Jeg har fulgt debatten i Sykepleien med stor interesse. Vi har diskutert sykepleiere som må slutte å redde systemet, og ledere som må tåle kritiske stemmer. Sykepleierstudent Benjamin Grindstein Lien har minnet oss om at Nightingale fremdeles er brennaktuell, og i kommentarfeltet diskuteres hun videre som et forbilde for sykepleieres mot til å utfordre etablerte sannheter. 

I ni år har jeg forsket på modige sykepleiere som utfordrer status quo og er enig i denne vurderingen: Vi bør spørre oss hvordan Nightingale ville møtt dagens utfordringer. Men selv om Nightingale står som et historisk forbilde for denne utfordrerrollen, mangler vi fortsatt et språk for denne delen av sykepleien.

Sykepleiere skaper endring uten lederansvar

Hvem er disse menneskene som forsøker å endre systemet? Og hvorfor er det ofte så krevende å være en av dem? Jeg har møtt mange av disse menneskene gjennom forskning, undervisning og gjennom podkasten Helseskift. For overalt i Norge finner vi sykepleiere som – på eget initiativ og uten lederansvar – arbeider med store og utfordrende endringer som vil kreve måneder eller år med ekstra innsats. 

De løfter blikket mot pasientgrupper som faller mellom tjenester, nye former for digital oppfølging og bedre støtte til pårørende i krevende situasjoner, for å nevne noe. Dette er ikke problemer som kan løses i løpet av en travel dagvakt. 

Ved å begynne å løse slike problemer trer disse sykepleierne inn i en ny rolle. I tillegg til de vanlige kliniske arbeidsoppgavene, skal de nå også identifisere behov, utfordre etablerte sannheter, finne ut hva tiltakene kan koste eller spare, søke støtte og samarbeid blant kolleger og ledelse, og arbeide langsiktig for å skape noe som ikke finnes fra før. 

Det krever klinisk kompetanse, mot, utholdenhet, ofte betydelig motstandskraft – fordi slikt endringsarbeid fremdeles ikke er anerkjent som en naturlig del av sykepleieres hverdag. Snarere blir det ofte sett på som noe ekstraordinært som kan utfordre daglig drift.

Intraprenøren utvikler systemet innenfra

I vår profesjon har vi rollenavn på nesten alt. Helsesykepleier. Intensivsykepleier. Stomisykepleier. Avansert klinisk sykepleier. Fagutviklingssykepleier. Men hva kaller vi sykepleieren som ser at systemet ikke fungerer godt nok og setter i gang arbeidet med å endre det? Er hen en rebell? En innovatør? En endringsagent? En endringssykepleier? 

I forskning og undervisning bruker jeg ordet intraprenør. Det beskriver en ansatt som skaper ny verdi innenfor en eksisterende organisasjon. Begrepet kommer fra fagområdet entreprenørskap, som handler om ny verdiskaping, der innovasjon er et viktig element. Men i stedet for å bygge nye virksomheter, skaper intraprenøren verdi fra sin posisjon som ansatt. For helsepersonell vil dette ofte være i et helseforetak eller en kommune. 

Ordet intraprenør er fortsatt ukjent for mange, men det beskriver en rolle som helsevesenet trenger flere av. Intraprenører utfordrer systemet – og skaper ny verdi for oss alle. Det fortjener større oppmerksomhet!

Profesjonen må gi endringsarbeidet en plass

Språk former virkeligheten. Det vi ikke har ord for, er også vanskeligere å få øye på, anerkjenne og utvikle. Når vi mangler et språk for sykepleiere som driver endringsarbeid, blir arbeidet lett usynlig. Da blir det også vanskeligere å lære det bort, forske på det og belønne det.

Kanskje er dette en av grunnene til at så mange sykepleiere opplever at de står alene når de forsøker å skape endring. De går inn i en rolle som verken har en tydelig plass i utdanningen, karriereløpene eller den profesjonelle identiteten vår. Det forventes at vi sykepleiere bidrar til utvikling av helsetjenesten, men vi mangler et språk for hvem vi er når vi gjør det.

Jeg er enig med Ruth Marie Donovan; vi trenger endring, og den skapes av intraprenørene blant oss som våger å utfordre det vi andre har lært oss å akseptere. I stedet for å «redde systemet», kan vi ta et aktivt valg om å utvikle det. 

Helsevesenet har mennesker som ser utfordringene, evner å samle andre rundt løsninger og som holder ut når endring tar tid. Utfordringen er at vi fortsatt mangler et godt språk for å se dem. Det kan vi alle gjøre noe med på en helt vanlig dagvakt. Tiden inne for å diskutere hvilke ord, roller og karriereveier som skal beskrive sykepleierne som utvikler helsevesenet innenfra.