– Jeg bet meg merke i at hun er akuttsykepleier og en av de yngste som jobber der. Det sier noe om at hun har hatt høye ambisjoner helt fra start.

Det sier Hannah Haslie, som spiller Mari i LIS.

Sesong to av serien, som er Norges første sykehusserie, har premiere lørdag 26. september.

LIS følger fire unge leger i deres første jobb på et fiktivt sykehus i Innlandet. Rundt dem er sykepleierne en viktig del av rollegalleriet, og Mari er en av dem man ser mest til.

– Hun har glimt i øyet, og jeg synes hun er morsom, sier Haslie om karakteren sin.

– Mari er som regel rolig og pragmatisk. Hun er varm, har bein i nesa, og prøver å være til hjelp for folk rundt seg.

Synes de er kule

I forberedelsene til rollen fikk Haslie hospitere i akuttmottak, og bygget Mari på akuttsykepleierne der.

– Jeg syntes de var så kule, forteller hun.

– Og utrolig flinke i jobben sin. Det var gøy å se hvordan de faktisk jobber. Jeg erfarte at sykepleie er et hektisk og komplisert fag. 

Hun karakteriserer dem hun møtte som faglig og teknisk dyktige.

– Det er utrolig mye de skal ha kontroll på samtidig.

Haslie måtte lære grunnleggende prosedyrer som å ta EKG, måle puls og ta blodtrykk.

– Jeg måtte få det til å se ut som jeg hadde gjort det mange ganger, sier hun.

– Jeg følte jeg drev med tv-medisin, og ble etter hvert glad i å sette tv-veneflon.

Bitchen på gulvet

Hun øvde med ekte sykepleiere, og de var også med under opptak for å veilede og pirke. 

– Jeg følte de ble mine beste venner under produksjonen, sier hun.

Det var viktig for henne og de ekte sykepleierne at også de små, konkrete handlingene var riktige. Slik at det faktisk ser ut som hun er på jobb som sykepleier, selv når hun bare er i bakgrunnen.

Hun opplever akuttsykepleiere som en litt egen art.

– De elsker fart og spenning, og det liker jeg. Det liker jeg også ved Mari. Som akuttsykepleier er mye av jobben å observere og ta raske avgjørelser.

Mest spennende synes hun det var å spille inn scener på traumerommet.

– Der er det høyt tempo, og mye som står på spill. Stemningen er veldig fokusert.

Der inne tror hun Mari er i sitt ess. Men også her var hun oppmerksom på at Mari er en av de yngste.

– En akuttsykepleier jeg hospiterte med beskrev det å være yngst som «hun er bitchen på gulvet». Hun må gjøre alt.

Kjenner seg igjen

Første sesong av LIS fikk gode kritikker og nesten en million har sett hele sesongen.

– Flere sykepleiere sier at de kjenner seg igjen i den hektiske hverdagen. Det er veldig gøy å høre, sier Hannah Haslie.

I sesong to blir det satt på spissen når sykepleierne blir bedt om å registrere alt de gjør i et forhåndsdefinert skjema. Utfordringen er at det ikke favner alt de gjør. Mari, som har hatt hendene fulle hele skiftet på åtte timer, har ifølge skjemaet bare jobbet i tre og en halv.

«Har de ikke lagt inn et eget punkt for å plukke gammel mann opp fra egen urin», kommenterer en annen sykepleier lakonisk.

Dikter karakteren

– Har synet ditt på sykepleie endret seg?

– Ja. Jeg har fått en så stor respekt for den faglige og tekniske kunnskapen de har, i tillegg til at de er omsorgsfulle.

– Har du vurdert å bli sykepleier noen gang?

– Ja, faktisk. Det virker som et utrolig fint yrke. Men noen ganger har jeg også tenkt at jeg har lyst til å bli politi, eller egentlig tror jeg at jeg har mest lyst til å spille politi. Eller sykepleier. Så jeg burde vel være skuespiller. 

For Hannah Haslie har alltid villet bli skuespiller. Så sterkt at hun flyttet fra Nøtterøy til Oslo som 15-åring for å gå dramalinje på Hartvig Nissen. I tillegg til å ha studert scenefag, har hun tatt master i manus. Det gir henne ett ben til å stå på. Og selv om det å skrive manus er en annen prosess enn å være skuespiller, så handler begge om å lage universer.

Vil ikke bli utslitt

Om Mari tror hun at jobben er en stor del av livet hennes.

– Innerst inne tror jeg hun har lyst til å være en god sykepleier, uten å bli utslitt. Hun er litt redd for å bli bitter og sliten.

– Har du endret deg etter å ha spilt Mari?

– Ja, jeg tror det å fremstille helsevesenet har gjort noe med alle som var med. Det har gitt oss mer respekt og følsomhet, sier hun.

Og legger til med et smil:

– Og så har jeg fått litt mer selvtillit på tv-veneflonen.

– Hva i serien har gjort mest inntrykk på deg?

– Alle pasienthistoriene. At vi har en økende eldrebefolkning. At mange er ensomme. Unge som strever med psykiatri og rus. Jeg ble veldig berørt av hvor mye de ansatte ønsker å hjelpe, samtidig som de møter begrensninger i systemet. Det er så mye varme og kjærlighet der.

– Har du mer å gi som Mari?

– Absolutt. Det hadde vært gøy å dukke inn i alt det absurde og spennende som skjer på et sykehus. Jeg synes det hadde vært veldig gøy å utforske mer av det universet og alle menneskene som er en del av det, sier Hannah Haslie.

– Jeg håper på en sesong tre.