Rapport fra Helsetilsynet: Alle fire kvinnene var i behandling – likevel glapp alvorlige faresignaler

Helsetilsynet har gått gjennom fire saker der kvinner med alvorlig fødselsdepresjon eller fødselspsykose døde i selvmord. I alle sakene var kvinnene i behandling, men tilsynet fant svikt i vurderinger, informasjonsdeling og oppfølging.
Resultatet Helsetilsynets gjennomgang er rapporten «Sammen om bedre oppfølging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten».
– Rapporten tar utgangspunkt i fire tilsynssaker siden 2020 der kvinner med alvorlig fødselsdepresjon eller -psykose har tatt sitt eget liv. Vi trekker også inn erfaringer fra en rekke tilsynssaker knyttet til selvmordsproblematikk ved depresjon generelt, sier jordmor Lise Lotte Stenersen og psykiatrisk sykepleier Jon Ragnar Skotte. Begge er seniorrådgivere i Helsetilsynet.
Faresignaler som ikke fanges ikke opp
I sin gjennomgang fant Helsetilsynet flere faresignaler som ikke alltid ble fanget opp: Sterk angst, panikk, søvnløshet, håpløshet og tydelig fall i funksjon kan bli tolket som vanlige reaksjoner etter fødsel.
– Vil dere si at graviditet er en økt risikofaktor for alvorlig depresjon hos kvinner?
– Svangerskap er ikke i seg selv en risikofaktor, men hormonelle endringer og lite søvn kan gi en økt sårbarhet hos enkelte. Tidligere psykisk sykdom, særlig bipolar lidelse eller fødselsdepresjon, øker risikoen for fødselsdepresjon, svarer de to.
De peker også på at kvinner kan skjule hvor dårlige de er. Derfor bør helsepersonell ikke bare spørre om selvmordstanker, men vurdere hele situasjonen.
Var i behandling da det gikk galt
– I hvor mange av sakene hadde kvinnen eller de pårørende varslet helsetjenesten om alvorlige symptomer før det gikk galt? Hva skjedde med disse varslene?
– I alle tilsynssakene var kvinnen i et behandlingsforløp etter at de selv, eller via pårørende, hadde kontaktet helsetjenestene, svarer Skotte og Stenersen.
De minner om at pårørende kan sitte med viktig informasjon. De kan se at kvinnen sover mindre, fungerer dårligere eller oppfører seg annerledes.
I flere saker hadde familien meldt fra om slike endringer uten at det førte til en bredere vurdering.
Helsetilsynet fant også problemer når flere tjenester var involvert. I flere saker var det familien selv som måtte sørge for at informasjon kom frem til fastlege, helsestasjon, legevakt eller psykisk helsevern.
Fødselsdepresjon krever handling
Fødselspsykose er sjelden, men kan utvikle seg raskt. Tilstanden krever øyeblikkelig hjelp og innleggelse. Helsetilsynet mener derfor helsepersonell må reagere raskt når symptomene blir sterkere, og når pårørende sier at noe er alvorlig galt.
– I rapporten nevner dere at «det glipper» mellom tjenestene: Hvor skjer svikten oftest?
– På tvers av tilsynssakene er det flere forhold som går igjen: I vår rapport til Helsedirektoratet har vi pekt på følgende:
- Alvorlige symptomer blir tolket som normale barselreaksjoner eller lettere psykiske plager.
- Kvinner med behov for rask igangsetting og intensivering av behandling blir ikke alltid fanget opp tidsnok.
- Pårørendes bekymringer blir ikke systematisk innhentet eller vektlagt.
- Ansvaret mellom kommunale tjenester, fastlege og spesialisthelsetjeneste er uklart.
- Viktig informasjon deles ikke godt nok mellom tjenestene.
Tør ikke si at liv kunne vært reddet
– Mener dere liv kunne vært reddet?
– Det er ikke mulig å svare et klart ja eller nei på dette, sier de to.
De peker på at selvmord ikke sikkert kan predikeres for enkeltpasienter, men til en viss grad forebygges.
– Vi vet at ubehandlet alvorlig depresjon og fødselspsykose er forbundet med økt selvmordsfare. For å forebygge selvmord når mor viser tegn på alvorlig depresjon eller psykose i barseltid, vil rask og god helsehjelp være av avgjørende betydning for prognosen, sier jordmor Lise Lotte Stenersen, og legger til:
– Tilstanden kan forverres raskt, og god utredning og behandling på rett behandlingsnivå må antas å redusere faren for at pasienten tar livet sitt.
«Alle» må på ballen
Stenersen og Skotte sier at ved alvorlig psykisk sykdom etter fødsel, vil behandlingsansvaret som regel ligge i spesialisthelsetjenesten.
– Samtidig er det avgjørende at alle involverte tjenester tar ansvar for gode og trygge overganger i behandlingen, for eksempel i overgang fra oppfølging hos fastlege til å videre behandling i spesialisthelsetjenesten. Tilsynserfaringene våre viser at svikt ofte oppstår når ansvaret er uklart eller kommunikasjonen mellom tjenestene ikke fungerer godt nok, sier de.
De mener derfor god dialog mellom pasienten, helsestasjonen, fastlegen og spesialisthelsetjenesten, er viktig.
– Taushetsplikten skal ikke hindre nødvendig samarbeid om pasienten. Likevel ser vi at det noen ganger vises til taushetsplikt i situasjoner der det egentlig er manglende samhandling som er problemet, sier Skotte.
Endringer må til
– Hva mener dere konkret må endres?
– I høringssvaret til den nasjonale faglige retningslinjen for barselomsorgen pekte vi på at fødselsdepresjon og fødselspsykose var mangelfullt omtalt i retningslinjene. Det er spesielt behov for mer kunnskap om selvmordsfare og faresignaler, tydeligere oppfølging av familier i sårbare situasjoner og større oppmerksomhet på pårørendes rolle, sier Stenersen.
– Det er også viktig å få frem betydningen av tilstrekkelig kompetanse i barselavdelingene, på hjemmebesøk og tidlig oppfølging etter fødsel, legger skotte til.
Helsetilsynet håper rapporten og innspillene vil få en tydeligere plass i oppdatert faglig retningslinje som kommer senere i høst.
Tilbudet til kvinner og familier varierer. Helsetilsynet mener organisering av helsehjelpen til denne pasientgruppen er i liten grad er systematisert.
– Det finnes ikke føringer for hvordan kvinnene skal følges opp videre og av hvem, og det er geografiske ulikheter med tanke på kompetanse om disse tilstandene og hvilken behandling pasientene bør tilbys, legger de til.





















0 Kommentarer