Hopp til hovedinnhold
Nasjonal satsing:

Sykepleier Ida lærer barn å svelge tabletter

bilde av barnesykepleier ida bakke

Synes du det er vanskelig å få barn til å svelge tabletter? Her er barnesykepleier Ida Chutko Bakkes løsning.

Barnesykepleier Ida Chutko Bakke deltar i pilotprosjektet Tablett-trening, som skal lære barn å svelge tabletter gjennom lek og øvelse, uten tvang.

Bak satsingen står Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn og Sykehusapotekene.

Fem sykehus deltar i prosjektet: St. Olavs hospital, Sykehuset Østfold, Haugesund sjukehus, Haukeland universitetssjukehus og Oslo universitetssykehus.

Bakke arbeider i akuttmottaket for barn ved St. Olavs hospital i Trondheim. Hun ble utdannet sykepleier i 2016, tok videreutdanning i barnesykepleie i 2021 og har ti års erfaring fra sykehuset.

Unngår tvang

Bakke forteller at mange barn synes det er vanskelig å svelge tabletter.

– Det er dessverre sånn at det tidvis må utøves noe tvang for å få i barn medisiner. Det er få medisiner som smaker godt.

Når barn ikke klarer å svelge tabletter, blir de ofte knust og blandet i yoghurt eller syltetøy, forteller Bakke.

– Da får man kanskje ikke helt det opptaket i kroppen som man ønsker, og i tillegg smaker det ofte vondt.

– Det kan også bli dårlig etterlevelse hvis du har en antibiotikamikstur som foreldrene sliter med å få i barnet fordi den smaker vondt. Barna spytter den ut igjen, og det blir mange kjipe situasjoner rundt det, mener Bakke.

En forutsetning for å trene på tabletter er at dosen pasienten skal ha, faktisk går an å få som tablett. Noen legemidler må doseres så nøyaktig at man ikke kan gi en hel eller halv tablett. Da vil mikstur fremdeles være et godt alternativ i enkelte tilfeller. 

– Jeg opplever ikke at mange blir overrasket over at man faktisk kan lære seg å svelge tabletter, men jeg har opplevd at folk blir overrasket over at det nå finnes et tilbud for å lære barn å svelge tabletter. Vi trener barn på så mye annet som har med behandling å gjøre, men tabletter har på en måte blitt glemt. Nå ønsker vi å gi barna muligheten til å mestre dette også, sier Bakke.

På St. Olavs hospital har prosjektgruppen vært ledet av overlege Åsne Myklebust, sammen med farmasøytene Marthe Svenning og Kajsa Rinstad.

Rinstad har fått opplæring i Oslo og hatt ansvar for å starte opplæringen av andre ansatte i Trondheim.

– Det er farmasøytene som har hatt opplæring på flest barn, og som sitter med mest erfaring fra oss i Trondheim, sier Bakke.

bilde av prosjektgruppen i tablett-treningen på st. olav

Øver med kakestrø og pastiller

Barna begynner med kakestrø og går gradvis over til større pastiller. Slik kan de øve på å svelge uten å bruke medisiner.

– Vi ønsker at barna skal oppleve kontroll og trygghet. Det viktigste er ikke hvor raskt de lærer, men at de får tro på at dette er noe de kan få til.

– Har du hatt situasjoner der det rett og slett ikke har gått, og hva gjør du da?

– De kan være nyoperert og ha smerter – eller ha vært utsatt for et traume eller en ulykke som gjør at de ikke orker. De kan være kvalme på grunn av medisinsk behandling eller ha feber.

– Da må man kanskje avbryte seansen fordi barnet ikke orker mer, forteller Bakke. 

Barna drikker også mye vann under treningen.

– Vi drikker en del vann når vi trener, og noen kan bli litt kvalme fordi magen blir så full.

Hver treningsøkt varer i rundt 20 minutter. For de yngste barna kan det være lenge å holde konsentrasjonen, og noen trenger flere økter.

– Det kan være en utfordring å holde på barnest konsentrasjon.

Viktig med riktig flaske

– Hva er trikset?

– Det er at opplæringen er lekinspirert, fri for tvang, og at de drikker av en flaske som er egnet, i stedet for av et vanlig vannglass.

– Det handler om å få munnen tett rundt tuten og få en slags «flush» nedover når man tar tre store slurker uten å sette ned flasken. Hvis du drikker av en kopp, blir det ikke noe vakuum, og det er kjempevanskelig. Da glir vannet bare forbi, mens tabletten ligger igjen på tunga.

Bakke trekker fram flasker med tykke sugerør.

Lenger ned i saken viser en tegneserie hvordan barna kan øve på teknikken.

– Er foreldrene med på treningen?

– Det er jo ikke alle barn som ønsker å være alene med helsepersonell. Noen må ha mamma eller pappa der, så vi har gjort begge deler, sier Bakke.

– Hvorfor har man ikke gjort dette før, man har jo lært barn å bruke insulin og inhalatorer tidligere?

– Jeg tror nok vi som samfunn har endret oss, fra å si: «Å nei, stakkars, lille deg, du vil ikke. Nei, da skal du få slippe.» For 15–20 år siden var det mer: «Nei, du vil ikke, men du skal.» 

