dersom du jobber etter fylte 67 år.

Dette skyldes samspillet mellom reglene om individuell garanti, samordningsregler og levealdersjustering.

– For mange vil derfor den samlede pensjonen bli høyere dersom de jobber lenger, sier Øyvind Røst.

Han legger til:

– Dessuten får du lønn så lenge du jobber, så det kan være økonomisk gunstig å jobbe lenger, sier Røst.

Hans råd er:

– Sjekk hva du får i samlet pensjon. Vurder også andre fordeler og ulemper før du bestemmer deg for hvor lenge du eventuelt vil jobbe etter at du har fylt 67 år.

Øyvind Røst har flere merknader om tabellen:

• Samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonen blir 62 prosent ved fylte 67 år. Mange, både de som går av med AFP eller særalderspensjon før fylte 67 år, og de som går av ved fylte 67 år, vil få dette pensjonsnivået med full opptjening. De som er født i perioden 1959 til 1961, kan få litt mer i samlet pensjon når de er 67 år, blant annet fordi de får mer i individuell garanti.

Du kan ta ut alderspensjon fra folketrygden tidligst fra du er 62 år. Også om du fortsetter å jobbe.

• Det er for eksempel mulig å ta ut folketrygden fra Nav ved fylte 67 år. I eksempelet utgjør denne da 376 000 kroner, som du kan se i tabellen.

– Alderspensjonen fra KLP blir beregnet når du helt eller delvis slutter å jobbe i en stilling med offentlig tjenestepensjon. Jobber du i en stilling med offentlig tjenestepensjon til du er 72 år, får du 67 000 kroner i tjenestepensjon i dette eksempelet, sier Røst.

– Det kommer an på hvor lenge du lever

Røst understreker at det ikke er galt om du velger det ene eller det andre:

– Men du må vite hvilke konsekvenser valgene har.

Du kan for eksempel ta ut folketrygd fra du er 67 år og jobbe til du er 72 år:

– Men noen tror altså at de vil få 66 prosent når de går av, selv om de har tatt ut folketrygd mens de fortsatt jobber.

– Så det er dumt å ta ut folketrygden ut før man tar ut tjenestepensjonen?

– Ikke nødvendigvis. Da får du utbetalt en lavere årlig folketrygd i flere år. Det kommer an på hvor lenge du lever, og det er jo umulig å vite, sier Røst.

Han minner om at den samlede årlige pensjonen fra du slutter å jobbe, også blir lavere.

 Sikrer deg en relativt høy årlig pensjon resten av livet

– Vil det alltid lønne seg å vente med å ta ut folketrygden til du går av?

– Lever du lenger enn forventet for årskullet ditt, kan det være en fordel å vente. Dessuten sikrer det deg en relativt høy årlig pensjon resten av livet når du ser folketrygd og tjenestepensjon under ett.

– Er det noe du særlig vil advare dem som er født i 1962 eller tidligere, mot?

– Ikke se for mye på pensjonen du kan få frem til fylte 67 år hvis du vurderer å gå av før den tid. Sjekk også hva den livsvarige pensjonen blir fra fylte 67 år.

– Ønsker du å jobbe lenger enn det, bør du sjekke hvor mye du får i pensjon fra den alderen du planlegger å gå av. Det er denne pensjonen du skal leve av resten av livet, sier Røst.

Kan forvente å bli 90 år

Hva som lønner seg økonomisk, er et spørsmål pensjonsøkonomen ofte får.

– Men tenk også på faktorer som helse, arbeidsglede og behovet for fritid, sier han.

Kvinner som er født i 1962 og fortsatt lever i 2026, kan ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) forvente å bli 90 år.

Tips 1: Hvordan sjekke din egen pensjon?

Logg inn på klp.no og bruk pensjonskalkulatoren. Se hvordan pensjonen din påvirkes av forskjellige aldre for avgang.

Du må selv velge hvor lenge du vil jobbe og om du vil ta ut alderspensjonen fra folketrygden før du slutter. For å se hvordan skattereglene slår ut for deg, kan du bruke Skatteetatens skattekalkulator.

Tips 2: Jobbe som pensjonist? Obs obs!

• Du kan ta ut pensjon fra offentlig sektor og samtidig jobbe i privat sektor uten at pensjonen blir redusert.
• Tar du AFP før du er 65 år beregnet etter folketrygdens regler, kan arbeidsinntekt i enkelte tilfeller redusere AFP-utbetalingen. Dette kan også gjelde inntekt fra privat sektor.
• Har du tatt ut særalderspensjon eller AFP etter pensjonsordningens ordinære regler (AFP fra 65 år), kan du som sykepleier jobbe i mindre enn 20 prosent stilling i offentlig sektor uten at pensjonen blir redusert.
• Du kan også jobbe på pensjonistlønn i offentlig sektor uten at pensjonen blir redusert.
• Satsen er nå 269 kroner per time (fra 1. januar 2026).

Tips 3: Pensjonistlønn? Vurder nøye! 

Om pensjonistlønn sier Røst:

– Vurder dette nøye.

Han forklarer hvorfor:

– Ordinær lønn er litt større enn pensjonistlønn, og både ordinær lønn og pensjonistlønn gir opptjening til alderspensjon i folketrygden. Du tjener opp pensjon i folketrygden av lønn til du er 75 år, også dersom du har startet uttak av alderspensjonen.

Røst legger til:

– Selv om pensjonistlønn ikke reduserer tjenestepensjonen direkte, kan økt opptjening i folketrygden medføre redusert tjenestepensjon på sikt. Det er fordi fradraget for folketrygden, det såkalte samordningsfradraget, kan øke.