Flygelederen får pause. Sykepleieren må håpe på en brødskive på do
Når bemanningen svikter i luftfarten, reduseres trafikken. Når bemanningen svikter i helsevesenet, fortsetter driften med færre hender og større risiko.
Jeg kan ikke unngå å se flygelederen og sykepleieren som to søsken i en familie som aldri kom seg helt ut av 1800-tallsboblen. Allerede før de ble født, var det bestemt hvem det skulle investeres i og hvem som skulle «kalles» til å ta vare på andre.
Årlig styrter ti fly i norsk luftrom etter feil i kontrolltårn. Nei da. Hadde det skjedd, ville vi fått tilsyn, undersøkelseskommisjon og forbedringstiltak fulgt til punkt og prikke.
Men fra 2020 til 2024 bidro pasientskader til anslagsvis 1150 dødsfall årlig ved norske somatiske sykehus. Og det er sant.
Flygelederne har en krevende og sikkerhetskritisk jobb der feil kan få katastrofale konsekvenser. Det skal betales godt. Men hvorfor veier de samme argumentene mindre når arbeidet hovedsakelig utføres av kvinner?
Vilkårene skiller yrkene
Lønnsgapet mellom en flygeleder og en sykepleier utgjør ifølge SSB omtrent en hel sykepleierlønn. Forskjellen begynner allerede under utdanningen: Avinor dekker skolepenger og materiell, og flygelederstudenten får lønn i praksis.
Sykepleierstudenten lever på studielån og går i ulønnet praksis. Flygelederne streiket blant annet for å kunne gjennomføre pausene sine. Som sykepleier kan du ha betalt matpause fordi du må oppholde deg på avdelingen. Et luksusgode, helt til alarmen går. Og det gjør den jo.
I pausen kan du ha tid til å nyte en brødskive mens du sitter på toalettet. Men fru Olsen på rom tre har kanskje tenkt det samme og allerede dratt i alarmen, uten at noen kom. Hun har forsøkt å manøvrere seg ut av sengen og snublet i oksygenslangen. Nå ligger hun på det kalde vinylgulvet, blottet for all verdighet, mens den våte nattkjolen klistrer seg rundt beina hennes.
Det ene beinet ser tydelig kortere ut enn det andre. Nødalarmen utløses, og brødskiven må vente. Du legger den raskt ned i lommen der du nettopp la hemofec-prøven til herr Hansen fra rom ni. Pausen forsvinner uten at noen har tid eller kapasitet til å melde det som avvik. Sykepleiere har lenge ropt på at de trenger pauser. Til svar fikk de kanskje en lenestol som etter elleve år kan selges på Finn.no med overskriften «pen lenestol», merket «aldri brukt» og «lappen på».
Helsevesenet fortsetter når folk mangler
Den største forskjellen på de to yrkene ligger kanskje i hva som skjer når det faktisk mangler folk til å utføre arbeidet. Når lufttrafikktjenesten mangler kapasitet, går mye i stå. Trafikken reduseres og fly forsinkes eller kanselleres. Når en sykehusavdeling mangler folk, er konsekvensene mindre synlige. Mangelen dekkes ofte av utslitt helsepersonell som tar, eller beordres til å ta, nok en vakt. Ingen setter ulykker, infeksjoner eller akutt sykdom på vent. Det er like mange pasienter, bare færre hender til å ta imot dem.
I luftfarten stopper systemet når bemanningen ikke er forsvarlig. I helsevesenet fortsetter driften, bare enda mindre forsvarlig. Du skal møte en familie i krise etter at de har mistet en de ikke kan forestille seg å klare seg uten. Du vet at du aller helst skulle holdt hånden til mannen på rom åtte som ligger alene i livets siste timer, men det er ikke alltid tid eller folk nok. Og om du rakk det eller ei, skal det dokumenteres.
Sykepleieren bærer et moralsk ansvar hun eller han ikke alltid får mulighet til å oppfylle. Noe av slitasjen dette skaper, har fått navn som compassion fatigue og moral injury: en slags omsorgsbetennelse etter å ha gitt mer enn du har og moralsk skade når du kjenner pasientens behov, men hindres i å utføre tiltak på grunn av for lite tid, for få folk eller andre organisatoriske rammer.
