Da kabinpersonalet spurte om det fantes helsepersonell om bord, rakk 21 år gamle Isabella Mantu Johansen Toresen opp hånden.

Hun var den eneste på charterflyet med helsefaglig bakgrunn.

På vei hjem fra Gran Canaria i januar ble en passasjer plutselig akutt syk. Personen var blå, tungpustet og hadde en oksygenmetning på rundt 80 prosent.

– Jeg kjente adrenalinet med én gang. Samtidig tenkte jeg: «Dette har jeg lært. Nå må jeg bruke det», forteller sykepleierstudenten ved NTNU.

Hun vurderte pasientens allmenntilstand, observerte pust og sirkulasjon og forsøkte systematisk å utelukke alvorlige tilstander. Sammen med kabinpersonalet ga hun oksygen, og pasienten måtte opp i fire liter.

Samtidig hang et avgjørende spørsmål i lufta:

Måtte flyet nødlande?

– Jeg følte et enormt ansvar. Kunne vi fortsette å fly, eller måtte vi lande med en gang? Der og da følte jeg meg trygg på at vi kunne fortsette til destinasjonen, sier hun.

– Endelig fikk jeg vist hva jeg kunne

For mange studenter ville situasjonen vært skremmende. Toresen opplevde noe annet.

– Jeg ble faktisk litt gira. Jeg tenkte: Nå får jeg endelig vist hva jeg kan. Jeg hadde lyst til å bidra.

Selv om hun fortsatt er student, tok sykepleierinstinktet over.

– Man begynner å tenke ABCDE. Man ser etter hevelser, vurderer historikk og prøver å utelukke ulike årsaker. Det gikk nesten automatisk. Alt jeg har lært i utdanningen og i praksis fikk jeg nå testet meg i. Jeg føler meg mer og mer som en sykepleier.

Etterpå fortalte hun om opplevelsen til kollegaene på sykehuset hvor hun er sommervikar.

– De kjente seg veldig igjen. Som sykepleier er du ikke bare sykepleier på jobb. Du er det også på fritiden. Det er litt det samme som å få barn. Når man først får barn er man forelder for alltid. Når man først er sykepleier er du det med venner, familie, og på fritiden. 

Skulle aldri bli sykepleier

At hun i det hele tatt skulle ende opp på sykepleiestudiet, var langt fra planen.

– Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle bli sykepleier. Jeg hadde hørt at «det er jo det alle jentene blir», og hadde et ganske feil bilde av yrket. 

Et friår endret alt.

Hun fikk jobb i hjemmetjenesten og oppdaget hvor mye hun trivdes med å hjelpe mennesker.

– Jeg jobbet med utrolig flinke sykepleiere og merket hvor meningsfylt det var å gjøre en forskjell for andre. Også fikk jeg se de spennende arbeidsoppgavene sykepleiere faktisk gjør. Da bestemte jeg meg for å søke studiet.

Nå går hun snart inn i sitt tredje studieår og har hatt praksis i hjemmetjenesten, på sykehjem og ved en akutt gastrokirurgisk sengepost.

– Jeg prøver å holde et åpent sinn. Geriatri har gitt meg mange gode opplevelser, men sykehuspraksisen var også utrolig spennende.

Til høsten venter praksis i psykiatrien.

– Mange synes psykiatri virker skummelt, men psykisk helse er en del av all sykepleie. Det handler om hvordan du møter og skaper trygghet hos mennesker. Jeg tror det blir spennende. 

Norgesmester ved siden av studiene

Når studiene blir krevende, finner hun overskuddet et helt annet sted – på trening.

Toresen begynte med styrkeløft i 2022. I år tok satsingen for alvor av.

– Samboeren min driver med styrkeløft og han satte litt gnist i interessen min igjen. Støtte fra han, treneren min og familie gjorde at jeg ville gi det alt.

Under NM i benkpress i februar ble hun norgesmester både med og uten utstyr. Senere har hun også kvalifisert seg til NM i styrkeløft og skal representere Norge under Barents Games.

– Styrkeløft er fristedet mitt. Jeg kobler helt av, møter venner og kjenner på mestring.

Hun mener idretten har gjort henne til en bedre sykepleierstudent.

– Begge deler handler om å holde hodet kaldt under press og stole på det du kan. Det er lett å føle seg litt ubrukelig som student, men styrkeløft har lært meg å ha tillit til egne ferdigheter.

Engasjerer seg for medstudentene

Ved siden av studier og toppidrett er hun også tillitsvalgt.

– Jeg er opptatt av rettferdighet. Sykepleiere fortjener gode arbeidsvilkår, og studentene trenger noen som kan tale deres sak.

Hun trekker spesielt fram saker der hun har kunnet hjelpe medstudenter som har havnet i vanskelige situasjoner rundt praksis.

– Det gir meg mye å kunne hjelpe. Det er egentlig det samme som motiverte meg til å bli sykepleier. Bare på en litt annen måte.

Selv vet hun ennå ikke hvor hun ender etter studiet.

– Først vil jeg reise litt med voksenpenger og kanskje kjøpe bolig. Etter det er jeg spent på hvor sykepleieryrket tar meg. Jeg føler at jeg har valgt riktig, og at det å hjelpe folk ligger instinktivt i meg.