Norge må lære av svikten i engelsk fødselsomsorg

Britiske granskinger viser hvordan systemer kan svikte kvinner og barn over mange år. Norske likhetstrekk gir grunn til alvorlig bekymring.
England har de siste ukene lagt frem noen av de mest omfattende granskingene av fødselsomsorgen i landets historie. Rapportene beskriver hvordan kvinner og barn over mange år har blitt sviktet, med skader og dødsfall som resultat. De viser hvordan disse alvorlige hendelsene kan spores tilbake til systemer som mangler evnen til å lære, lytte og korrigere kursen.
Slike kriser oppstår ikke plutselig. De utvikler seg over tid. Vi er i en situasjon i Norge i dag der organisatoriske hensyn får større plass enn faglig skjønn, relasjoner og omsorg. Der mange ledere er mer opptatt av prosedyrer enn av praksis. Der ansatte slutter å varsle fordi de opplever å ikke bli hørt. Der kvinner mister tillit til at deres erfaringer og behov blir lyttet til og tatt på alvor.
Rapportene fra England speiler i stor grad norske forhold.
Hierarkiet svekker omsorgen
Jeg mener det er på høy tid vi spør oss om en hierarkisk oppbygget struktur virkelig er det beste for kvinnene, omsorgen og fødselshjelpen. Forskning gjennom mange år viser at et likestilt og relasjonelt samarbeid mellom kvinner, jordmødre og leger gir færre fysiske og psykiske komplikasjoner og større tilfredshet, både i svangerskapet, under fødsel og i barseltiden.
Den viser at når jordmor gis tid og mulighet til å gi individuelt tilpasset informasjon og valg, er det lettere å oppdage og justere små endringer før de utvikler seg til alvorlige komplikasjoner.
Når jordmors handlingsrom blir mindre, blir også kvinnens reelle muligheter for valg og trygghet mindre.
Standardiseringen fortrenger skjønnet
Til tross for denne kunnskapen har fødselsomsorgen blitt stadig mer standardisert. Effektivitet, produksjonskrav og risikostyring har fått økende betydning. Retningslinjer er viktige verktøy, men de kan aldri erstatte faglig skjønn og den individuelle vurderingen som må gjøres i møtet med hver enkelt kvinne.
Når helsepersonell opplever at det er tryggere å følge en prosedyre enn å bruke sitt faglige skjønn, endres kulturen. Da risikerer vi at lovpålagte rettigheter som informasjon, medvirkning og valg, gradvis svekkes i praksis fordi systemet belønner regeloppfølging mer enn profesjonelt ansvar.
Norge må styrke fagligheten
Vi trenger en fødselsomsorg som bygger på forskning, tillit og profesjonskompetanse. Det innebærer å styrke jordmorfaget, utvikle modeller med kontinuitet gjennom svangerskap, fødsel og barseltid, sikre reell brukermedvirkning og gi ansatte tid til faglig refleksjon og læring.
De britiske rapportene er ikke bare beskrivelser av en nasjonal tragedie. De er en advarsel til alle land om behov for endring for å sikre en trygg fødselsomsorg i fremtiden.
Nå har vi to valg: Enten å lytte til forskning og styrke faglighet, kontinuitet og jordmødrenes mulighet til å utøve sitt fag. Eller å svare med mer kontroll, flere prosedyrer og enda sterkere risikostyring. Hva velger Norge?




























1 Kommentarer
Brit Oline Forberg
,Jeg er så enig i det Cathrine Trulsvik skriver! Norge må endre kurs,langt mindre sentralisering, mer differensiering i fødetilbudet, flere jordmorledete enheter for friske fødende, med kontinuitet gjennom svangerskap, fødsel og barseltid.