Navn: Marie Svanberg Habashi

Alder: 34 år

Jobber som: Avdelingssykepleier på Jan Mayen. Jobber til vanlig som anestesisykepleier ved sykehuset i Førde.

– Det er Forsvaret som driver stasjonen, og de er her for å vise tilstedeværelse, forteller Marie Svanberg Habashi på telefon for å gi litt bakgrunn for den spesielle jobben hun har.

Hun skal være på Forsvarets Jan Mayen-stasjon i seks måneder.

– Nå i sommer er det et byggeprosjekt som gjør at det er flere folk enn vanlig på Jan Mayen. Så nå er vi to sykepleiere. Vanligvis er det bare én. 

Helseberedskapen er doblet, men det betyr ikke at pasientene står i kø.

– Man skal være veldig frisk for å komme ut her, så jeg jobber med mye annet enn sykepleieoppgaver.

I dag har hun for eksempel pakket og levert mat, gjort kontorarbeid og ryddet.

Jobber på polet

– Jeg hjelper til med oppvasken og står i butikken. Av og til jobber jeg på polet. Så det er varierte dager.

– Så det er pol? Hvordan fungerer det?

– Polutsalg er det det høres ut som. Det er Norges vestligste vinmonopol, hvor vi har et lite, men ganske godt utvalg av øl, sider, vin og det du ellers ville funnet på polet hjemme – bare i ganske mye mindre format. Vi har også alkoholfrie alternativer, sier hun.

Noen sykepleieroppgaver har det blitt:

– Vi har hatt noe sykdom og skade. Er det brudd, så behandler vi ikke det. De bør til fastlandet. Det vi behandler, er småskader og sykdom, forteller hun.

– Vi må være litt i forkant. I samråd med lege har vi lavere terskel for å starte behandling her ute enn på fastlandet, på grunn av begrensede ressurser. Det kan ta lang tid å få personer av øya, sier hun.

Og nå – en sommerprat:

Hun trekker så pusten og gjør seg klar for rekken av raske, faste spørsmål:

Hvor mange skritt går du på en vanlig vakt?

– Det spørs litt hva jeg gjør. Rundt 8000, kanskje?

Hvilke sommertegn er det på jobben din?

– Her på Jan Mayen er det lite sommertegn, og vi går fremdeles i ullklær. I dag er det ganske bra: 6-7 grader og opphold. Men noen sommertegn er det: litt blomster i mosen, det har ikke snødd de siste ukene, og det er lyst hele døgnet.

Følger du med på fotball-VM?

– Lite, utenom når vi har fellesarrangement i salongen. Jeg sitter ikke oppe på natta.

Når følte du deg sist skikkelig god som sykepleier?

– Jeg er som regel veldig fornøyd når pasienten er fornøyd. Og så må jeg jo ha gjort noe godt for å få muligheten til å dra opp hit til Jan Mayen. 

Hvilken arbeidsoppgave ville du outsourcet umiddelbart?

– Ingen av de oppgavene jeg har nå. Jeg har en god og variert jobb. 

Hva skammer sykepleiere seg over å innrømme?

– Kanskje at en kan glemme småting som ikke er avgjørende for pasientbehandlingen. For eksempel hente et glass vann eller et plaster.

Hva er den største myten om sykepleiere? 

– At vi må jobbe innen somatikk, på sykehus eller sykehjem. Det er mange muligheter med utdanningen. Man kan bytte jobber og prøve ut forskjellige ting. Selv om jeg er veldig glad jeg tok en master, så må ikke alle sykepleiere ha det.

Hvem ville du helst sittet fast i heisen med på nattevakt?

– Hunden min, Tokyo. En staffordshird bullterrier. Vi hadde nok sittet og kost. Tokyo er forresten hjemme i Førde. Han er ikke med hit.

Hva er den ultimate pauserom-kommentaren?

– Her oppe blir det ofte sagt «sayonara». Det har bare blitt en greie. Ellers er det ikke så mye sykepleiesnakk i pausene, ettersom vi er så tverrfaglige. På sykehus må man imidlertid ikke si «nå er det rolig» i pausen. Da blir resten av vakten alt annet enn det.

Hva har du alltid i sekken eller lomma? 

– Mobilen.

Du kan fjerne én ting fra norsk helsevesen i morgen. Hva ryker først? 

– Økonomisk press. Det ville jeg hatt vekk. Vi som jobber i helsevesenet, skal jo være produktive og effektive, men ikke på grunn av økonomi.

Hva spiser du når vakta har vært helt forferdelig?

– Sjokolade, mer spesifikt melkesjokolade. Akkurat nå er det ikke mangel, men det er begrenset med både mat og sjokolade her. Man må tenke på at alle skal få, og at man skal ha nok til neste forsyning. Vi gikk faktisk nesten tom for majones og kaffe i vår, så vi må hele tiden tenke på matsvinn, og at verken mat eller sjokolade er ubegrenset.

Noe annet du vil legge til?

– Ja. Det er en veldig kjekk jobb her oppe. Selv om det ikke er så mange direkte sykepleieoppgaver, så er det fint å ha erfaring herfra. På fritiden er det en del dugnad. Denne sommeren bygger vi en ny hytte i nærområdet. Her har jeg bidratt som «snekkerlærling». 

– Jeg kom i mars og drar i september. Får jeg sjansen, så søker jeg gjerne igjen, avslutter hun.

SOMMERPRATEN: Les flere intervjuer her