– Jeg har jobbet mange netter som intensivsykepleier på barneintensiv og har sett hvor mye barna sliter med å sove der. Søvnmangelen påvirker kapasiteten deres til å bli frisk, både psykisk og fysisk, sier Tomas Slåtten Nenningsland.

Til daglig jobber han som høyskolelektor ved Lovisenberg diakonale høgskole, hvor han underviser masterstudenter i intensivsykepleie.

Men Nenningsland har også opplevd det motsatte:

– Jeg har sett hvordan barn som får sove, virkelig får en ny giv morgenen etter.

De fleste sover for lite

Derfor var det ikke vanskelig å finne tema for doktorgraden han nylig har tatt ved VID vitenskapelige høgskole i Oslo. Nenningsland ville finne ut hva som påvirker søvnkvaliteten hos barn på intensiv. 

Han valgte å måle hvor mye de sover og hva som vekker dem. Han har også spurt sykepleiere ved barneintensivavdelinger i Norden samt foreldrene til innlagte barn i Norge om deres erfaringer rundt barnas søvn.

I doktorgradsarbeidet sitt målte han søvnen til 21 barn mellom 5 måneder og 5 år. Alle var innlagt på en av de to barneintensivavdelingene i Norge. Han fant at de fleste (63 prosent) av barna sov for lite sammenlignet med det som er anbefalt.

– Hva påvirker søvnen til barna på intensiv, da?

– Det er ikke bare én ting, dette er veldig multifaktorielt: Den påvirkes av både omgivelsene med støy og temperatur, av sykdom og symptomer, av frykt og angst og av behandlingen de får av helsepersonell, sier han. 

Anbefalt fra ti til tolv timers søvn

Ifølge internasjonale retningslinjer må de minste barna ha minimum tolv timer søvn i døgnet, mens 1–3-åringene må ha minst elleve timer og 3–5-åringene mer enn ti timer.

– Hvordan målte du om barna sov eller var våkne?

– Jeg brukte en aktigraf, et bånd rundt ankelen som måler aktivitet.

– Så den registrerer ikke en som er våken, hvis personen ligger i ro?

– Nei, derfor valgte jeg kun ut pasienter som ikke var sederte av medikamenter. I tillegg brukte jeg informasjonen fra en søvnlogg som ble ført av sykepleierne på hver pasient.

– Påvirker hele kroppen

Hvis barna ikke får de anbefalte timene med søvn, kan de få nedsatt både immunforsvar, smerteterskel og sårtilheling.

– Hvilke andre konsekvenser kan søvnmangelen ha hos barn?

– Søvnmangel påvirker hele kroppen slik at barna kan få komplikasjoner i alle organsystemer. Respirasjonen og sirkulasjonen kan bli ustabil. Hormoner som insulin kan påvirkes. Ikke minst kan søvnmangel forverre psyken og humøret. Barna kan bli mer deprimerte og engstelige. De kan bli utmattede og reduserte i en periode hvor de trenger alle kreftene de kan få. 

Hos voksne er det påvist at søvnmangel gir dårligere livskvalitet i etterkant av sykehusoppholdet.

– Det er sannsynlig at det gjelder for barn også, sier Nenningsland.

Forstyrrelser fra helsepersonell

Han fant at den vanligste årsaken til at de 21 barna våknet, var forstyrrelser fra helsepersonell når de skulle gjøre ulike prosedyrer. 44 prosent av oppvåkningene skyldtes dette. 

– Hva kan sykepleiere gjøre for å minimere slike forstyrrelser?

– Det kan være vanskelig å unngå å «plukke» på pasientene, men de kan forsøke å minimere det ved å samle alt i bolker.

– Fant du forskjell på sykepleierne i så måte?

– Ja, ifølge intervjuene jeg gjorde med foreldrene, var det stor forskjell mellom de ulike sykepleierne. Noen samlet prosedyrene i bolker, skrudde av lyset og hvisket for å unngå å vekke barna.

Foreldrene rapporterte også om lite samarbeid med sykepleierne om søvn. Det kan du finne mer om i studien Nenningsland har publisert i Pediatric Nursing, og som han vurderer som den viktigste.

Andre årsaker til oppvåkning

En annen viktig årsak til oppvåkning var plager knyttet til selve sykdommen, slik som smerte, hoste eller oppkast. Dette sto for nesten en fjerdedel av oppvåkningene på natten og en nesten en tredjedel på dagen.

Støyen ble målt til langt over nivået som er anbefalt for søvn. Men selv om støyen var mye høyere enn anbefalt, var den bare årsak til 11 prosent av oppvåkningene. 

Lys hadde liten innvirkning på hvor ofte barna våknet.

Kulturforskjeller

Nenningsland påpeker at hvordan pasientene behandles, kan også være en kulturting som varierer fra avdeling til avdeling.

– Det husker jeg fra jeg selv var i praksis ved ulike intensivavdelinger.

– Hva kan avdelingene gjøre for at barna på intensiv skal få sove bedre?

– Lederne må få inn en kultur for hvordan man håndterer søvn og ikke la det være opp til hver enkelt sykepleier. På nyfødtintensiven er de flinke til dette. Der har de regler for såkalt hands off-tid, hvor helsepersonellet trekker seg tilbake fordi de er bevisst de mulige skadene av at de nyfødte blir plaget unødvendig.

Foreldrene til barneintensivpasientene får ikke sove på samme rom som barna, men de er velkomne til å være der 24 timer i døgnet. Nenningsland er delvis enig i forbudet:

– I den mest kritiske fasen bør de ikke overnatte, for da skjer det så mye, og de trenger selv den søvnen de kan få. Men senere ut i forløpet, når barnet ikke er i narkose, bør de få overnatte på samme rom. Det er viktig for barnets trygghet.

Sammenliknet Norge med Sverige og Danmark

Nenningsland har også fått sykepleiere i Norge, Sverige og Danmark til å svare på et spørreskjema om søvn. De fleste mente at avdelingene ikke var utformet på en måte som bidro til god søvnkvalitet. 

– Fant du noen forskjeller mellom landene?

– De norske sykepleierne vurderte at det var vanskeligst å tilrettelegge for god søvn. I Norge er intensivavdelingene mer gammeldags utformet med flersengsrom, mens for Sverige og Danmark er det høyst to senger på rommene. Det blir naturlig nok vanskeligere for sykepleierne å tilpasse barnas søvn på flersengsrom. 

Nenningsland mener at for pasientene og familiene er enerom rom det beste, men for de ansatte er det lettere med flersengsrom.

– Ensengsrom krever flere ansatte. Jeg skulle gjerne sett at vi hadde det, men organisatorisk er det vanskelig å få til, dessverre. Det er ikke nok intensivsykepleiere.

Foreldrene som ble intervjuet, fortalte også at barna var redde og engstelige, og at det gjorde det vanskelig å sove. Ifølge foreldrene sov barna bedre når de følte seg trygge.

Håper funnene kan påvirke

Nenningsland kjenner ikke til at forskningen hans har ført til direkte endringer noe sted.

– Men jeg har samarbeidet med barneintensiven på Rikshospitalet og holdt undervisning for alle ansatte der, så jeg håper at det jeg har funnet ut, kan påvirke kulturen litt, og at de ser nytten.

– Savner du å være ute i praksis?

– Både og. Det er noe fint med å jobbe som klinisk intensivsykepleier og med barn, men dessverre lar ikke turnusarbeidet seg kombinere med jobben som småbarnsfar. Kanskje kan jeg komme tilbake til barneintensiven på et senere tidspunkt igjen, sier den nyslåtte doktoren.