Også utbrenthet blant sykepleiere er forbundet med flere feil, fall, infeksjoner og utelatt pleie. Disse belastningene behandles ofte som individuelle psykologiske problemer, men kan også forstås som organisasjonsskader båret av enkeltmennesket. Helsepersonell blir symptombærere i den dysfunksjonelle familien ved navn helseforetak og kommune.
Sikkerhetsrisikoen veies ulikt
EASA fant i 2024 lav risiko for kritisk tretthet blant flygeledere. Godt nytt for alle som fryktet at de sovnet på post. I luftfarten behandles tretthet som en sikkerhetsrisiko som skal forebygges. Men hvorfor tar vi ikke kvinners arbeid og helse på alvor, selv når arbeidsforholdene går ut over pasientsikkerheten?
Når sykepleiere streiker, stanses streiken ofte ved tvungen lønnsnemnd av hensyn til liv og helse. Det er rett og rimelig. Det umoralske er at pasientsikkerheten er tungt nok argument til å frata dem streikevåpenet, men langt sjeldnere får samme tyngde når lønn, bemanning og arbeidsvilkår avgjøres. Sykepleierne er uunnværlige, men har ingen forhandlingsmakt som står i forhold til det.
Luftfarten har forstått at å overse menneskelige begrensninger kan bli en sikkerhetsrisiko. Når fly settes på bakken, ser vi hvor avhengige vi er av dem som leder trafikken trygt gjennom luftrommet. Vi kan heller ikke klare oss uten dem som hver dag og natt hjelper et menneske ut av sengen, og noen ganger ut av håpløsheten når det ikke lenger klarer å stå støtt alene. Men vi fortsetter å akseptere at lovbrudd gjør den daglige driften litt spennende, at det går sport i uforsvarlig bemanning, og at lønnen på ingen måte står i forhold til ansvaret. Dette har vi godtatt altfor lenge.
Samtidig står vi og roper etter flere hender, som om hendene ikke tilhører mennesker som også har et liv de skal leve. Alle de pleierne vi står og venter på, kommer ikke til helsevesenet før det faktisk går an å stå i jobben uten å bli utslitt og syk av den. Det krever forsvarlig grunnbemanning og en lønn som gjenspeiler at også sykepleie er et sikkerhetskritisk yrke.
11 Kommentarer
Psyke pleier
,Meget godt skrevet av artikkelforfatteren! Flott med noen fakta tall selv om «de rette personene» aldri leser dem.
Selv jobber jeg i psykiatrien med de som utgjør en fare for samfunnet og også personal. Her jobber det flere bilmekanikere, snekkere, lærere, de med grunnskole og en håndfull sykepleiere.
Pauser har kun vært et tema ved langvakter på 12,5 timers vakter. Det fant ledelsen ut ikke funket, da pauser ikke er mulig. Lunsj spises sammen med pasienter og do pauser må planlegges.
Bemanningen kan virke høy men når vi vet at
en mindre MANN kan, og har, ført til uførhet hos personal, er det vanskelig å forstå at knappe 700000,- ikke er verdt å betale for å unngå slike resultater.
Behandlingsmessige konsekvenser med å ha stort sett ufaglærte på jobb, er ikke noe tema. Ledelsen mener at det er antall ansatte som er viktigst så lenge det er en med en tittel som har lov til å dele ut medisiner.
Det å forstå hvorfor en pasient faktisk skal sees 24/7 og ikke bare høres, er jo ikke nødvendigvis gitt at en bilmekaniker klarer å få med seg. Det kan, og har, resultert i kritiske og fatale konsekvenser for pasienten.
Dokumentasjon? Tja… hvem dokumenterer? Det er selvsagt bilmekanikeren selv.
Sykdom bland personell? Prøv ca 30%
Jane
,Hverdagen for en sykepleier så utrolig godt beskrevet!
NS
,Forbund i private og mannsdominerte yrker kritiserer sykepleierne for å være for kranglete innad, lite konsekvente, for ettergiven og svært ulojale. De mener det er grunnen til at vi ikke når fram i forhandlinger. Mulig de har rett?
Marit Langeland
,Helt enig i det som blir skrevet her.Sykepleiere har kjempet i årevis for bedre lønn og arbeidsvilkår.
