Helseminister Jan Christian Vestre satser på mer hjemmebehandling av eldre. I praksis fyller det sykehusene med skrøpelige pasienter som for lengst burde hatt en sykehjemsplass.

Det mest in­ti­me de­les; blei­er skif­tes, det ny­ses, grå­tes, ro­tes, sø­les, pra­tes og ro­pes, luft vil ut i beg­ge en­der og kom­mer ikke lyd­løst. Og hva med taushetsplikten oppi dette?

Jeg ble akuttinnlagt på kirurgisk avdeling med en alvorlig betennelse rett før jul. Når uhellet først er ute, er man takknemlig for rask og god hjelp. Men oppholdet bød også på en observasjon jeg ikke helt har klart å legge fra meg.

Regjeringen lover raskere behandling, bedre beredskap og sterkere psykisk helsevern. Ambisjonene er riktige. Det er bare et problem.

Gjennom hele sitt virke løftet May Solveig sykepleien med kunnskap, klokskap og integritet. Hun møtte motstand, men sto støtt og bidro til at Norge i dag er i front innen sykepleierutdanning og forskning.

Vi er de som finner en sykepleier som kan reise til Loppa kommune for å jobbe en eller to måneder på sykehjemmet, når alternativet ellers ville vært redusert tilbud eller uforsvarlig drift.

Trygghet må erfares i relasjon. Det er kanskje nettopp her vi ofte tar feil – også i møte med mennesker som, på utsiden, ser ut til å ha alt på plass.

Kommunene mangler dokumentasjon som viser om psykiske helsetjenester har god nok kvalitet, og mange unge med samtidige plager faller mellom tilbudene. Svakt evalueringsgrunnlag svekker rettssikkerheten og gjør samvalg til fine ord uten reelle alternativer.

Å fjerne kompetansekrav og øremerkede tilskudd svekker kvalitet, sikkerhet og beredskap. Sykepleierkompetanse og målrettet finansiering er ikke hindringer for effektivitet – de er forutsetningen.

Mange studenter møter et praksisfelt med høyt press og liten tid til refleksjon og restitusjon. Helseveiledning gir studenter og ansatte verktøy til å håndtere belastninger og bli værende i yrket.

Jeg opplever Lovisenberg som en faglig sterk og pasientnær arbeidsplass der jeg trives svært godt. Samtidig jobber vi i et mangfoldig sykehus der ansatte har ulike livssyn og behov for å føle seg inkludert.

Mange kan kjenne på skam eller trang til å forsvare seg når noen stiller spørsmål ved alkoholvaner. Derfor trenger vi en åpen, ikke-fordømmende samtale om hvordan alkoholen har blitt en «naturlig» del av hverdagen.

Som kjøpmann var etikk ofte knyttet til ærlighet i handel og ansvar overfor kunder. I sykepleien får etikken en langt dypere betydning.

I år var det vanskelig å skulle ha nyttårsforsett om hvordan jeg kunne ha det enda bedre. Jeg som bor i et land hvor vi har alt vi egentlig trenger, bare fordi vi er født her. Og etter å ha møtt sykepleier Esraa i Gaza.

Intensivsykepleiere fra flere intensivavdelinger melder om endret behandlingsmål – fra «fremragende» til «godt nok». Hva betyr det? Hva skal eventuelt fjernes? 

Overgang til sommer- og vintertid berører mange yrkesgrupper, og prinsippet er universelt: Arbeidsgiver skal betale for faktisk utført arbeid. Og «utjevning» blir ren bingo.

Prosjektene jeg fikk høre om, viser at vi ikke alltid trenger å finne opp noe nytt. Ofte finnes løsningene allerede – i det nære, i det enkle, i det menneskelige.

For mange pårørende til mennesker med rus- og psykiske helseutfordringer er høytiden en tid preget av uro, ambivalens og et ansvar som aldri tar pause. Hva slags helsetjeneste får vi dersom disse menneskene faller sammen?

Det er på høy tid å snakke om hvordan effektiviseringstiltak faktisk kan undergrave kvaliteten i utdanningene, skriver innleggsforfatterne.

Jeg har jobbet i hjemmetjenesten i mange år, og nå – som leder – kjenner jeg på et behov for å si noe høyt: Vi må begynne å snakke om hva vi faktisk får til. Og det er mye. Utrolig mye.

Ledelsen gir seg selv tilgang på flere ressurser, mens ansatte må spare, kutte og omstille seg.

Har han blitt litt skrøpeligere enn før, tenker du kanskje når nissen trer inn i stua på julekvelden. Beltet sitter ikke like godt som i fjor, og han tar seg en pust i skjegget mens han drar sekken over gulvet. 

Forslaget til ny forskrift om sykepleierutdanningen ligger nå på statsråd Sigrun Aaslands bord. Hun avgjør om Norge skal ta et steg bort fra å oppfylle sine grunnleggende menneskerettslige forpliktelser overfor barn. Vi håper hun ser alvoret. 

Svært mange kvinner rammes av overgangsalderen, men oppfølgingen de får, er for tilfeldig og ofte utilstrekkelig. I en helsesektor som er dominert av kvinnelige arbeidstakere, er dette en utfordring vi ikke kan overse.