TIPS OSS Jobber du annenhver helg? Send oss en e-post.

Hovedtillitsvalgt Malin Rød Ohnstad for Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Larvik kommune forteller til Sykepleien at arbeidsgiver har startet reforhandlinger av årsturnusavtalen i år.

Det siste året har kommunens behov for bemanning på helg økt. 

I et leserinnlegg i Sykepleien torsdag gikk Ohnstad til angrep på kommunens planer om å innføre vakter annenhver helg for de sykepleierne som ikke ønsker å jobbe langvakter hver tredje eller fjerde helg.

Guro Winsvold er kommunalsjef for helse og mestring i kommunen: 

– Vi har stor forståelse for at arbeidstid berører den enkelte sterkt. Vårt mål er å bygge et godt arbeidsmiljø og en sterk heltidskultur. Vi ønsker å fortsette den konstruktive dialogen med de tillitsvalgte for å finne gode løsninger sammen, skriver Winsvold i en e-post til Sykepleien.

– Er det andre i kommunen som jobber annenhver helg?

– Ja, det er mange ansatte i Larvik kommune som jobber annenhver helg i dag. Arbeidstiden organiseres ut fra det faktiske tjenestebehovet ved den enkelte virksomhet, og det benyttes ulike vaktsammensetninger og helgefrekvenser på tvers av kommunen.

Les hele svaret til kommunalsjefen lenger ned i saken.

– Det er ikke helsepersonells jobb å løse bemanningsproblemer

Hovedtillitsvalgt (HTV) Malin Rød Ohnstad sier NSF hører hva Windsvold sier, men vil ikke bli med på mer helgejobbing:

– Som HTV har jeg vært tydelig ovenfor arbeidsgiver hele veien at hver tredje helg ordinære vakter eller kortvakter er nok. Vi har forståelse for at kommunen har behov for økt bemanning på helg med tanke på økt behov for tjenester hos pasienter og brukere, men det er viktig å presisere at annenhver helg er ikke en løsning for å beholde og rekruttere sykepleiere.

Hun mener sterkt at arbeidstidsordninger må ivareta ulike livsfaser, hvile og restitusjon for å være helsefremmende i dag og i tiden fremover.

Over 30 år siden 

Margareth Horn er fylkesleder i NSF Vestfold. 

– NSFs prinsipp om at sykepleiere ikke skal måtte arbeide oftere enn hver tredje helg, er ikke nytt. Det ble vedtatt av NSFs landsmøte for over 30 år siden og er fortsatt en del av vår vedtatte arbeidstidspolitikk. Begrunnelsen er først og fremst hensynet til de ansattes helse, og velferdsmessige behov. 

Hun og Ohnstad mener at kommunen starter i feil ende. 

– Start med behovet, hvor mye sykepleierkompetanse pasientene faktisk trenger på helg, og hvordan skal den organiseres. 

NSF mener kommunen deretter bør se på grunnbemanning, oppgavedeling, bemanningsplanlegging, årsturnus og ulike arbeidstidsordninger.

Horn vil at andre støttefunksjoner i helgene også må vurderes. Hun peker blant annet på renhold og kjøkkenvert. Hun mener at dette ikke er begrenset til å gjelde bare Larvik kommune. 

– Du kan ikke få turnusen til å gå opp på papiret og samtidig tape kampen om sykepleierne. Det er akkurat det vi advarer Larvik kommune mot, sier Horn.

Hun legger til at helseminister Jan Christian Vestre sa på Arendalsuken at skal vi lykkes, må vi ha økt grunnbemanning.

Analysert frem av konsulenter

Ohnstad forteller at det er firmaet Framlent som har lagt frem analysen om at sykepleierne har for lavt antall helgetimer i forhold til helsefagarbeiderne. 

– Helsefagarbeiderne har gått med på langvakter, fordi de fikk økt stillingsprosent, forteller hun.

Ohnstad presiserer at det er ikke det at helsefagarbeiderne har tatt på seg langvakter og økt stillingsprosent som utfordrer dem. Det er bare positivt. 

– Det som utfordrer oss er at partene sentralt har bestemt at lørdags- og søndagsarbeid skal fordeles likt mellom arbeidstakerne. I utgangspunktet tenker vi at det er fornuftig, men med de bemanningsutfordringene som er nå, må vi se på ansvar- og oppgavedeling, økt grunnbemanning og smartere organisering av sykepleiere før vi øker helgetimene for sykepleierne. 