Cornelia Guldbrandsen
,Vi er et samfunn som later som om vi bryr oss om gamle og syke, men vi gjør egentlig ikke det. De fleste som engasjerer seg i debatt og politikk identifiserer seg ikke som gammel eller syk, for det er en usexy gruppe å tilhøre. Flypassasjer, derimot, det er vi gjerne, det er en rolle som sier "travel, produktiv, eventyrlysten, vellykket". Jeg tror det er respekten for gruppene/rollene som gjenspeiles her, uansett hvor mye vi later som om vi bryr oss om de hjelpetrengende.
Avtrappet Akuttsykepleier
,Min erfaring er at helseministeren og andre ansvarlige ikke tar sykepleiernes kamp for lønn og arbeidsforhold på alvor. Etter mer enn 20 år som leder i en akuttenhet, ble jeg lei. Skiftet jobb, tjener nå det doble og har en normal arbeidshverdag med fri alle høytider, hjemmekontor og mye mer overskudd. Jeg ser det som en ekstra bonus å kunne gå hjem uten å være utslitt og uten å ha dårlig samvittighet. Så dere som ikke er fornøyde, ta ansvar for deg selv og det som er viktig i ditt liv. Ingen takker deg når du faller sammen og ikke orker mer. Det kommer ikke til å skje noe som helst med disse problemene, så ingen vits å bruke energi på noe som aldri vil bli bedre. Lykke til!
Monica
,Dessverre er det fortsatt alt for mange "snille piker" igjen I denne "bransjen" til at vi kan håpe på en "blue flu" noe I samme dur som den Islandske modellen.
Det var ikke mange timene som behøves for å få ordentlige forhold og god nok lønn på bordet.
Men, ALLE må delta om noe slikt skal gjennomføres.
Her i Norge er det fortsatt alt for mange som hevder de "bryr seg for mye om pasientene" til å delta i en 4timers totalstreik......
Heia Norge.
Vi vil ha bedre forhold men vi er ikke villig til å sette hardt mot hardt... vi venter på at noen andre skal ta ansvar for slikt... å sånn går no dagan....
Jeg vet ikke hvilken "blu-flu" helsefagarbeideren sikter til,da gruppen som nå kalles helsefagarbeidere ikke var "oppfunnet" den gangen jeg - som er eldgammel - opplevde generalstreik av kvinner på Island. Jeg tror det var 4 kvinner som ikke la ned arbeidet,fordi de ikke hadde fått med seg at aksjonen skulle finne sted -pga pågående sykdom (sic!).Det er lenge siden,men jeg mener å huske at det ikke behøvdes mer enn 4 timer før kvinnenes krav ble innfridd.
Selv forsøkte jeg som leder å få mine medarbeidere med på noe tilsvarende,men blemøtt av argumenter som: Jeg har jo bare kort tid igjen til pensjonsalderen; og Jeg er enslig mor,jegkan ikke risikere jobben eller bli trukket i lønn pga skulk, etc.
Ja snille piker er dumsnille piker - som fortsatt søker seg til sykepleierutdanningen.
SLUTT MED DET! Så kan myndighetene/lederne selv gå inn og dekke opp for manglende bemanning,og dele de fete lønningene sine med pleierne "på gølvet",så blir det kanskje fart i sakene.
Jeg måtte en gang gå ifra midt i rapporten etter nattevakt fordi jeg holdt på å tisse på meg.Jeg hadde ikke hatt hverken spisepause eller dopause hele vakten og klarte ikke å holde meg lenger. Ledelsen ble kjempeforbauset.Med hevede øyenbryn fikk jeg høre at jeg måtte da ta meg tid til å gå på toalettet!!! OG spise!!! Jaha - og la pasienter ligfge skadede på gulvet etc etc - så fint beskrevet i det første innlegget.
SLUTT Å SØKE SYKEPLEIERUTDANNING! La oss innføre Ættestupet igjen,en grei måte å løse den såkalte eldrebølgen på - vi er da av vikingslekt,er vi ikke det da? (og bevilgende myndigheter og deres representanter kan jo gå først i køen ut mot kanten.).
Lisbeth
,Pauser er hjemlet i Arbeidsmiljøloven, også når den er betalt. Arbeidsgiver skal tilrettelegge så alle får pausene de har krav på, på et egnet rom (om en ikke kan forlate avdelingen/får betalt). På alle arbeidsplasser kan det skje at en ikke får avviklet pause, Dog skal det kun være unntaksvis. Om ikke dette fungerer er det verneombudet sin oppgave å addresse dette videre.
