Navn: Kjersti Myrseth
Alder: 31
Jobber som: Sykepleier på hjerteovervåkningen på Ahus.

Det ble ingen sesong to av «LIS»?

– Nei, skikkelig kjipt. Jeg var så involvert i sesong én, både som medisinsk konsulent og med innspill underveis. Jeg fikk masse datoer, men da var jeg på ferie i Thailand, og livet strakk ikke helt til. Det var utrolig kjipt. Det er fantastiske folk i crewet og castingen. Jeg skal definitivt se sesong to. Jeg blir lenket til den TV-en med en gang den kommer.

Hvor mange skritt går du på en vanlig vakt?

– Det varierer veldig. Kanskje rundt 5000–7000 skritt.

Du kan fjerne én ting fra norsk helsevesen i morgen. Hva ryker først?

– Holdningen om at vi hele tiden skal spare på helsevesenet. Det synes jeg er dårlig stil. Man snakker veldig mye om effektivisering, men i mine øyne kan effektivisering også bety dårligere pasientbehandling.

Når hadde du sist lyst til å låse deg inne på et rom?

– Det er en stund siden. Jeg har jo jobbet i akuttmottaket, og der har jeg hatt vakter hvor det gikk team på team på team. Folk ble liggende og vente fordi det ikke var nok kapasitet. Da var det ganger hvor jeg bare hadde lyst til å låse meg inne på do og gjemme meg til ting roet seg ned.

Hva skammer sykepleiere seg over å innrømme?

– Det er veldig forskjellig fra person til person. Vi blir jo preget av jobben vi gjør. Noen kan føle at de enten blir for sensitive eller kanskje for lite sensitive. Man kan bli litt omsorgstrøtt. Det kan fort gå utover hvordan man er med andre hjemme på privaten. Vi er kanskje en gjeng med peoplepleasere som ofte går litt over egen kapasitet.

Når følte du deg sist skikkelig god som sykepleier – og hva gjorde du da?

– Jeg føler egentlig at jeg kjenner på det ganske ofte. Jeg har blitt god til å legge merke til de små tingene. Senest i går hadde jeg en sånn opplevelse. Men de gangene jeg virkelig føler meg som en god sykepleier, er ofte når jeg har pasienter som er veldig redde og kanskje hater sykehus. Når jeg klarer å komme inn med en rolig energi og de sier at jeg fungerer for dem. Da kan jeg føle: «Her gjør jeg faktisk en forskjell».

Hvilken arbeidsoppgave ville du outsourcet umiddelbart?

– Å hente og scanne inn medisiner. Ellers liker jeg egentlig de andre arbeidsoppgavene.

Hva gjør deg misunnelig på folk med vanlige jobber?

– Uvitenheten deres. Noen ganger kan jeg kjenne på at jeg skulle ønske jeg ikke visste så mye om hva ting innebærer. Hva det betyr å leve med sykdom, og hvordan det påvirker mennesker.

Jeg kan kjenne veldig sterkt på andres følelser. Spesielt i nære relasjoner.

Hva er den største myten om sykepleiere?

– At vi bare driver med stell og bæsj og tiss. Det er en stor myte. Sykepleiere sitter på utrolig mye kunnskap. Vi er en stor del av det tverrfaglige arbeidet og samarbeider tett med leger og andre yrkesgrupper. Men myten om at jobben bare handler om stell, henger fortsatt igjen.

Hvem ville du helst sittet fast i heisen med på nattevakt?

– Jeg kunne egentlig sittet fast i heisen med mange forskjellige folk. Jeg ville ikke valgt en kjendis. Jeg tror heller jeg ville valgt en god kollega, en venninne eller et familiemedlem jeg ikke har sett på lenge.

Hva har du alltid i sekken eller lomma?

– Sekken min er litt som Mary Poppins sin. Jeg har alltid leppepomade, Paracet og et lite hekle- eller strikkeprosjekt med meg, så jeg har noe å holde på med før vi skal på jobb. Jeg kommer ofte litt tidligere.

Hva spiser du når vakta har vært helt forferdelig?

– Da er jeg egentlig ikke sulten i det hele tatt. Jeg blir kvalm og har mest lyst til å legge meg i fosterstilling. Men det går kanskje i nudler. Sterke nudler og litt pommes frites.

SOMMERPRATEN: Les flere intervjuer her