Hovedtillitsvalgt: – Dette kan ikke kalles fritt brukervalg

Kristiansand skal slippe en privat aktør inn i hjemmesykepleien neste år. NSF frykter merarbeid, uklare ansvarsforhold og kutt i en allerede presset tjeneste – og mener ordningen ikke gir brukerne et reelt fritt valg.
Kristiansand vil åpne hjemmesykepleien for en privat leverandør og kaller det Fritt brukervalg. Både NSF og Fagforbundet reagerer på flere ting rundt ordningen som skal innføres neste år.
Det var Fædrelandsvennen som skrev om saken først.
Kritiske til Fritt brukervalg
Cathrine Kaarikstad er NSFs hovedtillitsvalgt i Kristiansand kommune. Hun sier alle fagforeningene i Kristiansand har vært, og er, kritiske til innføringen av Fritt brukervalg.
– Politikerne fattet et vedtak på tross av at arbeidsgiver ikke anbefalte det – økonomi er bare en av utfordringene rundt ordningen, sier Kaarikstad.
Den private tilbyderen som blir valgt, skal imidlertid ikke ha ansvar for hjemmesykepleie om natten.
– Så lenge det er avklart på forhånd er det ok, men det krever et tett samarbeid mellom nattjenesten og de private leverandørene, sier NSFs hovedtillitsvalgt.
OK med én leverandør
Kommunen regner med det ikke er grunnlag for å lyse ut etter mer enn én leverandør, ettersom kommunen mener det vil ta tid å opparbeide stor nok brukermasse.
– Når politikerne har fattet vedtaket så må vi forholde oss til det, sier Cathrine Kaarikstad.
– At det bare skal være en leverandør er vi ikke kritisk til. Det viktigste nå er at de som skal levere tjenester, leverer det de forplikter seg til å levere – til den kvaliteten som er satt.
Hun legger til at om de ikke klarer å levere, så må det offentlige overta.
– Brukernes rett på tjenester forsvinner ikke om en privat leverandør ikke kan levere. Det vi har vært kritisk til er at for å sikre en viss mengde tjenester til den private leverandøren, så åpnes det opp for at nye brukere aktivt må velge om de vil ha offentlige tjenester. Det mener vi ikke kan kalles fritt brukervalg, sier hun.
– Politikerne må si hvor de skal kutte
Det viktigste for NSF er at politikerne sikrer at utgiftene til denne tjenesten ikke tas fra helse og omsorgstjenestene.
– De er allerede presset fra før. Kristiansand kommune driver denne tjenesten veldig effektiv i dag. Vi har allerede vært igjennom innstramminger for å få budsjettet i balanse, sier hun.
Kaarikstad påpeker at økonomien i de andre sektorene heller ikke er noe bedre.
– Derfor trenger vi en tydelig forklaring på hvor disse pengene tas fra. Hvilke tilbud skal fjernes for at dette politiske vedtaket kan gjennomføres. Det holder ikke å bestille til administrasjonen: «finn penger», sier Kaarikstad.
NSF er også opptatt av at kommunen får på plass sikre rutiner for avklaring av ansvar mellom kommunen og private aktører.
– Det må også avklares hvordan veldig syke pasienter eller personer med kognitiv svikt kan klare å ta et aktivt valg i forhold til hvem de ønsker som tjenesteleverandør.
Frykter merarbeid og uoversiktlige ansvarsforhold
– Hvilke konsekvenser frykter dere når ordningen innføres neste år?
– Reduserte økonomiske rammer til resten av tjenesten. Merarbeid for ansatte i kommunen, eksempelvis i hjemmetjenesten. Hvordan skal fastleger, sykehus eller pårørende finne ut av hvem som leverer tjenester uten at det tar dem for lang tid eller de ringer sykepleier på kvelden som da må bruke tid for å finne ut av det, undrer hun.
Hun poengterer at hjemmesykepleie er en dynamisk tjeneste som må justeres i både hyppighet og type hjelp.
– Hvordan skal vi sikre at den private aktører ikke leverer tjenester som ikke er nødvendige, spør Kaarikstad.
Mange kokker – mer søl
Hun forteller at hjemmesykepleien i flere år har jobbet for å skape sømløse tjenester.
– Jeg vet vi sliter fordi det er mange aktører som leverer tjenester til brukerne i hjemmetjenesten. Dette blir enda mer utfordrende når det kommer enda en leverandør inn, sier Kaarikstad.
Ifølge et møtereferat Fædrelandsvennen viser til, anslår kommunen at den frem til juni i år hadde brukt litt over tre millioner kroner på arbeidet. Det er mer enn prosjektmidlene som var bevilget.
I tillegg skal rundt 700 000 kroner ha gått til nye utredninger etter at saken ble sendt tilbake til administrasjonen i 2024.
For 2027 har bystyret satt av 12 millioner kroner til økte administrative kostnader. Kommunen anslår den årlige merkostnaden til rundt 11 millioner kroner, ifølge avisen.
Politikerne vil ikke kommentere nå
Det politiske flertallet som vedtok ordningen består av Høyre, KrF, Frp, Venstre og Grønt.
Fædrelandsvennen har bedt gruppelederne i Høyre og Arbeiderpartiet kommentere kritikken. Begge avslo og viste til føringer om å unngå debatt om kontroversielle saker før kongens begravelse.
Høyres gruppeleder Norunn Tveiten Benestad har tidligere sagt til avisen at «valgfrihet gir verdighet». Hun har begrunnet ordningen med at eldre og andre som trenger hjemmesykepleie, bør få større innflytelse over egen helsehjelp.




















0 Kommentarer