Antibiotikabruk: Sykehuset Telemark og Vestfold bruker mest – Nordlandssykehuset og UNN minst
Det er en nedgang i bruken av antibiotika, men store forskjeller mellom sykehusene.
Bruken av bredspektrede antibiotika i norske sykehus fortsetter å falle, melder Helsedirektoratet.
Det viser nye nasjonale kvalitetsindikatorer:
I første tertial 2026 var den gjennomsnittlige bruken 15,16 definerte døgndoser (DDD) per 100 liggedøgn, mot 16.07 DDD per 100 liggedøgn i første tertial 2025.
Nedgangen ses i alle de regionale helseforetakene og gjelder alle de viktigste gruppene av bredspektrede antibiotika.
Store forskjeller
Samtidig viser tallene at forskjellene mellom sykehusene fortsatt er store, viser tallene fra direktoratet.
- Nordlandssykehuset hadde 11,2 DDD per 100 liggedøgn.
- Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) hadde 12,5 DDD per 100 liggedøgn.
Både Nordlandssykehuset og UNN har en nedgang mot forrige kvartal og 1. kvartal i 2025. Ikke langt bak disse to ligger Diakonhjemmet i Oslo.
I den andre enden av skalaen:
- Sykehuset Telemark med 19,6 DDD per 100 liggedøgn.
- Sykehuset Vestfold med 18,5 DDD per 100 liggedøgn.
Begge sykehusene har registrert en nedgang mot forrige kvartal og mot 1. kvartal i 2025.
– Å redusere bruken av bredspektrede antibiotika er en sentral del av arbeidet mot antibiotikaresistens. Slike antibiotika påvirker mange ulike bakterier og kan bidra til utvikling av resistente bakterier dersom de brukes mer enn nødvendig, sier infeksjonsmedisiner Bjørn Waagsbø fra antibiotika-teamet ved St. Olavs hospital i en pressemelding fra Helsedirektoratet.
Waagsbø sitter i den faglige redaksjonen for retningslinjen, og har ledet arbeidet med revisjon av disse anbefalingene. Disse oppdateres fortløpende i de nasjonale retningslinjene.
Nye anbefalinger
Denne uken publiserte Helsedirektoratet nye anbefalinger for behandling av akutt gallesteinsassosiert betennelse i galleblæren (kolecystitt):
– Kunnskapsgrunnlaget viser at tidlig kirurgi bør være hovedbehandlingen for flere pasienter enn tidligere.
Anbefalingen innebærer at kirurgisk fjerning av galleblæren så tidlig som mulig skal prioriteres, mens færre pasienter skal ha antibiotika som hovedbehandling. Dette har vært på høring.
– Det var bred enighet om kunnskapsgrunnlaget for endringen, men flere høringsinstanser pekte på begrenset kirurgisk kapasitet enkelte steder i landet. Derfor inneholder anbefalingen også råd om antibiotikabehandling og dosering når operasjon ikke kan gjennomføres raskt nok, sier Waagsbø.
Kan gi mer lik behandling
En studie publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening, tidligere i år, viste at behandling av gallesteinssykdom varierer mellom sykehus.
– Vi håper derfor at de kirurgiske fagmiljøene tar de nye anbefalingene i bruk. Det kan bidra til mer lik behandling av pasienter på tvers av landet, samtidig som unødvendig bruk av antibiotika reduseres. Dette er viktig både for den enkelte pasient og for det langsiktige arbeidet med å forebygge antibiotikaresistens, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Børge Myrlund Larsen, i pressemeldingen.






















0 Kommentarer