Tirsdag 1. september arrangerte KS, Kommunal- og distriktsdepartementet og Transparency International Norge Etikkonferansen 2026. En av foredragsholderne var Göran Olsson, enhetssjef i Inspektionen för vård och omsorg i Sverige (IVO). Det kan sammenliknes med det norske Helsetilsynet. 

I avdelingen han leder, jobber rundt 60 personer med å avsløre kriminelle nettverk som utnytter smutthull i det svenske helsevesenet og sosialtjenesten.

I fjor stengte Ivo 58 virksomheter, hvorav 47 innen omsorg og 11 i helsetjenesten. 130 personer ble anmeldt til politiet eller påtalemyndigheten.

Får tips fra innbyggere og andre etater

Göran Olsson forteller at de velger ut sine saker ut fra informasjon de har fått inn.

– Det dreier seg dels om tips og andre opplysninger som kommer direkte til myndigheten vår. Men det kan også være informasjon vi får fra andre myndigheter, regioner eller kommuner, sier Olsson.

IVO har jobbet systematisk med velferdskriminalitet siden 2024. 

– Men siden mai i år har vi hatt en egen avdeling med dette som hovedoppgave. Arbeidet skjer både gjennom tilsyn og behandling av tillatelser for ransakelser. Vi drar for eksempel aldri på varslet tilsynsbesøk om vi mistenker at noen driver kriminell virksomhet, sier han.

– Er det noe du er overrasket over?

– At problemet er så utbredt, og at de som tjener penger på velferdssystemet, bruker svært avanserte metoder.

På Etikkonferansen fortalte han tilhørerne at de stadig blir utsatt for trenering om å utlevere opplysninger de ber om.

– De kan si at printeren ikke virker, eller at de ikke har nøkkel til å åpne låste arkivskap. Men vi møter forberedt. Vi har med egne printere, og politiet er ofte med oss ut slik at de kan hjelpe oss med å få ut de opplysningene vi trenger gjennom deres fullmakter, forteller han.

Dobbelfaktuerering og falske sykmeldinger

Mange tenker at det er kostbart å drive helsetjenester, og at det er lite penger å tjene. 

– Hvor finner de kriminelle profitten?

– Det finnes mange måter. De kan for eksempel rapportere flere pasientbesøk enn det faktisk har vært, eller overdrive behandlingene for å få betalt for dem. De kan selge sykmeldinger eller legemidler over landegrenser uten å møte pasientene, sier han.

Olsson forteller videre at kriminelle også kan øke fortjenesten ved å la være å følge ulike regler.

– For eksempel ved å bruke personell uten autorisasjon eller ha mangelfullt utstyr eller dårlige lokaler.

Sjekk selskap godt før avtale undertegnes

– Er det typiske røde flagg som kommuner og regioner bør være oppmerksomme på?

– Det er viktig å forstå at virksomheter kan forandre seg fort blant disse miljøene. En dag driver de vikarbyrå, neste uke har de byttet fagområdet til søppelhåndtering. Slike endringer er absolutt noe man bør sjekke ut, råder han og legger til:

– Det offentlige må være grundig når de inngår avtaler. Men det er også viktig å følge opp virksomhetene helsetjenesten kjøper tjenester fra for å avdekke useriøse aktører.

Kan avvikle virksomheter

– Når dere oppdager at noen svindler den svenske velferdsstaten, hva gjør dere da?

– IVO kan gi virksomheter pålegg med tvangsmulkt. Vi kan også trekke tilbake tillatelser eller forby virksomheter. Vi kan også anmelde personer til påtalemyndigheten eller politiet, sier han.

– Har du et godt eksempel på svindel i helsevesenet som viser hvordan de kriminelle opererer?

– Vi har sett at leger på et legesenter skriver ut dyre legemidler til pasienter som ikke vet at de har fått dem foreskrevet. Pasientene får aldri legemidlene. I stedet selger apoteket dem videre til en annen virksomhet. På den måten får de penger fra regionene for legemidlene, samtidig som de får betalt av dem som kjøper dem. Da samarbeider altså uærlige personer på et legesenter med et apotek. Det er et avansert opplegg som har gitt store inntekter, forteller Olsson.

Kriminelle følger pengene

– Tror du den norske helsetjenesten blir utnyttet av kriminelle?

– Det er i alle fall en risiko for det, sier han.

– Helsevesenet er et system med mye penger. Det tiltrekker seg kriminelle. Jeg kjenner ikke godt nok til hvordan kontrollen fungerer i Norge, men jeg har oppfattet det slik at systemet i stor grad er tillitsbasert. Da finnes det nok også smutthull som kan utnyttes, sier han.

– Har dere noe samarbeid med norske myndigheter?

– Det finnes en del samarbeid mellom myndighetene i Norden. For eksempel når det gjelder tilsyn med autorisert helsepersonell. Det er også samarbeid på ledernivå. Når det gjelder velferdskriminalitet spesielt, har vi møtt Helsetilsynet for å informere om hvordan situasjonen er i Sverige og hva vi har jobbet med.

– Ikke vær naive

– Mange nordmenn tror at kriminelle nettverk på dette området ikke har noe sterkt fotfeste i Norge. Hva vil du si til dem?

– Jeg mener man bør undersøke det grundig før man konkluderer med at problemet ikke finnes. Vi så det heller ikke i Sverige for noen år siden før vi begynte å sjekke ordentlig.

– Hva må vi gjøre for å hindre at kriminelle utnytter helsevesenet her i landet?

– Det viktigste er at myndighetene kan samarbeide og dele informasjon. Disse aktørene opererer i «mellomrommene» mellom kontrollmyndighetene og lovverket.

Olsson forteller at mye handler også om å kontrollere dem som kommer inn på markedet, og deretter følge dem nøye opp. 

– Vi må dessuten tenke annerledes om hvordan vi vurderer opplysningene vi får gjennom tilsyn. Vi kontrollerer svært grundig om opplysningene faktisk stemmer. Når vi går inn i en sak, sjekker vi absolutt alt. Du kan si vi ikke har tillit til noe av det som blir sagt. Alt sjekkes.

Risiko for infiltratører

Mange ute i helsetjenesten tenker at de ikke trenger mer byråkrati. Flere regler oppleves ofte som kompliserende for dem som driver lovlig, mens de kriminelle alltid finner en vei rundt.

– Det kan være enkelte lover som gjør arbeidet enklere, for eksempel regler som gjør det mulig å dele informasjon mellom myndigheter, regioner og kommuner, sier Olsson.

Han legger til at det er viktig å lage regler for de rette tingene. Det betyr at det ikke nødvendigvis trengs flere regler, men regler som spisses inn mot områder hvor det er mulig å jukse til seg penger.

– Du sa på seminaret at dere i IVO har gått fra full åpenhet, der alle deler informasjon med hverandre, til tettere skott. Hvorfor har dere gjort dette?

– Det handler om at vi ikke vil at virksomhetene vi fører tilsyn med, skal få tilgang til opplysninger vi ikke ønsker å dele. Det er en risiko for at det finnes infiltratører i en offentlig myndighet som av ulike grunner deler informasjon med kriminelle. Å ha tilgang til informasjon om hva vi jobber med vil absolutt være verdifull informasjon for kriminelle. Vi er ikke naive, sier han.