– For to år siden var 5 av 18 menn og i fjor var 4 av 17 menn, forteller en meget fornøyd Ellen Margareth Benestad Moi.

Hun er intensivsykepleier, dosent og emneansvarlig for masterutdanningen i intensivsykepleie ved Universitetet i Agder (UiA).

Til tross for at det bare er bilder av kvinner på nettsidene til studiet og ingen kvoter eller ekstrapoeng for menn, så har de funnet frem og søkt seg inn.

Multikulturelt

Når Moi teller opp blant navnene på listen, finner hun seks guttenavn og elleve jentenavn. Altså er 35 prosent er menn og 65 prosent kvinner.

To av de seks mennene har også utenlandsklingende navn. En kommer fra Serbia og en fra Eritrea.

– Det er en ekstra bonus. Med flere menn og multikulturelle får vi flere strenger å spille på. Det er bra både for læringsmiljøet, arbeidsmiljøet og pasientene, sier Moi.

To av mennene har ikke erfaring fra intensivavdeling tidligere. Den ene har jobbet på sykehjem og den andre på kirurgisk avdeling.

En av dem har ikke lønn under utdanningen, det gjelder også en av de kvinnelige studentene.

Språkutfordringer

Ellen Margareth Benestad Moi peker også på at noen med utenlandsk bakgrunn kan ha utfordringer med språket.

– Det kan komme til uttrykk både skriftlig, for eksempel ved eksamener, og muntlig, ved at spørsmål eller forklaringer må gjentas. Det kan være krevende for studentene å be om gjentakelser av det som blir sagt, sier hun.

Universitetet har et tilbud til studenter med norsk som andrespråk som det står mer om på denne nettsiden.

– Bedre å spørre enn å late som du vet

Estifanos Fissehaye Tesfamichael (44 år) kom som flyktning fra Eritrea til Norge i 2015 og er en av de seks mannlige intensivstudentene. Han har verken utdanningsstilling eller erfaring fra intensiv fra før.

Morsmålet hans er språket bilen, men han snakker også tigrinja, som han lærte på skolen.

– De to språkene er helt forskjellige, nesten som norsk og engelsk, forklarer han.

I tillegg kan han engelsk godt, siden han har en fireårig høyere utdanning fra Eritrea som bioingeniør. Han tok sykepleierutdanningen i Norge og har jobbet i flere år på sykehjem i Mandal hvor han bor sammen med kona og tre barn. Han og kona snakker norsk med barna og blir av og til rettet på av dem.

– Jeg føler ikke at jeg har så store språkutfordringer. Det viktigste er at jeg tør å spørre hvis jeg hører et ord jeg ikke forstår. Det er bedre å spørre enn å late som om du vet. Det kan fort bli farlig hvis du later som, sier han.

Når Tesfamichael jobber på sykehjemmet, hender det at de eldre ikke forstår hva han sier.

– Det kan være flere grunner til det. Mange er gamle og hører dårlig. Men jeg passer på å gjenta det tydelig, så går det som oftest bra, sier han.

– Ekstra motivert

Tesfamichael ble motivert til å velge intensivsykepleie etter at han under bachelorutdanningen var på en hjerteavdeling og fikk møte ulike pasienter med forskjellige hjertediagnoser.

– Jeg vil gjerne jobbe med kritisk syke, sier han.

Han er en av to på studiet som ikke har fått en utdanningsstilling. Det vil si at han ikke får lønn under utdanningen. 

Så langt har han jobbet 85 prosent ved siden av studiene på sykehjemmet og har fått studielån fra Lånekassen. Men nå krever studiene mer av ham, så han må slutte på sykehjemmet. Han har sagt fra til barna at det nå blir to år der de ikke får kjøpe seg så mye.

Trives

– Hvordan trives du på en kvinnedominert utdanning?

– Veldig godt, både som student på universitetet og i praksis på sykehuset. Vi lærer mye av gode veiledere, også blant legene. Og alle kollegaene er hyggelige.

Han tipper at det i Eritrea er godt over 50 prosent menn på sykepleierutdanningene.

– Der sliter kvinner med å ta universitetsutdanning av ulike grunner. Blant annet gifter de seg tidlig, og det er forventet at de tar seg av husarbeidet hjemme, sier han.

Også Halvard Larssen Faye (36 år) trives som mannlig intensivstudent. 

– Det er viktig at vi er flere menn, for det endrer dynamikken i gruppa. Dessuten er det hyggelig å ha noen andre menn å sitte sammen med, vi søker gjerne litt mot hverandre.

Faye har fem års erfaring fra hjerteintensiv på Ullevål sykehus og et år fra intensiv ved Sørlandet sykehus.

– Jeg søkte meg på utdanningen for å få mer teoretisk grunnlag og for få vite hvorfor vi gjør som vi gjør. I tillegg er økt lønn også en liten gulrot.

Med masteren vil grunnlønna gå opp i overkant av 80 000 kroner i året pluss at alle tillegg vil øke i henhold til grunnlønna.

– Bilder er viktig

Gunhild Nordbø Martinsen er glad for at de har studenter av begge kjønn og flere kulturer. Hun er studieprogramleder for alle spesialutdanningene ved UiA.

– Det er viktig at vi får guttene med over hele fjøla, mener hun.