Og fortsetter:

– Det gjelder selvfølgelig ikke alle. Men jeg tror noe av det handler om at vi kanskje har vært litt for snille med å stille krav til barna.

Barn helt ned i fire–femårsalderen kan lære teknikken. Det finnes ingen øvre aldersgrense.

– Det egner seg for voksne også. 

En del av metoden er at sykepleieren eller den som leder treningen, øver sammen med barnet.

Kan slippe sonde og dra tidligere hjem

– Sparer dere tid på dette?

– Hvis barnet klarer å ta en tablett, kan det være veldig gunstig. Da slipper man kanskje intravenøs behandling. Kanskje kan noen også slippe ernæringssonde hvis den bare er lagt ned for å gi medisiner.

– Det kan gjøre situasjonen bedre for familien og pasienten selv. Kanskje kan de reise hjem tidligere, sier Bakke.

Tabletter mer tilgjengelige

Tabletter kan også være enklere å få tak i enn flytende medisiner, ifølge Bakke.

– Så er det også mye enklere å få tak i tabletter. Det er hyllevare på alle apotek. Med miksturer er det mye leveringsproblemer, og de er veldig dyre.

– Er det ofte leveringsproblemer?

– Ja, støtt og stadig i pasientsituasjoner. Legen kan ha skrevet en resept, og så ringer apoteket og sier: «Hei, den har vi ikke. Det er leveringsproblemer. Få legen til å skrive ut noe annet.» 

Det skjer veldig hyppig, ifølge barnesykepleieren.

– Når det gjelder antibiotika, kan man kanskje også få noe som er mer spesifikt rettet mot akkurat det barnet trenger, i stedet for å gi en veldig bredspektret mikstur.

bilde av cathrine kjdbly-høie og alice mccloskey

Oppdaget tablett-trening i England

Alle prosjekter har en ildsjel. Cathrine Kjeldby-Høie er klinisk barnefarmasøyt og ansatt på Sykehusapoteket i Oslo. Det er hun som startet og leder det nasjonale prosjektet. 

– Jeg hørte om KidzMed Pill School første gang for kanskje 15 år siden, da jeg var på en konferanse i England, men da var det relativt nytt. Under et hospiteringsopphold på et barnesykehus i London for tre år siden fikk jeg litt mer innblikk i det, og i fjor følte jeg tiden var inne for å ta konseptet til Norge, forteller hun.

Nå samarbeider Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn og Sykehusapotekene HF om å innføre metoden på norske sykehus.

– Prosjektet startet i november i fjor, da en farmasøyt og en lege fra KidzMed-gruppen kom over til Oslo for å lære opp representanter fra pilotsykehusene OUS, Haugesund, Haukeland og Kalnes. 

St. Olavs hospital kom med i august 2026.

Den 27. oktober skal tilbudet lanseres nasjonalt på kompetansenettverkets årlige seminar. Målet er at alle de 20 norske sykehusene med barneavdeling etter hvert skal kunne tilby tablett-trening.

Også voksne strever med tabletter

Det er ikke bare barn som har problemer med å svelge tabletter.

Kjeldby-Høie viser til forskning som tyder på at mellom 10 og 50 prosent av voksne pasienter opplever slike vansker. Anslagene varierer mellom studiene.

Arbeidet med å gjøre metoden tilgjengelig er allerede i gang.

– Det jobbes med å finne løsninger for primærhelsetjenesten og innlemming av konseptet på de ulike helseutdanningene, skriver hun i en e-post.

Foreløpig tilbys treningen bare til barn med normal svelgefunksjon.

Tegneserie forklarer metoden

bilde av materiell laget til prosjeket tablett-trening 1
bilde av materiell laget til prosjeket tablett-trening 2
Fakta
Legemiddelbruk hos barn og unge

Fra Folkehelseinstituttets folkehelserapport, juni 2026:

  • I 2025 fikk 54 prosent av barn og unge mellom 0 og 19 år minst ett legemiddel på resept.
  • Antibiotika, legemidler mot astma og allergi og hormonell prevensjon blant unge kvinner er blant de vanligste reseptbelagte legemidlene.
  • Legemiddelbruken blant barn og unge var lenge stabil, men har økt siden 2020. Utviklingen henger blant annet sammen med endringer i bruken av antibiotika og legemidler mot psykiske lidelser.
  • Før pandemien gikk antibiotikabruken jevnt ned. Målrettede tiltak, bedre retningslinjer og økt bevissthet blant foreldre og helsepersonell bidro til nedgangen.
  • Under pandemien falt antibiotikabruken til et historisk lavt nivå. Mindre smitte, nedstengninger og færre luftveisinfeksjoner blant barn var viktige årsaker.
  • Etter pandemien økte antibiotikabruken igjen fram til 2024. I 2025 gikk den ned.
  • Samtidig har flere barn og unge brukt legemidler mot psykiske lidelser, blant annet medisiner mot ADHD, depresjon og søvnvansker.

Kilde: FHI

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse

Quiz

Annonse
Annonse