Nylig rystet historien om demenssyke May offentligheten gjennom Adresseavisen i sommer [bak betalingsmur]. Hun ble liggende med dødsangst og tung pust på et sykehjem i Trondheim mens døtrene i 45 minutter måtte vente på en «sykepleier på hjul». Helsebyråd Berit Tiller (H) forsikrer om at «ingen skal dø alene» i Trondheim. Men etter ti år i eldreomsorgen, med erfaring fra alle typer vakter, må jeg si det rett ut: 

Jeg aldri sett en mer uverdig terminalpleie, Berit Tiller! Kommunens forsvarstale er en tåkelegging av en uakseptabel og farlig praksis.

Systemet svikter de døende

Gjennom mine år i tjenesten har jeg pleiet mange døende. Jeg vet nøyaktig hva som kreves for å skape trygghet i livets siste timer. Det som nå utspiller seg på sykehjemmene i Trondheim, sprenger alle grenser for forsvarlig pleie.

Når kommunen gradvis avvikler ordningen med fast vakt for døende, og lar tre ambulerende sykepleiere dekke akutte behov på 24 sykehjem om natten, har systemet sviktet. At en døende pasient må vente i tre kvarter på lindring fordi fagkompetansen sitter i en bil et annet sted i byen, er en varslet katastrofe.

Pårørende får for stort ansvar

Når helsebyråden påstår at «bemanningen, budsjettene og kvaliteten går opp», fremstår det som en ren hån mot de pårørende som står midt i krisen. Sannheten er at Trondheim kommune har laget et system som baserer seg ulovlig hardt på pårørendes frivillige innsats.

Hva med de eldre som ikke har familie rundt seg? Hvem skal oppdage smertene deres? Svaret er ubehagelig, men sant: De blir liggende alene i mørket mens klokken tikker. Medisiner kan lindre fysisk smerte, men de kan aldri erstatte den menneskelige kontakten og tryggheten en tilstedeværende pleier gir.

At lokale medier og politikere virker forsiktige med å røre denne saken, gjør meg dypt bekymret. Dette handler ikke om politiske fargevalg eller fine organisasjonsmodeller i et kommunalt regnskap. Det handler om de siste minuttene i et menneskeliv. De kan ikke tas i omkamp. Fastvakt-ordningen for døende må gjeninnføres umiddelbart.