BERGEN (Sykepleien): Da Birgitte Wigestrand Fauske fikk høre at Høgskulen på Vestlandet skulle starte en videreutdanning i klinisk rettsmedisin for sykepleiere, visste hun med én gang at hun ville søke.

I dag er hun, sammen med Solveig Asphaug Arnesen og May Helen Tveranger, blant de første sykepleierne i Norge som har fullført utdanningen.

Ved Bergen legevakts overgrepsmottak bruker de den nye kompetansen hver dag når de møter mennesker utsatt for vold, voldtekt og vold i nære relasjoner. Oppgaven er både å ivareta pasientene og sikre rettsmedisinske spor som kan få betydning dersom saken senere blir politianmeldt.

Både sykepleierne selv og ledelsen ved legevakten mener denne kompetansen bør bygges ut.

– Tryggere som sykepleier

– Jeg føler meg mye tryggere som sykepleier, spesielt i møte med pasienter som har vært utsatt for vold og overgrep, sier Fauske.

Hun nevner også pasienter med rusproblematikk, funksjonsnedsettelser og eldre.

– Kunnskapen har jeg tatt med meg inn i arbeidet. Det gjør meg tryggere.

Fauske har 15 års erfaring fra Bergen legevakt og akuttmottak. Arnesen begynte ved legevakten i fjor etter flere år ved Kvinneklinikken på Haukeland universitetssjukehus. I januar overtok hun som faglig ansvarlig for sykepleierne ved overgrepsmottaket.

Møter mennesker i livskrise

Sakene de møter, kan handle om overfallsvoldtekt, vold i nære relasjoner eller andre overgrep.

– Oftest begås overgrep av noen du kjenner eller har møtt før, sier Fauske.

Hun tror økt åpenhet kan gjøre at flere oppsøker hjelp.

– Det er vanskelig å vite om det faktisk skjer mer, eller om flere mørketall kommer frem. Kanskje er det en kombinasjon. Kanskje tør flere å si ifra?

Noen saker er særlig krevende. Det gjelder blant annet når barn er involvert, eller når helsepersonell frykter gjentakende vold.

– Det er komplekse saker. Det er slike saker vi diskuterer grundig på vaktrommet, sier Fauske.

Arnesen hadde ikke jobbet direkte med vold og overgrep før hun startet på studiet. Interessen kom gjennom pasientene hun møtte på Kvinneklinikken.

– Jeg møtte pasienter som hadde store problemer i etterkant av vold og overgrep. Jeg så konsekvensene de bar på lenge etterpå, sier hun.

Nå bruker hun kunnskapen både i møte med pasienter og i opplæring av nye kolleger.

– Jeg ser hvor verdifull utdanningen er å ha med seg når vi tar imot pasienter.

Skal ivareta pasienter og sikre spor

Overgrepsmottaket i Bergen dekker hele Helse Bergen-området. Noen pasienter kommer direkte til legevakten. Andre kommer via sykehus dersom de har alvorlige skader.

Sykepleierne arbeider tett sammen med lege.

– Vi er her for å ivareta helsen deres. Dersom pasienten ønsker det, kan vi også sikre spor som kan få betydning dersom saken senere blir politianmeldt, sier Arnesen.

Fauske understreker at tilbudet er frivillig. Pasienten bestemmer selv om vedkommende ønsker undersøkelse, hvilke deler som skal gjennomføres og hvilke spor som eventuelt skal sikres.

– Vi skal aldri presse noen til å anmelde. Vi skal være objektive. Det er veldig viktig å være bevisst på.

Videreutdanningen har også gitt dem mer kunnskap om juss, avvergeplikt, dokumentasjon og rettsmedisinske undersøkelser.

– Vi er lært opp til å kunne gjennomføre en rettsmedisinsk undersøkelse, sier Fauske.

Sykepleierne har blant annet hatt praksis ved kriminalteknisk avdeling i politiet. Det har gitt dem større forståelse for hvordan helsevesen og politi kan samarbeide.

May Helen Tveranger har jobbet 13 år ved Haukeland universitetssjukehus og skal fra august begynne ved NOK Bergen.

– NOK-sentrene tilbyr samtaler og veiledning ved senskader og traumer etter seksuelle overgrep.

Hun mener utdanningen har gitt et felles faglig språk og styrket samarbeidet med politiet.

Skriver master om halsgrep

Fauske og Tveranger skriver masteroppgave om halsgrep – ikke-dødelig kvelning – som voldsform i nære relasjoner.

