– Det er høyst usikkert om bruk av munnbind reduserer forekomsten av postoperative sårinfeksjoner, skriver Atle Fretheim i en kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening. 

Fretheim er leder for Senter for forskning på epidemitiltak ved Folkehelseinstituttet og professor II ved Fakultet for helsevitenskap ved Oslomet.

Han kommenterer en gjennomgang av ni forskningstuder ifra Tidsskriftet. To leger fra ortopedisk avdeling på Haukeland og en lege og en bibliotekar ved Univiersitet i Bergen har gått gjennom studier som sammenlikner kirurgiske inngrep med og uten munnbind.

Lederen for faggruppen for operasjonssykepleiere i Norsk Sykepleierforbund, Petrin Hege Eide, påpeker lenger ned i saken at munnbindet har en toveis beskyttelse, og ikke fungerer bra nok.

Ni studier

Forskerne bak studien i Tidsskriftet for Den norske legeforening fant ni relevante studier (se faktaboks). 

Åtte av dem fant ingen signifikant forskjell i infeksjonsfrekvens mellom pasienter som ble operert med og uten bruk av munnbind. Det gjaldt også de to studiene forskerne vurderte som metodisk best. Én eldre studie fant færre infeksjoner i perioden der munnbind ikke ble brukt.

Ingen av de ni studiene ble vurdert til å ha lav risiko for systematiske skjevheter. 

Seks hadde høy risiko, mens tre hadde noe risiko. Forskerne konkluderer derfor ikke med at munnbind er uten effekt, men at det mangler god vitenskapelig dokumentasjon for at de reduserer postoperative infeksjoner.

Vil fortsette med munnbind

Forfatterne anbefaler likevel at helsepersonell fortsetter å bruke munnbind på operasjonsstuene.

De peker på at kunnskapsgrunnlaget er begrenset, og at forskningen ikke kan utelukke at munnbind reduserer risikoen for infeksjoner. Norske retningslinjer anbefaler også at alt personale bruker munnbind på operasjonsstuer når det pågår operasjoner eller sterile instrumenter er eksponert.

Atle Fretheim mener funnene samsvarer med en britisk-europeisk kunnskapsoppsummering fra 2023. Der gikk forfatterne lenger og konkluderte med at det ikke er nødvendig at noen bruker munnbind på operasjonsstuen.

– Et symbol på trygghet

Fretheim peker samtidig på at munnbindet kan ha en annen funksjon enn å hindre infeksjoner.

– I likhet med den hvite frakken og stetoskopet rundt halsen kan munnbindet ses på som et symbol på faglig autoritet og trygghet, både av helsepersonellet selv og av pasientene, skriver han.

Han mener symbolverdien kan være én forklaring på at munnbind fortsatt er fast inventar på operasjonsstuer verden over.

Forskerne bak oversiktsartikkelen etterlyser nå bedre studier. De mener det trengs forskning både fra operasjonsstuer på sykehus og fra småkirurgi på legevakter, skadepoliklinikker og i allmennpraksis før det er mulig å trekke sikrere konklusjoner.

Beskytter både pasienter og helsepersonell

– Dette er kjente takter, mener lederen for operasjonssykepleierne i Norsk Sykepleierforbund, Petrin Hege Eide, men helt enig er hun ikke:

– Under covid kom det helt andre studier som viste helt andre effekter, sier Eide.

Hun er tydelig på at munnbind beskytter to veier: pasienter mot infeksjoner, og deg som yrkesutøver mot smitte fra pasienten.

Skadelig kirurgisk røyk

– Det vi vet fra operasjonsstuen er at det er vi bruker energiinstrumenter til å skjære i og koagulere vev. Når vi skjærer i vev oppstår det diatermirøyk (se faktaboks under) som inneholder bakerier og virus. Forskning viser at dampen er giftig og at det tilsvarer å røyke seks sigaretter.

Eide mener de vanligste munnbindene er ikke gode nok.

– De munnbindene vi bruker beskytter ikke godt nok mot giftstoffene, men de forhindrer at vi får det på huden og i ansiktet. En viss beskyttelse er det.

Hun forklarer: 

– I tillegg er det sånn at når en infeksjon oppstår er det ekstremt er vanskelig å identifisere årsaken. Så når vi forsker på infeksjonsforebyggende tiltak, er det vanskelig å identifisere et tiltak som er signifikant. Dette gjentas i den ene studien etter den andre. Vi må se på flere tiltak. 

Hun mener håndvask er signifikant.

– Andre tiltak kan vi ikke med 100 prosent sikkerhet si fungerer – men sammen hjelper de.

– Er det mange operasjonssykepleiere som får infeksjoner?

– Det er det ikke forsket på. 

Eide sier at i Norge screenes ikke pasienter før en operasjon:

– Derfor behandles alle pasienter som de er infiserte. Så vi dekker oss til uansett. Det fører til at vi i Norge har lavere infeksjonsrate enn andre land vi sammenlikner oss med, forteller operasjonssykepleier og lektor ved Høgskulen på Vestlandet, Petrin Hege Eide.