Reidar
,Jeg kan love deg at det er ingen flygeledere som mener at vi skal ha mer eller lengre pauser på bekostning av pauser i helsevesenet. Således mener jeg at forfatter bommer litt i sin argumentasjon. Saken om "pausekravet" er utelukkende hentet fra media der det har vært en svært ensidig faktafremlegging. Så vidt vi vet har ikke partene fremsatt sine forhandlingskrav eller posisjoner fordi dette er taushetsbelagt informasjon (arbeidstvistloven § 23). Så det er slett ikke sikkert at flygelederne i det hele tatt har bedt om mer pauser, men arbeidsgiver vil nok gjerne trekke frem det og lønn fordi da fremstår vi som grådige. Og hvis dette var en så sterk kampsak inn i streiken ville de nok ikke avslutten den uten å få noen som helst gjennomslag for det? Noe av det viktigste de fikk til var å få tariffavtale for flygelederelevene - lærlingene. Det er jo selve ur-kampen i fagbevegelsen.
Tvisten, fra tidligere, ligger i at EASA har definert hva en pause for flygeledere er: "pause er en hviletidsperiode i løpet av tjenesteperioden da en flygeleder ikke skal pålegges å utføre oppgaver."
Avinor er forpliktet i sitt system for å forebygge fatigue å oppgi forholdet mellom tjenesteperioder og hvile, herunder maksimal tjenestetid uten pauser. Avinor har da valgt, i stedet for å si at det ikke er noe maksimaltid utover maksimal arbeidstid (som er 13 eller 16 timer avhengig av lokal avtale), å definere sin egen variant "naturlig pause". Som er når arbeidsbelastningen er lav så har du i praksis pause. Uten nærmere å angi helt hva som er lav nok arbeidsbelastning. Og det er her kjernen i konflikten ligger. Flygelederforeningen ville at alle vakter skulle ha en EASA-pause, men det var ikke noe krav om lengde eller frekvens. Norsk rett mente at Avinor kravene EASA hadde satt: Det er ingen regler for maks tid uten EASA-pause. Derfor er det enkelte som har noe av de samme problemene dere sykepleiere har: arbeidspresset står ikke i samsvar med den hvilen eller de fysiske behovene vi har som mennesker. Og det støtter vi dere i. Sterkt!
Jeg kan også betrygge dere om at flygeledere på enheter med betydelig arbeidspress har som oftest tilstrekkelig EASA-pauser. Forutsatt at det ikke skjer noe ekstraordinært.
Sikkerheten i luftfarten er god fordi den er systematisk jobbet med over tid, og fordi når ulykker skjer så virker det veldig voldsomt. Alle de små og store utfordringene, feilene, utfallene, og det som verre er som skjer hver dag i helsevesenet er nesten usynlige. Der må dere fortsette å sette fokus. Få det frem i media. Problemet er kanskje at det skjer så ofte at vi nesten drukner i det, og da er det lett å bare lukke øynene. Deres jobb er uvurderlig.
Jeg tror vi heller skal kjempe denne kampen sammen fremfor å krangle om hvem som har det verst. De fleste av oss flygeledere har det helt fint. Husk også at flygelederne forhandler også med Spekter. Og kan de oppnå noe der så kan dere også.
Og hvis dere vil prøve så er det mulig å søke dere til flygelederutdanningen. Vi trenger også flere, og det er uhyre vanskelig å få tak i flere. Men aller helst trengs dere i helsevesenet. Når alarmen går kan de fleste flyene stå på bakken, men dere må springe der dere trengs - med brødskiven fra do i hånden.
LinaS
,Hvis en pilot "sovner bak rattet" i løpet av sin arbeidsøkt, risikerer alle passasjerene på flyet til ån miste livet.
Hvis en sykepleier "sovner bak rattet" i løpet av sin arbeidsøkt, risikerer langt færre enn å miste livet.
Så dette går på ansvar for antall liv der og da. Derfor lønnes flyveledere og piloter høyere enn sykepleiere.
Men bør det være slik? Jeg mener ikke det. Det er helt unødvendig at man skal velge yrket kun av lønnsstørrelse og ikke pga kall. Lønndifferansen trenger ikke å være så enorm.