– Har dere gjort noe spesielt for å rekruttere mennene?

– Bilder. Det at vi viser menn på bildene på nettsiden og i annonsering gjør at det blir lettere for flere av dem å søke, tror Martinsen.

Selv om intensiv ikke har fått opp bilder av menn på nettsidene om studiet, har de ifølge Ellen Margareth Benestad Moi fokusert på å ha menn på bilder når de har promotert studiet.

På nettsidene som forteller om masterutdanningen i barnesykepleie, valgte de mannlige studenter på bildene. Men kullet i år består kun av én mann av tolv studenter, så noen umiddelbar effekt går ikke an å påvise.

Rekord blant AKS-studentene også

Også masterutdanningen for avansert klinisk allmennsykepleie ved UiA har markant økning i menn i år, med 5 av 28 studenter. Det vil si at 18 prosent er menn. For kullene fra 2024 og 2025 er det til sammen fire menn.

Ellen Dahl Gundersen, som er studieprogramleder for den aktuelle utdanningen, sier det har vært et særskilt fokus på mennene i søknadsprosessen:

– Hvis de ikke utgjorde over 20 prosent i søknads- og opptaksprosessen i år, ville fagmiljøet tatt initiativ overfor fakultetsledelsen for å få vurdert om kjønnskvotering kunne vært et verktøy i kommende opptak.

Det har imidlertid vært over 20 prosent menn i hele prosessen. 

Fjernet krav om arbeidserfaring

Fra og med kull 2025 fjernet de kravet om arbeidserfaring for AKS-studentene.

– Jeg tror bachelorstudenter vil være en viktig gruppe å rekruttere menn fra i årene fremover, sier Gundersen.

I både kull 2025 og 2026 har de seks studenter som kommer rett fra bachelor. 

– At tre av de seks studentene fra bachelor i kull 2026 er menn, tenker jeg kan være en indikasjon, selv om tallene er små. 

Gundersen understreker at det er fint at den største delen av studentgruppen kommer fra praksisfeltet. 

– Fellesskapet av studenter med arbeidserfaring og studenter som har fersk kunnskap og studieerfaring fra bachelor, gir en fin dynamikk, sier hun.

Menn i sykepleie UiA

UiA har en målsetting om å ha minst 30 prosent av hvert kjønn på alle sine studieprogram.

De mannlige bachelorstudentene får to ekstra poeng for kjønn når de søker ved UiA. Det har de fått siden 2018. Universitetet har også en søknad til behandling hos Kunnskapsdepartementet om å få en opptakskvote på 20 prosent for mannlige studenter.

I tillegg har de satsingen Menn i sykepleie UiA.

Det er en prosjektgruppe som jobber for å vise frem bredden og mulighetene i sykepleiefaget, løfte frem gode rollemodeller og skape møteplasser på tvers av kull og campuser. Målet er å få flere menn til å velge sykepleie og å skape et godt faglig og sosialt miljø for mennene som allerede studerer ved UiA. 

I utvalget sitter blant annet intensivsykepleier Vegard Sletten Ek.

Han jobber 50 prosent klinisk ved Sørlandet Sykehus og 50 prosent som universitetslektor ved UiA.

– I høst har vi hatt det første møtet for mannlige bachelorstudenter der vi lokket med mat, fag og sosialt samvær. Poenget er å gi dem et nettverk hvor de kan utveksle erfaringer. Vi tenker å ha to samlinger per semester, sier han.

Ek anslår at det er godt over halvparten, rundt 75 prosent av de mannlige bachelorstudentene, som kommer på arrangementene deres.

Rollemodeller

Menn i sykepleie UiA rekrutterer også rollemodeller blant bachelorstudentene. Disse får betalt for å stille på ulike arrangementer og fortelle om sine erfaringer med studiet og det å være mann på en kvinnedominert utdanning.

– Til rollemodellstillingene rekrutterte jeg denne gangen kun blant bachelorstudenter i sykepleie på 1. og 2. studieår i Kristiansand og Grimstad, sier Karen Klausen.

Hun er kommunikasjonsrådgiver ved UiA og ansvarlig for rollemodell-satsingen.

Hun fikk ti søknader og skal ansette seks.

– Siden dette er nytt ved UiA, valgte vi å konsentrere oss om bachelor i sykepleie i første omgang. På sikt ønsker vi også å rette satsingen mot masterstudiene våre og psykologistudiet, sier hun.

– Vi passer også på å rekruttere menn til å være studentambassadører på utdanningsmesser, sier Vegard Sletten Ek.

Menn i sykepleie UiA er videre med i det nasjonale nettverket for menn i helse og er med å arrangere en lokal «menn i helsedag» for elever på videregående.

Ser frukter av arbeidet

Så langt mener Ek at de ser fruktene av arbeidet i økningen av mannlige studenter til enkelte av spesialutdanningene.

– Vi vet at vi har truffet mange av spesialstudentene våre på treffpunkter og med informasjon i forkant av opptak, så vi tror at det vi har gjort har gitt effekt, sier han.

Også ved bacheloropptaket i år ser de en liten økning. I år er det nesten 20 prosent menn ved Campus Kristiansand og nesten 18 prosent ved Campus Grimstad. Det er en økning fra i fjor da det var 15 prosent i Kristiansand og 16 prosent i Grimstad.