Omtrent 1000 barn under ett år legges årlig inn på sykehus med RSV i Norge.

Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har beregnet at dersom Norge gir antistoff til spedbarn, kan det forhindre omkring 550–700 sykehusinnleggelser årlig. Vaksinasjon av gravide er beregnet å forhindre 374–408 årlige innleggelser.

– Nyere tall har vist at det gapet mellom de to metodene tettes mer og mer. Vi er derfor ikke så opptatt av om vi får det ene eller det andre, men ønsker at vi kommer i gang med forebyggingen snarest mulig, sier Ann Karin Swang, leder av Helsesykepleierne NSF.

22 europeiske land har innført forebygging

22 land i Europa har nå innført RSV-forebygging for spedbarn. Ifølge en europeisk kartlegging publisert i Vaccine i 2026 har fem land bare vaksine til gravide for å beskytte barnet etter fødsel. Ti har bare langtidsvirkende antistoff til spedbarn, og sju har begge strategier. 

16 land gir til alle spedbarn: Østerrike, Belgia, Kypros, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Hellas, Island, Irland, Liechtenstein, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania og Sverige.

Tre land gir kun til risikobarn: Danmark, Latvia og Litauen.

Norge skiller seg ut

Det betyr at Norge skiller seg fra land vi vanligvis sammenlikner oss med.

Sverige, Finland og Island har allerede programmer med langtidsvirkende antistoff til alle spedbarn. Danmark har vaksine til gravide med termin fra juli til og med mars, pluss langtidsvirkende antistoff til risikobarn.

– At Norge ligger så langt etter andre europeiske land, viser at man i hvert fall ikke prioriterer barna eller forebygging. Noen av spedbarna blir veldig syke av viruset, sier Swang.

Hun påpeker at RSV dessuten er forferdelig dyrt for staten:

– Foreldre må ta ut sykedager, og når barna legges inn på sykehus, må også foreldrene legges inn. Det er ikke billig, sier hun.

Stortingsvedtak før sommeren

Før sommeren ba Stortinget regjeringen sikre vaksine til gravide eller antistoff til spedbarn som forebyggende tiltak mot RS-virus.

Det skulle innføres som et tilbud til alle snarest mulig, og regjeringen ble bedt om å komme tilbake til Stortinget på egnet måte senest i løpet av høsten 2026.

Så langt har det vært stille.

Derfor spør Sykepleien Helse- og omsorgsdepartementet hva som vil skje i høst rundt dette. Svaret på e-post lyder slik:

– Departementet vurderer nå hvordan Stortingets vedtak skal følges opp. Eventuelle endringer i vaksinasjonsprogrammet må håndteres i de ordinære budsjettprosessene.

Hva betyr det?

Hva betyr egentlig at de vurderer hvordan de skal følge det opp? At de lurer på om de skal satse på vaksine til gravide eller antistoff til spedbarn, begge deler eller ingenting? Til alle eller bare risikogrupper? Eller strever de med å finne en egnet organisering?

Vi spør om dette i en ny e-post til departementet og ber samtidig om en forklaring på hva som menes med «de ordinære budsjettprosessene». Vil det si at det kommer noe i statsbudsjettet 7. oktober?

– Departementet kan ikke uttale seg om hva som eventuelt er, eller ikke er, i forslaget til statsbudsjett for neste år. Vi vil rapportere tilbake til Stortinget på oppfølging av vedtaket i tråd med vanlig praksis.

Opptil ni måneder fra beslutning

Helseminister Christian Vestre uttalte selv i Stortinget 9. juni at «[…] det vil ta mellom seks og ni måneder fra det tas en beslutning om finansiering til et tilbud om forebygging av RS-viruset kan være på plass i programmet».

Han forklarer at det blant annet skyldes anskaffelse av vaksiner, prisforhandlinger, avtaler, distribusjon, opplæring av helsepersonell og informasjon.

RSV-sesongen er vanligvis mellom november og mai. Seks til ni måneders implementeringstid betyr at en ordinær budsjettbevilgning fra 2027 kommer for sent til å dekke RSV-sesongen 2026/27. Endelig budsjett vedtas gjerne like før jul.

– Vi har tatt inn over oss at sesongen som kommer, er gone. Nå frykter vi at også sesongen 2027/28 vil gå før noe endres, sier Ann Karin Swang. 

Det kan bety at rundt 1000 spedbarn i to sesonger til vil måtte legges inn på sykehus på grunn av RS-virus i Norge.