Jeg har overlevd flere kamper i livet. Jeg har kjempet meg ut av rus og utenforskap. Jeg har opplevd hvordan det er å stå på utsiden av samfunnet og finne veien tilbake. Men jeg var ikke forberedt på kampen som kom da kroppen min plutselig sviktet.

Da jeg fikk slag, ble livet endret på et øyeblikk.

Fra å være en person som var vant til å bidra, hjelpe andre og stå opp for mennesker som ikke alltid blir hørt, ble jeg selv en som trengte hjelp. Jeg måtte lære kroppen min å kjenne på nytt. Ting jeg tidligere tok for gitt, som bevegelighet, balanse og energi, ble plutselig utfordringer.

Men slaget rammet ikke bare kroppen. Det rammet også identiteten min.

Diagnosen skjuler mennesket

I helsevesenet er det nødvendig å kartlegge symptomer, funksjon og behov for behandling. Diagnoser og medisinsk kunnskap er avgjørende.

Men bak enhver diagnose finnes det et menneske. Et menneske med en historie, erfaringer, drømmer og ressurser.

For mange som rammes av slag, handler rehabiliteringen om mer enn fysisk trening. Det handler om å finne tilbake til seg selv. Det handler om å mestre en ny hverdag, bevare håpet og oppleve at man fortsatt har en verdi.

Jeg tror vi noen ganger blir for opptatt av hva mennesker har mistet slik at vi glemmer hva de fortsatt har å bidra med.

Jeg gikk fra hjelper til pasient

Min egen livsreise har gitt meg erfaringer jeg i dag bruker for å hjelpe andre. Jeg er utdannet erfaringskonsulent fra KBT Fagskole, og jeg har lært hvor viktig det er å bruke erfaringer som en ressurs.

Da jeg selv ble rammet av slag, fikk jeg kjenne på kroppen hvordan det er å være på den andre siden.

Jeg gikk fra å være hjelper til å bli mottaker av hjelp. Det ga meg en enda større forståelse av hvor viktig møtet med hjelpeapparatet er.

Et godt møte kan gi håp. Et dårlig møte kan gjøre en allerede vanskelig situasjon enda tyngre.

Erfaringen tilfører kunnskap

I helse- og rehabiliteringstjenestene finnes det mye verdifull fagkompetanse. Leger, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og andre fagpersoner gjør en viktig jobb.

Samtidig finnes det en annen type kunnskap. Den kunnskapen som kommer av å ha levd gjennom sykdom, behandling og rehabilitering.

Erfaringskompetanse handler ikke om å erstatte fagfolk. Det handler om å tilføre et perspektiv som ellers kan mangle.

En person som har hatt slag, kan bidra med kunnskap om:

• hvordan tjenestene oppleves fra pasientens side
• hva som skaper trygghet og motivasjon
• hvilke barrierer som finnes i hverdagen
• hva som skal til for å oppleve mestring og tilhørighet.

Brukermedvirkning må få konsekvenser

Vi snakker mye om brukermedvirkning i helsevesenet. Det er et viktig prinsipp. Men brukermedvirkning må være mer enn at pasienten får si sin mening. Den må bety at erfaringene deres faktisk blir brukt til å utvikle bedre tjenester.

Den som lever med konsekvensene av et slag hver eneste dag, har en kunnskap som ingen andre kan ha på samme måte.

Pasientens erfaringer må derfor ikke bare samles inn. De må tas på alvor.

Hva kan helsevesenet lære?

Min erfaring er at vi trenger enda mer oppmerksomhet rundt:

Å se hele mennesket: Et menneske er mer enn en diagnose eller et funksjonstap.

Å se rehabilitering som en livsprosess: Målet er ikke bare bedre fysisk funksjon, men også deltakelse, selvstendighet og livskvalitet.

Å ta psykiske reaksjoner på alvor: Et slag kan føre til sorg, usikkerhet, frykt og en følelse av å miste seg selv.

Å bruke erfaringskonsulenter aktivt: Mennesker med egne erfaringer kan være en bro mellom brukere og fagpersoner.

Slaget styrket engasjementet

Slaget tok fra meg noe. Jeg har fortsatt dager som er krevende. Kroppen minner meg på at livet er annerledes enn før. Men slaget tok ikke fra meg ønsket om å bidra. Tvert imot har erfaringene gjort engasjementet mitt sterkere.

Jeg vet hvordan det føles å være sårbar. Jeg vet hvordan det er å trenge hjelp. Og jeg vet hvor mye det betyr at noen ser deg som et helt menneske.

Fremtidens helsevesen trenger både fagkunnskap og erfaringskunnskap. Når disse to møtes, kan vi skape bedre rehabilitering – ikke bare for å hjelpe mennesker tilbake etter sykdom, men for å hjelpe dem videre i livet.

For bak enhver diagnose finnes det et menneske. Og alle mennesker fortjener å bli sett.