– Halsen er et svært sårbart område. Selv om det ikke er synlige skader, kan halsgrep føre til alvorlige og i verste fall livstruende skader, sier Fauske.

Hun peker også på at enkelte unge oppfatter halsgrep, ofte omtalt som «choking», under samleie som normalt eller ønsket.

Forskning tyder på at blant annet økt eksponering for pornografi og påvirkning fra sosiale medier kan bidra til å normalisere slik atferd.

Storbritannia har innført en egen lovbestemmelse om ikke-dødelig kvelning.

– Bakgrunnen er forskning som har synliggjort den høye risikoen for alvorlig skade og død ved halsgrep, og at dette er en sentral risikofaktor for framtidig alvorlig partnervold og partnerdrap.

Et fag i startgropen

Klinisk rettsmedisin er fortsatt et nytt fagområde i Norge.

– Jeg tror mange ikke vet så mye om hva vi kan, sier Fauske.

For sykepleierne handler utdanningen først og fremst om pasientene.

– De er i en sårbar situasjon. Da må vi vite hva vi gjør, sier Arnesen.

De mener kompetansen bør brukes langt mer i helsetjenesten.

Spor må sikres riktig. Skader må dokumenteres godt. Pasientene må møtes på en måte som gjør det mulig å ta imot hjelp.

– Dette handler om pasientsikkerhet, sier Arnesen.

Per i dag er det bare allmennsykepleiere som har spesialistgodkjenning. Åtte nye sykepleiergrupper skal etter hvert få spesialistgodkjenning, opplyser Helsedirektoratet. Rettsmedisinske sykepleiere er ikke blant dem, og de har heller ingen egen faggruppe i Norsk Sykepleierforbund.

Samtidig peker sykepleierne på at den manglende formelle anerkjennelsen også kan få praktiske konsekvenser.

– Vi har fått mer ansvar og mer kompetanse, men det må også anerkjennes økonomisk, sier Fauske.

Ved Bergen legevakt får de lønn som spesialsykepleiere, selv om utdanningen foreløpig ikke er formelt godkjent som spesialsykepleierutdanning.

Legevaktsjefen: – En kvalitetsheving

Arild Iversen, lege og medisinsk fagsjef ved Bergen legevakt, mener den nye kompetansen har styrket legevaktens arbeid.

– Det er en kvalitetsheving av arbeidet. Det de gjør, er veldig viktig, sier han.

Legevakten har også en rolle i saker som senere kan ende hos politiet eller i retten.

– Da er det viktig at arbeidet holder høy kvalitet. Denne kompetansen er en styrke både i det praktiske arbeidet, i byggingen av fagmiljø og i arbeidet med prosedyrer, sier Iversen.

Han skulle gjerne hatt flere sykepleiere med den samme utdanningen.

– Vi er ikke redde for kompetanse, for å si det sånn. Jo flere som kan dette, jo bedre er det for tjenesten.

Han mener økt kompetanse kan gi bedre håndtering av volds- og overgrepssaker.

– Når pasientene kommer til legevakten, er de ofte langt ute i forløpet. Men bedre dokumentasjon og mer oppmerksomhet er aldri dumt i disse sakene.

Han viser til at leger ved legevakt allerede har egne kompetansekrav knyttet til vold og overgrep.

– Bedre dokumentasjon og mer oppmerksomhet er viktig.

Råd til pasienter og helsepersonell

Rettsmedisinsk sykepleier Solveig Asphaug Arnesen har ett råd til mennesker som utsettes for vold eller overgrep:

– Det viktigste å huske på hvis du er utsatt for vold eller overgrep, det er å ta kontakt så tidlig som mulig. Men det er aldri er for sent å ta kontakt.

På spørsmål om hva helsepersonell bør gjøre dersom de mistenker vold eller overgrep, svarer hun:

– Jeg tenker at man må ha kunnskap om temaet, og man må tørre å spørre for å kunne avdekke vold og overgrep.

I 2019 ble det registrert 38 000 anmeldelser for vold og mishandling i Norge. I 2025 hadde tallet økt til 47 300 – en økning på 24 prosent.

For mishandling i nære relasjoner har økningen vært mindre. I 2019 ble det registrert 3370 anmeldelser, mens Statistisk sentralbyrå (SSB) registrerte 3662 tilfeller i 2025.

Antallet anmeldte voldtekter økte fra 2100 i 2019 til 2246 i 2025.