Fra alarmen går, skal babyen være ute innen fem minutter. Sånn er det ved keisersnitt med hastegrad en.

Da er det operasjonssykepleiernes ansvar å gjøre klart utstyret som kirurgen trenger for å snitte opp magen og forløse barnet. På egne bord ligger skalpeller, sakser, arteriepinsetter og andre instrumenter.

Det spesielle med operasjon 3 på Rikshospitalet er at alle har sin faste plass, helt uavhengig av hvilken operasjonssykepleier som legger dem opp.

Gjør noe med teamet

Det mener fagutviklingssykepleier Angelica Pram Graziano er en stor fordel.

– Det gjør noe med hele teamet når alle vet hvor alt skal ligge, sier hun.

Seksjonsleder Anne Melaas har i flere år jobbet med å standardisere instrumentbord til ulike inngrep. Keisersnitt er ett eksempel. Blødning etter fødsel er et annet, halsglandeltoalett et tredje. På denne avdelingen, som dekker øre, nese- og hals, plastikkirurgi og obstetrikk, er det alt fra enkle inngrep til store, kompliserte samarbeidsoperasjoner.

Vil ha flere

I lærebøkene beskrives det hvordan instrumentbord skal dekkes opp, men det fins ingen nasjonale retningslinjer. Det vanlige er at nye operasjonssykepleiere lærer å dekke opp slik veilederen deres gjør det. Etter hvert lager de egne bord ut fra hva de har erfart.

Sånn var også da Angelica Pram Graziano jobbet på operasjonsavdeling i Italia, og i praksisperiodene da hun utdannet seg til operasjonssykepleier i Norge. Nå er hun klar på at hun foretrekker standardisering. 

Kan være forvirrende

– Hvis alle skal gjøre det på sin måte, blir det vanskelig å lære opp nye, påpeker hun.

– Det kan også være forvirrende å ta over for hverandre når alle dekker opp instrumentbordet ulikt.

Med standardisering er det lettere å ta over et bord, og det er også lettere for kirurgen å plukke instrumenter selv, hvis for eksempel operasjonssykepleieren i felt står og holder en hake og ikke kan gjøre det.

Helt overordnet mener Anne Melaas det handler om pasientsikkerhet.

Evne til omstilling

Å gå fra selvkomponerte bord til standarder har ikke vært helt uten motstand.

– Men erfaringen nå er at operasjonssykepleierne er veldig glade for å få standarder, sier Angelica Pram Graziano.

– De spør om vi kan lage flere.

Føler seg mer bundet

– Mister man noe ved å standardisere?

– Det kan gjøre noe med evnen til å omstille seg hvis det oppstår noe under kirurgien, som en blødning. Hvis man ikke er så erfaren, kan det kanskje oppleves vanskeligere, sier hun.

– Noen har sagt at de føler seg bundet, at de ikke får utfordret seg selv. Og at det oppleves mindre kreativt. Men da man kan spørre seg hvor kreativ man skal være under et kirurgisk inngrep, sier hun.

Når alarmen går, og sekundene teller, erfarer Angelica Pram Graziano standardiseringen skaper trygghet og sparer tid.

– Ofte er vi klare med bordet før kirurgen er klar til å skjære. Vi vet akkurat hva som er oppgaven vår: Få kniven klar og instrumentbordet lagt opp.