Det er vanskelig å være sykepleierstudent uten å stadig høre om utfordringene i yrket. Underbemanning, for lav lønn, høyt arbeidspress og utbrente sykepleiere preger mediebildet.

Forstå meg rett. Dette er viktige og reelle diskusjoner.

Sykepleiere skal ha gode arbeidsvilkår, forsvarlig bemanning og lønn som står i forhold til ansvar og kompetanse. Men etter hvert som jeg selv har fått erfare mer av sykepleieryrket, har jeg begynt å lure på en ting: Er oppmerksomheten så rettet mot alt det negative at vi glemmer å fortelle om hvorfor mennesker faktisk velger dette yrket? 

Jeg er fortsatt bare student og har selvfølgelig ikke opplevd alle deler av yrket. Men da jeg begynte på studiet, fikk jeg et helt annet innblikk i helsevesenet.

Sykepleieryrket åpner mange dører

Jeg har møtt mange utrolig dyktige sykepleiere. Sykepleiere som ikke bare gjør jobben sin, men som genuint er nysgjerrige på faget. Som diskuterer forskning, leser fagartikler og tar videreutdanning. Sykepleiere som virkelig er glade i jobben sin og står på for at pasienter og brukere skal bli sett, hørt og tatt på alvor. 

Før jeg begynte på studiet, visste jeg ikke engang om alle mulighetene for videreutdanning som finnes i yrket. Det er kanskje noe av det som har overrasket meg mest: hvor utrolig mange dører sykepleierutdanningen kan åpne. 

Det finnes ikke bare én måte å være sykepleier på, og arbeidsdagene er heller ikke nødvendigvis slik de ofte fremstilles. Noen dager er selvfølgelig travle og krever mye. Men alle dager er ikke et kappløp mot klokka. Jeg har også opplevd rolige vakter, arbeidsmiljøer med god bemanning, sykepleiere som rekker å sette seg ned og snakke med pasientene sine og som går hjem fra jobb uten å være fullstendig utslitt. 

Mange ville valgt yrket igjen

Jeg har spurt flere sykepleiere, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunen om de ville valgt yrket på nytt. Svarene har vært overraskende for en student som er vant til at utfordringene får mye av plassen. De aller fleste har nemlig svart ja. De er likevel ikke blinde for utfordringene. Man kan mene at lønna burde vært høyere og bemanningen bedre, men likevel trives i jobben sin. Det ene utelukker ikke det andre. 

Kanskje det er nettopp dette vi trenger mer av i samtalene om sykepleieryrket: flere sider. 

Vi mangler tusenvis av sykepleiere, men jeg tror måten vi snakker om yrket på, kan gjøre det vanskelig å få unge mennesker til å ville velge det. Jeg var selv skeptisk før jeg begynte på sykepleien, nettopp fordi jeg hadde hørt så mye negativt om yrket. Dersom en 18-19-åring søker opp informasjon om sykepleien, og nesten kun møter historier om stress og utbrenthet, så er det vel ikke så rart om mange velger sykepleierstudiet bort? 

Vi må fortelle mer enn det vanskelige

Alle yrker har sine baksider, men sykepleie er så mye mer enn det som ofte får plass i debatten. Sykepleie er et fag som krever kunnskap, kliniske vurderinger og en vilje til å stadig lære mer. Det handler om å forstå sykdom, behandling og kroppens reaksjoner samtidig som man skal se mennesket som står midt i det hele. Faget utvikler seg hele tiden. Det gjør også sykepleierrollen. Sist, men ikke minst, handler sykepleie om mennesker. Samtaler, tillit og det å kunne utgjøre en forskjell for andre. 

Jeg heier på alle som kjemper for at sykepleiere skal få bedre lønn og arbeidsvilkår. Jeg heier på alle som tør å si ifra når noe ikke er godt nok og som jobber for å gjøre sykepleien til et yrke man kan stå i over tid. Jeg heier også på alle sykepleiere som hver dag møter på jobb med faglig engasjement og omsorg. 

Vi trenger ikke velge å snakke om det som er vanskelig eller det som er fint. Vi må gjøre begge deler. For hvordan skal vi få flere til å utdanne seg til sykepleiere dersom vi hele tiden snakker om hvorfor man ikke burde bli det? 

Etter å ha sett helsevesenet fra innsiden, er det kanskje en ting jeg sitter aller mest igjen med. At jeg gleder meg til å bli sykepleier.