Glem galoppbanen. I Mongol Derby rir deltakerne 1000 kilometer over den mongolske steppen – på hester som nesten er ville og som de aldri har møtt før. Løpet regnes som verdens lengste og tøffeste hesteløp.

Sykepleier og hundekjører, Birgitte Næss, er en av årets 45 deltakere.

I Djengis Khans fotspor

– Hvordan fant du på at du ville delta i Mongol Derby? 

– Hester og riding har alltid opptatt meg. Jeg liker skjellsettende turer hvor jeg må grave dypt etter krefter og ta hensyn til flere momenter for å mestre det og unngå følgefeil, sier Birgitte Næss.

Birgitte har tidligere hatt egne hester i tillegg til hundene, men det har hun ikke lenger. Lange turer krever litt mer av alt i alle ledd. Det vet sykepleieren godt etter å ha kjørt 120 mil i Finnmarksløpet flere ganger. 

– Så jeg har litt forhold til 100 mil, sier hun.

Nå eller aldri

Mongol Derby har hun fulgt med på over flere år og det har inspirert henne. Derbyet følger den gamle postruten som den mongolske erobreren Djengis Khan opprettet på 1200-tallet. Den gang ble meldinger fraktet fra stasjon til stasjon med ryttere som byttet til uthvilte hester underveis.

– Da rittet gikk i fjor, tenkte jeg det kunne være en fin 50-årsgave til meg selv og om jeg ikke tar utfordringen nå, blir det sannsynligvis aldri noe av. Vipps så sendte jeg inn en forespørsel om deltakelse i 2026, forteller hun.

– Ikke akkurat en ponni-ekspress

Å bli plukket ut som deltaker, er nesten en prestasjon i seg selv.

– Det er strenge kvalifiseringskrav, det er jo jo ikke akkurat en ponniekspress, sier Birgitte.

Før hun kunne kjøpe billett, måtte hun gjennom et langt intervju og sende filmer av heste- og rideferdigheter. 

– Det er rundt 45 deltakere som har kvalifisert seg i år. Vi kommer fra hele verden.

Tre norske

Birgitte forteller at de er tre norske som reiser og de som er interessert kan følge dem på sosiale medier underveis. De andre som er med er Sven- Erik Gullbekk og Eileen Strøm.

– Det er en norsk kvinne som har gjort det tidligere, så Eileen og jeg er den andre og tredje kvinnen som klarer å kvalifisere seg fra Norge.

– Ellers har jeg to venninner med som ikke skal ri. De vil se Mongolia og være med på deler av opplevelsen. Det er Trude Liverød Paulsson som pleier å være med meg på Finnmarksløpet og Trine Lise Bakke. 

– Er de hjelpere?

– I Mongolia er all hjelp utenfra absolutt ikke tillatt, sier Birgitte.

– Jeg reiser ned 30 juli. Før rittet er det en tre dagers pre-camp. Selve løpet starter 5. august og varer ti 12. august, forteller Birgitte.

Hun lander tilbake i Norge 18 august. 

Hvis du vil følge med på hvordan det går med Birgitte i Mongolia kan du gjøre det på hennes Facebook-side,Instagram eller på websiden Team Norway 2026.

29 hestebytter 

– Hva forventer du at vil møte deg?

– Jeg prøver å visualisere og planlegge, men innser at trolig blir lite som planlagt. 

Næss forteller at hun er på helt ukjent grunn. Horsemanship i Mongolia er ganske annerledes en det hun er vant med.

– En ting er sikkert: Det blir hardt fysisk og psykisk. Hestene er villere og mere primitive. Vi skal ha 29 hestebytter, og jeg mistenker at når jeg føler kjemi med én, er tiden inne for å bytte til en ny.

Deltakerne må navigere selv. Hvis de ikke rekker frem til neste hestestasjon innen klokka 19 på kvelden, må de campe ute.

– Det er ikke lov å ri om natta på grunn av sikkerheten.

