Hopp til hovedinnhold

Ny hodepinemaster: Annette Wisth har undersøkt norske sykepleiere med migrene og sykefravær

Hodepinemaster

– Mange av sykepleierne var ikke fullt ut klar over hvordan de hadde skreddersydd livene sine til å kunne klare å fungere med migrene.

Annette Wisth forteller at hun er den første norske sykepleier som har tatt den internasjonale hodepinemasteren Master of headache disorders and facial pain ved Universitetet i København, med veiledning fra Dansk Hovedpinecenter.

– 75 prosent av de som tar denne masteren frem til nå har vært nevrologer. Jeg har følt på ærefrykt for det høye faglige nivået og det har vært et privilegium å få lov til å lære av de beste, sier hun.

Til daglig jobber Annette Wisth som hodepine- og migrenesykepleier på nevrologisk poliklinikk ved Nordlandssykehuset. I tillegg jobber hun klinisk på sengepost. Hun ser frem til å bruke kunnskapen i jobben hun har der.

Høyere sykefravær

I den rykende ferske masteroppgaven har Annette Wisth forsket på sykepleiere og sykefravær de siste seks månedene på grunn av migrene.

Studien er utført blant sykepleiere ved Nordlandssykehuset, og bygger på en regional tverrsnittsundersøkelse samt systematiske intervjuer.

Fakta
Om studien
  • 1207 sykepleiere fikk tilsendt en questback basert på pin-kode. 393 (32,6 prosent) svarte.
  • 117 av 393 sykepleiere i den regionale undersøkelsen hadde en positiv migrenescreening.
  • Av disse 117 ble 61 av sykepleierne systematisk telefonintervjuet.
  • Under telefonintervjuene viste det seg at den foregående migrenescreeningen hadde vært treffsikker, de fleste av de 61 sykepleierne som ble intervjuet hadde en migrenediagnose eller symptomer som samsvarte med migrene. Med statistisk sjargong innebar det en positiv prediktiv verdi på 90,2 prosent.

Kilde: Annette Wisth

– Hva fant du?

– Et hovedfunn er at sykepleierne med migrene hadde signifikant høyere sykefravær enn sykepleiere uten migrene, sier Annette Wisth.

  • Over halvparten av sykepleierne med migrene svarte at hodepinen eller migrenen var årsak til sykefraværet.
  • Under ti prosent (8,2 prosent) oppga at hele arbeidssituasjonen var årsak til fraværet, mens litt over 17 prosent mente arbeidssituasjonen var medvirkende årsak. 

– Flere av sykepleierne fortalte at migrenen ble verre i løpet av arbeidsdagen. 

Fakta
Migrene
  • Migrene er en hjernesykdom hvor et av symptomene er hodepine.
  • Hodepinen kan ofte være ensidig (men det er ikke absolutt).
  • Lysskyhet, kvalme/oppkast kan være andre underforliggende symptomer, men ikke alltid. Det er strenge diagnosekriterier, ifølge ICHD.

Kilde: Annette Wisth

Skreddersydd livet rundt migrene

To av tre av dem som ble intervjuet, brukte ikke forebyggende medisiner.

– Mange hadde heller ikke noen systematisk oppfølging av helsevesenet for plagene.

Wisth sier at mange av sykepleierne ikke var fullt ut klar over hvordan de hadde skreddersydd livene sine til å kunne klare å fungere med migrene. Flere av sykepleierne som jobbet redusert anga migrene som årsaker til dette, videre anga flere av sykepleierne at de hadde valgt å jobbe poliklinisk fremfor å jobbe på sengepost fordi det var det migrenene «tålte».

Migrene rammer flest kvinner, og det er fremdeles stigma rundt sykdommen, sier hun.

– Mange snakket om det som «bare hodepine». Når de ikke hadde anfall unngikk de å forholde seg til det.

Manglet kunnskap

Selv om utvalget var sykepleiere, så oppdaget Wisth at det manglet kunnskap om både diagnostikk, symptomer og forebygging av migrene.

– Flere av sykepleierne som ble systematisk intervjuet var ikke klar over prodromale, altså forstadie-symptomer og postdromale symptomer, det vil si restitusjon- og rehabiliteringssymptomer. Flere underkommuniserte andre underliggende symptomer utover hodepinene. At symptomer som å tisse mye eller kjenne på nakkestivhet er klassiske symptomer i den innledende fasen, var en aha-opplevelse for enkelte, sier hun.

