Hun liker motbakker, og reagerte da legen forordnet heroin

Når Unni Olin Senneset setter kursen mot Jan Mayen, er det mer enn jobben hun tiltrekkes av.
Aller først: Når ringer vekkerklokken?
– Det er litt forskjellig, men jeg liker å ha god tid. Må jeg dra på jobb klokken sju, står jeg opp før seks. Men skal jeg på kveldsvakt, liker jeg å sove til halv ti. Jeg vil ha en rolig morgen, samtidig vil jeg få noe ut av dagen.
Hva spiser du til frokost?
Ofte havregrøt, med bær, nøtter og honning. Det er kjapt og godt.
Kaffen tar jeg som regel på jobb. Jeg liker å komme litt tidlig, og lande før vakten begynner. Ikke gå rett på.
Når liker du best å jobbe – dag, kveld eller natt?
– Kanskje mest kveld. Ofte er det mer trøkk i akuttmottaket på ettermiddagen, og jeg liker å ha ting å gjøre.
Best liker jeg en god blanding av dag og kveld. For meg holder det med tre dagvakter på rad. Da trenger jeg en kveldsvakt så jeg kan nyte kvelden før og ikke måtte stå opp så tidlig.
Foretrekker du armbåndsur eller søsterur?
– Ingen av delene. Armbåndsur er helt uaktuelt på jobb, og jeg liker heller ikke å ha ting på meg. Som regel er det klokke med sekundviser på rommene, eller på skopene.
Søsterur hadde jeg en gang, men det har blitt til at jeg ikke lenger bruker det. Jeg er blitt mer avhengig av mobilen, og det hender jeg tar den opp fra lommen, om det ikke er en klokke i nærheten.
Styrketrening eller rusletur?
– Jeg er veldig glad i fjelltur. Gjerne i seks til sju timer. Og hvis det er korte turer, tar jeg gjerne en med motbakker. Jeg trives med å ta meg helt ut, og jogger også gjerne i naturen. Når jeg nå skal til Jan Mayen, er det ikke bare jobben som tiltrekker meg, men også naturen.
Når man jobber som sykepleier på gulvet, er det viktig å ha en sterk kropp. Så derfor trener jeg også styrke, enten på treningsstudio eller hjemme. Det har hjulpet meg til å unngå belastningsskader.
Hvor gjør du av smykkene når du er på jobb?
– Jeg har ingen smykker på meg, med unntak av små øredobber som jeg alltid bruker.
Ringer har jeg ikke på hjemme heller, fordi jeg må ta dem av når jeg vasker hender. Men jeg liker å pynte meg, så skal jeg ut på kafé, så tar jeg dem på.
Hvilken kroppsvæske er din favoritt?
– Tårer. De speiler så ulike følelser som glede og sorg. I yrket mitt møter jeg alle typer tårer, og må i enkelte situasjoner felle noen selv.
For meg handler det å ta til tårene om empati. Jeg står i situasjoner der mennesker har det trist og trasig, og jeg synes ikke det er flaut om jeg gråter litt selv. Jeg hulker ikke, men jeg kan gråte noen tårer, og det mener jeg er en styrke.
Hva er det rareste som har skjedd på en sykepleiervakt?
– En gang var det en lege som hadde forordnet heroin. Det var den gangen vi hadde papirkurver, og jeg jobbet på Haukeland.
«Dette kan ikke stemme», tenkte jeg, og spurte legen hvor jeg skulle få tak i det. Om jeg skulle gå ned i Nygårdsparken og kjøpe.
Det viste seg at legen, som var nyutdannet, hadde spurt hva pasienten brukte, og så ordinert det pasienten sa. Den forordningen ble strøket.
Hvem ville du aller helst hatt en prat med på vaktrommet?
Trygve Skaug. Jeg synes han er en så fin fyr. Han har så mange varme og nære dikt, som gir trøst og tilhørighet. Jeg tror vi kunne hatt en fin samtale om livet generelt. Han er god til å sette ord på ting.
Hvis arbeidsgiver skulle sponse ett tiltak på avdelingen, hva skulle det ha vært?
– Å sponse treningsavgift for de ansatte. Det ville kanskje få flere til å trene, og det er så viktig at vi på gulvet holder oss i form.
Drømmen hadde vært å få trene i arbeidstiden. Jeg skjønner at det er vanskelig, eller umulig, å få til. Men om flere hadde vært aktive og trent styrke, så tror jeg flere hadde holdt lenger ut i jobben.
Arbeidsgiver ville tjent på at ansatte tar vare på kroppen sin.





















0 Kommentarer