Kommunene endrer hjemmetjenestene i høyt tempo. Sykepleierstillinger blir flere steder erstattet med helsefagarbeiderstillinger. Oppgaver flyttes mellom yrkesgrupper. Turnuser legges om.

Målet er å bruke knappe ressurser bedre.

Men en ny rapport fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA tyder på at endringene ikke nødvendigvis løser problemene.

Tvert imot svarer mange sykepleiere at omorganiseringene gjør arbeidshverdagen tyngre.

– Kommunene omorganiserer i stort omfang og tempo nå. Men veldig mange evaluerer ikke disse endringene, sier Heidi Gautun, forsker ved NOVA og prosjektleder for rapporten hun har skrevet sammen med forskeren Christopher Bratt.

Lønn, tidspress og belastning

Halvparten av sykepleierne i undersøkelsen oppgir at de vurderer å slutte på sitt nåværende arbeidssted – eller er usikre på om de vil fortsette.

De vanligste årsakene til at de vurderer å slutte, er:

• 78 prosent peker på lønn.
• 74 prosent peker på tidspress.
• 74 prosent peker på psykisk arbeidsbelastning.
• 67 prosent er misfornøyde med fordelingen av ansvar og oppgaver.
• 64 prosent peker på belastende omorganiseringsprosesser.

Gautun mener funnene bør tas på alvor.

– Når så mange sier at belastende omorganiseringer er en viktig grunn til at de vurderer å slutte, bør man gå mer inn i det, sier hun.

Oppgaver flyttes fra sykepleiere

Rapporten viser at over halvparten av sykepleierne har opplevd endringer i ansvars- og oppgavedeling på arbeidsplassen, særlig de siste fem årene.

Oppgaver er særlig flyttet fra sykepleiere til helsefagarbeidere og ufaglærte. Det gjelder i hovedsak pleie- og omsorgsoppgaver og praktiske oppgaver.

I noen tilfeller er også mer avanserte sykepleieprosedyrer flyttet fra sykepleiere til helsefagarbeidere. Enkelte oppgir at sykepleieprosedyrer er flyttet til ufaglærte.

Samtidig svarer mange at tjenestene fortsatt mangler folk.

Over fire av ti mener tjenesten er for dårlig bemannet med sykepleiere. Omtrent like mange mener det er for få helsefagarbeidere. Over seks av ti svarer at det er for lite støttepersonell som kan avlaste med praktiske oppgaver.

– Blir stresset når økonomi er hovedbudskapet

Ifølge Gautun har begrunnelsen for omorganiseringene endret seg.

Tidligere handlet oppgavedeling ofte om at kommunene måtte bruke sykepleierkompetansen mer riktig fordi det var mangel på sykepleiere. Nå handler det oftere om økonomi og innsparing, mener hun.

– Når ledelsen kommuniserer at de må endre på grunn av økonomi og besparelser, blir ansatte stresset. De tenker at det bare betyr at de får flere arbeidsoppgaver, sier Gautun.

Hun mener det er et problem at kommunene kutter samtidig som behovet for tjenester øker.

Turnusordninger løser lite alene

Rapporten undersøker også nye turnusordninger, blant annet langvakter og fleksible turnuser.

Langvakter og fleksible turnuser er blitt vanlige i hjemmetjenesten. Likevel finner forskerne små eller ingen tydelige sammenhenger mellom type turnus og problemer med arbeidsbelastning, bemanning, rekruttering eller kvalitet.

Hovedfunnet er at selve endringsprosessen betyr mer enn hvilken turnus eller oppgavedeling kommunen velger.

Sykepleiere som opplever prosessene som belastende, rapporterer også om høyere arbeidsbelastning, flere bemanningsproblemer, flere kvalitetsutfordringer og større ønske om å slutte.

– Bruk tid og involver ansatte

Gautun sier kommunene ikke nødvendigvis skal slutte å endre hjemmetjenestene. Men hun mener endringene må gjennomføres på en annen måte.

– Skal man gjennomføre endringer, må man bruke tid og involvere de ansatte. Det viser også annen forskning på organisasjonsendringer. Det er kjempeviktig å få med de ansatte, sier hun.

Hun mener kommunene må lytte mer til dem som står i tjenestene hver dag.

– Når de ansatte opplever at det er for få på jobb, blir det feil beskjed å få at de må jobbe enda fortere, sier Gautun.

Kan ikke organisere bort ressursmangelen

Rapportens konklusjon er at nye turnuser og ny oppgavedeling i seg selv neppe løser bemanningsutfordringene i hjemmetjenesten.

Bedre prosesser kan hjelpe. Men forskerne mener det ikke er nok dersom tjenestene fortsatt mangler folk og penger.

– Det er et potensial hvis man gjør noe med endringsprosessene. Men bedre prosesser alene kan ikke kompensere for en presset ressurssituasjon, sier Gautun.

KS: – Dessverre ikke overraskende

– Dette er alvorlige tall, men dessverre ikke overraskende, sier avdelingsdirektør for arbeidsliv i KS, Marit Roxrud Leinhardt.

KS mener kommunene står i en svært krevende situasjon med mangel på helsepersonell samtidig som behovene øker. 

– Når mange peker på tidspress og arbeidsbelastning som årsak, viser det hvor viktig det er å skape arbeidshverdager der fagfolk får brukt kompetansen sin på det de er utdannet til.

– Ansatte må involveres tidlig

Om endringslidelsene sier hun: 

– Vi kommer ikke utenom at kommunene må omstille tjenestene framover. Det viktigste er å involvere ansatte tidlig, ha tydelige mål for endringene og sørge for at folk får støtte underveis. Når ansatte opplever mestring og medvirkning, blir også omstillingene mindre belastende.