Slik svarer konsulentfirmaet

Daglig leder i firmaet Framlent, Hildegunn Andreassen, er sykepleier med master i endringsledelse og har nær 30 års erfaring fra helsevesenet.

Hun mener dette er en av de viktigste diskusjonene helse- og omsorgstjenestene står i. 

– Framlent har ingen generell anbefaling om arbeid hver andre helg for ansatte i helse- og omsorgstjenestene, skriver hun i en e-post til Sykepleien.

Hun forklarer at utgangspunktet er de nasjonale føringene for utviklingen av helse- og omsorgstjenestene – sist tydeliggjort i Helsepersonellplan 2040. Planen peker på et fremtidig kapasitetsgap som følge av økende tjenestebehov og begrenset tilgang på helsepersonell.

– Ett av virkemidlene som løftes frem er høyere gjennomsnittlig stillingsstørrelse og at tjenestebehovet i størst mulig grad skal dekkes gjennom fast avtalt arbeidstid.

Når flere ansatte skal arbeide i større stillinger, blir det færre hoder å fordele helgevaktene på. Hvordan bemanningsbehovet på helgearbeidet skal dekkes, er på mange måter stridens kjerne.

– Hvordan dette løses er opp til de ansatte sammen med arbeidsgiver og tillitsvalgte å bli enige om, sier hun.

Forklaringen

Slik forklarer hun hvorfor sykepleiere må jobbe mer helgearbeid:

– Antall årsverk på en arbeidsplass er bestemt av tjenestebehovet. Når flere ansatte skal arbeide i større stillinger, må de samme årsverkene fordeles på færre ansatte. Da må også de helgetimene som ligger i bemanningsbehovet fordeles på færre ansatte. Det betyr at antall helgetimer per ansatt i gjennomsnitt vil øke.

Hvordan disse timene organiseres kan variere: 

– Det vil avhenge av hvordan ansatte på den enkelte arbeidsplass ønsker å avvikle helgetimene innenfor gjeldende regelverk og avtaler, forklarer Andreassen i Framlent.

Og fortsetter:

– Poenget er at summen av arbeidstimene den enkelte ansatte arbeider, må bidra til å dekke virksomhetens bemanningsbehov både på hverdager og i helger. Hvordan dette organiseres må partene finne frem til lokalt.

600 helgetimer per ansatt

Hildegunn Andreassen har jobbet med blant annet brannvesenet, som på lik linje med politi, ambulanse og helse- og omsorgstjenesten må finne løsninger som sikrer bemanning i helgene:

– Brannvesenet løser helgebemanningen gjennom andre arbeidstidsordninger enn helse- og omsorgstjenestene. Et eksempel er døgnvakter, hvor ansatte arbeider 24-timers vakter og typisk arbeider hver fjerde helg. Dette innebærer om lag 600 helgetimer per ansatt per år.

Hun presiserer at helse- og omsorgstjenestene ikke skal organiseres på samme måte som brannvesenet, men alle døgnkontinuerlige tjenester må finne løsninger som sikrer beramming døgnet, uka og året rundt, også i helgene.
 

Dette er ikke en problemstilling bare i Larvik. På Karmøy, i Haugesund og i Harstad har de identiske forhandlinger, etter det Sykepleien erfarer.

Var attraktivt

Silje Hemnes Halvorsen, hovedtillitsvalgt NSF Karmøy forteller i en e-post at da langvakter først ble innført, opplevde mange dette som en attraktiv ordning fordi man hadde et reelt valg: 

– Man kunne velge mellom 12 helger med langvakter eller 16 helger med ordinære vakter i løpet av året. Samtidig var bemanningen og rammene rundt ordningen annerledes enn de er i dag.

Etter hvert ble det innført et bestemt antall helgetimer i arbeidsavtalene. 

– Det gjør at arbeidsgiver kan kreve at disse timene gjennomføres, og for ansatte som ikke ønsker langvakter, blir konsekvensen at de settes opp til 20 helger i året, ifølge Halvorsen.

Da er du nær ved å jobbe annenhver helg.

Hun og NSF mener det er viktig å skille mellom lik fordeling og reell rettferdighet. 

– Det kan være enkelt å fordele samme antall helgetimer på alle, men ansatte har ulike ansvar, behov og belastninger. 

Ønsket ikke langvakter, men valgte det

Hun mener at en ordning som er lik for alle, derfor ikke nødvendigvis er den mest rettferdige.

– Det mest problematiske er at når alternativet til langvakter er hyppigere helgearbeid, kan ansatte ende med å velge langvakter selv om de egentlig ikke ønsker dem.