Internasjonalt er migrene sett på som en av sykdommene som gir høyest grad av invaliditet og sykdomsbyrde, sier hun.

– Migrene er et betydelig folkehelseproblem med store personlige og samfunnsmessige konsekvenser.

Underdiagnostisering og underbehandling er fortsatt et stort problem, er konklusjonen på hennes studie. Studien peker på behov for mer opplæring om migrene, systematisk kartlegging på arbeidsplasser og større studier med mer representative utvalg.

Migrenegraf
Illustrasjon: Sissel Vetter/Sykepleien. Fakta hentet fra Hodepine Norge, American migraine foundation, National institutes of health

En rød tråd

Nivået på undervisningen på hodepinemasteren opplevde Annette Wisth som skyhøyt.

Ettersom det er en internasjonal master, kom medstudentene fra 21 forskjellige land, blant annet Japan, Sør-Afrika, Chile, Canada, Storbritannia.

– Det har vært fantastisk lærerikt og interessant, sier hun.

En rød tråd har vært hvordan de kan bidra globalt til å løfte kunnskapen om byrden med hodepine.

Hun sier det ikke er hennes rolle å kreve endringer i arbeidslivet, men peker likevel på studier som viser ulike tiltak:

– Tidligere studier har sett på hvordan det å ta ned 10 nattevakter i året, og samtidig 10 springvakter, altså å gå fra senvakt til tidligvakt, reduserte hodepinebyrden for sykepleiere med migrene. Det handler om å lette byrden for den enkelte slik at man kan stå i jobb når migrenen blir for krevende, og samtidig spare samfunnet for kostnadene ved sykefravær, sier hun.

Mangler i behandlingen og utilstrekkelig opplæring

Hun sier det er vedvarende mangler i behandlingen av hodepine og utilstrekkelig opplæring og bevissthet:

– Dette krever formell utdanning og opplæring av helsepersonell for optimal migrenebehandling. Sykepleiere er ikke diagnostikere i henhold til utdanning, men kan være en god ressurs om de systematisk «utdannes» til det gjennom opplæring. Sykepleiere ser ut til å være svært flinke til oppfølging i land der de har tillatelse til å utføre denne rollen. Det er en internasjonal mangel på helsepersonell, spesielt sykepleiere, for å dekke behovene til helsesystemene. Fravær fra jobb gjør ikke situasjonen bedre, sier hun.

Fakta
Hvem får migrene?
  • Migreneforekomsten er på om lag ti prosent av befolkningen.
  • Kvinner rammes dobbelt så hyppig som menn.
  • Migrene kan utvikles i alle aldre, høyest populasjon er i 30-40-årsalderen.
  • Årsaken til migrene er ikke fullt klarlagt. Man antar at det er flere ulike mekanismer som forårsaker hodepinen.
  • Det kan være en arvelig disposisjon for migrene.

Kilde:Store medisinske leksikonog Annette Wisth

2 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Monika

, 
Spesialsykepleier
3 måneder 2 uker siden

Som spesialsykepleier med migrene burde jeg vite det meste om mitt eget hode. Men selv i denne korte artikkelen lærte jeg MYE.
Det er åpenbart en informasjonssvikt rundt migrene-problematikk, har aldri hørt noen av mine kollegaer nevne prodrom- eller postdromsymptomer. Heller ikke fastlegen sier noe om dette. Antar det er enda en av de sykdommene som gjerne rammer kvinner i en litt "vanskelig" alder i fht symptomer- mye kan forveksles med overgangsalderen og det å bli eldre. Jeg har nakkesmerter, tisser mye i perioder, uspesifiserte muskelsmerter, mye hjernetåke og nedstemthet. Min mann har også migrene, med mange av de samme symptomene. Hans migrene fører til sykefravær, jeg har heldigvis god efav medisiner, så har lite fravær, enn så lenge.
Veldig bra artikkel!

Penninah

, 
Sykepleier
3 måneder 2 uker siden

Jeg har hatt alle disse symptomene.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse

Quiz

Annonse
Annonse