Næss må være fokusert på å få minst mulig følgefeil underveis. Å pådra seg gnagsår kan for eksempel fort bli fatalt.

– Det kommer til å bli 10–12 timer – eller rundt 10 mil i salen – daglig.

Kun 5 kilo bagasje

Næss er spesielt spent på maten de vil bli servert, men når hun tenker seg litt om er hun egentlig spent på alt som skal skje.

– Vi spiser og sover hos mongoler i deres telt. Maten er visstnok sau med geit eller geit med sau, nudler og gjæret hoppemelk! 

En kost hun er lite kjent med.

– Væskebalanse er også et aspekt. Vi kan få alle årstider – ofte veldig varmt med 35 grader på dagtid og ned mot null på natt. Reglene gir oss mulighet til å kun ha med 5 kilo bagasje som festes bak salen, sier hun.

Bagasjen skal romme sovepose, batterier til GPS, ekstra klær, tannbørste, undertøy, gnagsårplaster, hodelykt, energibar og ellers andre ting Birgitte Næss måtte tro hun vil trenge.

– Dyrevelferden settes høyt og hestene må ha puls under 56 og godkjennes av veterinær før vi kan ri videre på ny etappe, forteller hun.

Blir en hest presset for hardt, vanker det tidsstraff.

Hester er flokkdyr

– Hva gleder du deg mest til?

– Eventyret! Å komme i gang og få se hestene.

– Hva gruer du deg til?

– Å finne ut hvor ville hestene er. Og maten. Jeg håper jeg ikke får for mye gnagsår, diaré eller blir skadet. Og hvor sliten skal jeg egentlig bli? oppsummerer hun.

– Jeg har vært i kjelleren mange ganger før i langdistanse hundekjøring så jeg kjenner lagene jeg treffer underveis og jeg vet at jeg kan holde på lenge. 

Birgitte forteller at hester er flokkdyr og klaustrofobiske.

– Disse hestene lever fritt på steppene all den tid de ikke er i bruk. Hester er ikke som hunder som kommer logrende til deg fordi de aner en tur. Du må gjøre deg fortjent til å få tillit av en hest, og du mister den fort.

Blir en hest presset for hardt, vanker tidsstraff

Hun sier der ikke er ikke anledning til å bruke lang tid på å «dele pust» med hesten før du stiger opp og rir mot neste etappe.

– Det kan jo bli en utfordring.

Hun er spent på hvordan det går og regner med det er mye å lære underveis i rittet. 

– Jeg tenker det er lurt å være rolig på innsiden, trygg på utsiden, stole på hesten og resten får jeg ta som det kommer. 

På bilder fra rittet er det mye steppelandskap.

– Fra hesteryggen synes bare rottehull som hestene fort kan snuble i. 

Halvparten gjennomfører

Ifølge statistikken klarer bare halvparten av deltakerne å gjennomføre løpet. 

– Hva tenker du dine sjanser er? 

– Mitt mål og inderlige ønske er at jeg skal klare å fullføre innen 10 dager, som er fristen for å kunne kalle seg offisiell «Mongol Derby finisher».

Birgitte får alltid tanker før store hundeløp om hun er godt nok forberedt. 

– Jeg har gjort det som er mulig av forberedelser ved siden av å være mor, ha én langdistanse kennel med min samboer og full jobb som sykepleier. Flybilletten sier at jeg snart skal dra og da er det bare å henge med.

– Hva vil være avgjørende for om du vil klare å gjennomføre eller ikke?

– At jeg ikke skader meg, at jeg kan holde bukt med gnagsår, at jeg ikke får magetrøbbel og er hydrert. Jeg håper jeg klarer å nyte, selv om jeg går helt i kjelleren både mentalt og fysisk. 

På arrangørenes egne nettsider, får deltakerne klar beskjed: Dette er ikke en ridetur – det er et eventyr med sal, støv og svært ømme lår.

5. august starter rittet.