Ifølge Tromsø kommunes HMS-rapport for første tertial er det registrert 350 hendelser med vold og trusler i helse- og omsorgstjenesten. I samme periode i fjor var tallet 380.

– Selv om tallet er noe lavere enn i fjor, er vold og trusler fortsatt den klart største HMS-utfordringen, skriver kommunen i rapporten, som ble lagt frem på arbeidsmiljøutvalgets møte 18. juni.

Totalt meldte kommunen inn 619 hendelser med vold og trusler mot ansatte. Det er 7 prosent flere enn i fjor. De fleste hendelsene gjaldt fysisk vold, som sto for 356 av meldingene.

85 ble skadet på jobb

Fra januar til april registrerte Tromsø kommune 1704 HMS-avvik. Det er en økning på 10 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, ifølge HMS-rapporten.

I samme periode ble det meldt inn 85 hendelser der ansatte ble skadet på jobb. Av disse skjedde 54 i helse- og omsorgstjenesten.

I tillegg registrerte ansatte 294 avvik knyttet til det psykososiale arbeidsmiljøet. Arbeidsrelatert stress var den vanligste årsaken.

Registrert med for høy alvorlighetsgrad

Kommunen har i gjennomgangen av varslene oppdaget at flere avvik er registrert med for høy alvorlighetsgrad.

– Gjennomgangen viser at ingen av hendelsene som var merket som alvorlige, faktisk oppfylte kriteriene, skriver kommunen i rapporten.

Administrasjonen mener økningen i antall HMS-avvik kan skyldes at flere ansatte melder fra når noe skjer. Samtidig understreker kommunen at arbeidet med å forebygge vold og trusler må fortsette, og at enhetene må følge opp lokale handlingsplaner.

– Skriv avvik

Roar Evjen er seksjonsleder for hjemmetjenesten i Tromsø kommune. Han sier til Sykepleien at en økning i avvik, eller manglende nedgang i avvik, ikke nødvendigvis betyr et økende problem, men kan være et uttrykk for økt oppmerksomhet.

– Vi oppfordrer våre ansatte til å skrive avvik for å synliggjøre utfordringene og mulige tiltak, sier han.

De ansatte følges opp

I oversikten står det hvordan hendelsene er fulgt opp.

– De som er blitt skadet, har vi skrevet skademelding på, og de har hatt oppfølging av leder, enten i form av samtale, gjennomgang av situasjonen, oppfriskning i opplæringen eller sykmeldingsoppfølging, sier Evjen. 

– Er det greit at så mange blir truet eller skadet på jobb?

– Det er selvfølgelig ikke greit at ansatte føler seg truet eller skadet på jobb. Det jobbes kontinuerlig med forbedringsarbeid og forebyggende tiltak, herunder ROS-analyser og tiltaksplaner, der hvor det avdekkes risiko. Likevel er det situasjoner, spesielt betinget til enkelte sykdomstilstander, som er vanskelig å forebygge i sin helhet, sier han. 

Tar vold på alvor

Evjen forteller at kommunen har handlingsplaner for vold og trusler i alle HMS-planer.

– Det er i tillegg ansatt egen rådgiver innen dette. 

Kommunen gjennomfører også teoretisk og praktisk undervisning for ansatte. Undervisningen gjennomføres i den enkelte enhet.

– Vi har også gjennomført lederopplæring innen dette, ROS arbeid, beredskapsplaner og HMS kurs. 

Tromsø kommune gjennomfører også kartlegginger der vold og trusler er en del av vurderingen.

Egen ansatt som jobber forebyggende

Evjen sier helse- og omsorgstjenesten har en ansatt som jobber på tvers av seksjonene med vold og trusler som hovedområde.

– Den ansatte som nå er under utdanning til å bli vernepleier, har erfaring fra spesialist helsetjenesten og jobbet med vold og trussel problematikken i flere år. 

Alle seksjoner innen helse og omsorg har egne kvalitets- og HMS-utvalg som jevnlig gjennomgår HMS-avvikene.

– Vold og trussel er også et av hovedområdene på avdelingsdirektørens kvalitet og HMS utvalg, legger Evjen til.

Fylkesleder tror mørketallene er store

Fylkesleder for NSF i Troms, Linda Therese Norrie, mener det er beklagelig at 85 ansatte ble skadet på jobb i Tromsø kommune i årets fire første måneder.

– Ingen skal skade seg på jobb, og arbeidsplassen skal være trygg og forsvarlig. Samtidig kan ulykker skje, og da er det avgjørende å ha gode rutiner, sikkerhetssystemer og oppfølging, sier hun.

Tallene for helsetjenesten er høye.

– Tror du det likevel er store mørketall?

– Ja, det er jeg helt sikker på. I helsetjenesten har det utviklet seg en kultur der mange strekker egne grenser og aksepterer vold og trusler fordi de forklares med pasientens sykdomsbilde. Da flyttes også grensene for hva man mener man må tåle. Derfor tror jeg mange hendelser aldri blir meldt.

Spark, spytting og slag

– Er vold og trusler noe du får mange henvendelser om som fylkesleder?

– Jeg får ikke mange slike henvendelser direkte, men tillitsvalgte og fylkeskontoret får noen. Likevel er det langt færre enn det omfanget vi kjenner fra arbeidsplassene. Det styrker inntrykket av at mørketallene er store, og at mange fortsatt tenker at dette er noe de bare må tåle, sier Norrie.

– Hva er de vanligste volds- og trusselhendelsene sykepleiere utsettes for?

– Det vanligste er fysisk vold som slag, spark, spytting og kliping. I tillegg opplever mange psykisk vold i form av skjellsord, trusler og seksualisert trakassering.

Vold og trusler skal aldri aksepteres

– Må sykepleiere finne seg i å bli utsatt for vold og trusler på jobb?

– Nei. Vold og trusler skal aldri aksepteres som en del av arbeidshverdagen. Et trygt arbeidsmiljø er en grunnleggende rettighet, også i helsetjenesten, sier Norrie og legger til:

– Samtidig vet vi at arbeid med pasienter i krise, med rusproblemer, sterke smerter eller kognitiv svikt kan innebære økt risiko for utagering. Derfor må arbeidsgiver ta ansvar gjennom tilstrekkelig bemanning, riktig kompetanse, gode rutiner og opplæring i forebygging og håndtering av vold.

Norrie er redd for at dersom sykepleiere begynner å se på vold som «en del av jobben», bagatelliseres problemet.

– Det går ut over både de ansattes trygghet og kvaliteten på pasientbehandlingen.